Gracias a la vida!

Violeta del Carmen Parra Sandoval var en chilensk folkesangerske, singer/songwriter og kunstner. Hun anses å ha vært Chiles viktigste folklore-musiker og grunnlegger av Nueva Canción-bevegelsen. Hennes innflytelse var betydelig. En av hennes mest kjente sanger er "Gracias a la vida" ("Jeg vil takke livet"- også fremført på svensk ved Arja saijonmaa) I tillegg til Violetta Parras egen fremførelse anbefales også Mercedes Sosa`s tolkning). Violetta Parra tok sitt eget liv 5. februar 1967.

 
 
 

tekst: Violeta Parra/Brita Åhman
sang: Arja Saijonmaa


 

Jag vill tacka livet

Jag vill tacka livet
Som gett mig så mycket
Det gav mig två ögon 
Och när jag dom öppnar
Kan jag klart urskilja det svarta från det vita
Och högt däruppe himlens mantel strödd med stjärnor
I mängden människor, den Som jag älskar
---------------------------------------------------
Jag vill tacka livet
Som gett mig så mycket
De har gett mig hörsel
Som i all sin vidhet
Fångar natten och dagen
Syrsor och småfåglar
Turbiner, hammare, ett hund skall och ett ös regn
Och röstens ömhet hos den som jag älskar
---------------------------------------------------
Jag vill tacka livet
Som gett mig så mycket 
Det har gett mig ljudet
Och hela alfabetet
Så att jag fick orden
För tankarna jag tänker
Moder, vän och broder
Ljuset som upplyser
Den karja väg min älsklings själ ska Vandra
-------------------------------------------------
Jag vill tacka livet
Som gett mig så mycket
Det gav mig lång vandring
För så trötta fötter
Jag gick genom städer
Genom djupa vatten
Över stränder, berg, i Öknar och på slätt land
Hem till ditt hus och dina Gröna ängar
--------------------------------------------------
Jag vill tacka livet
Som gett mig så mycket
Det har gav mig ett hjärta
Som i grunden darrar
När jag ser på frukten av det hjärnan skapar
Och det goda så långt borta från det onda
När jag ser in i dina klara ögon
---------------------------------------------------
Jag vill tacka livet
Som gett mig så mycket
Det har gett mig skrattet 
Det har gett mig smärtan
Så att jag kan skilja lyckan ifrån sorgen
Dom två ting som skapar alla mina sånger
---------------------------------------------------
Och mina sånger som är era sånger
Och alla sånger som är samma sånger
Och mina sånger som era sånger
Och alla sånger som är sanna

OM Violeta Parra

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Violeta Parra
Parra01f.PNG
Født 4. oktober 1917
Biobío
Død 5. februar 1967 (49 år)
Santiago
Søsken  
6 oppføringer
Barn Isabel Parra, Ángel Parra
Beskjeftigelse  
7 oppføringer
Nasjonalitet Chile

Violeta del Carmen Parra Sandoval (født 4. oktober 1917 i San Carlos i Biobío-regionen i sørlige Chile, død 5. februar 1967 i Santiago) var en chilensk folkesangerske, singer/songwriter og kunstner. Hun anses å ha vært Chiles viktigste folklore-musiker og grunnlegger av Nueva Canción-bevegelsen. Hennes innflytelse var betydelig.

Liv og virke

Bakgrunn, barndom, ungdom

Violeta Parra var datter av Nicanor Parra og Clarisa Sandoval. Parra begynte å spille gitar som 9-åring, og som 12-åring komponerte hun sine første melodier. På grunn av økonomiske problemer og farens død flyttet hun som 15-åring til Santiago de Chile innbudt av sin bror Nicanor.

Musikalsk karriere

Ved siden av skolegangen dannet hun en folkloreduo, «Las hermanas Parras», med søsteren Hilda, og opptrådte på barer og mindre steder.

På slutten av 1950-tallet spilte de inn «El Caleuche», «La cueca del payaso» og «La viudita» som fikk en viss fremgang. I år 1953 spelte Parra inn «Casamiento de negros» og «Qué pena siente el alma». Hun fikk pris som årets folklorist og ble innbudt til 1955 års Verdsungdomsfestival i Warszawa i Polen. Violeta besøkte Sovjetunionen og andre land som Frankrike der hun spiller inn «Guitare et Chant: Chants et Danses du Chili», som var hennes første egne grammofonplate.

Hun fikk to barn, som også de var betydningsfulle for Nueva Canción Chilena: Isabel Parra, føst 1939, og Ángel Parra, født 1943. De startet musikkcaféen Peña de los Parra med musikcaféene i Paris som forbilde.

I Europa

Mellom 1961 og 1965 bodde Parra i Frankrike og fortsatte med artistkarrieren. Sveitsisk fjernsyn laget en dokumentar om henne, som idag er en av de få filmede sekvenser av Violeta Parra som fortsatt finnesr. Hennes produksjon fortsatte med «Miren cómo sonríen», «Qué dirá el santo padre», «Arauco tiene una pena» og «Según el favor del viento» som ble meget fremgangsrike og senere sammen med andre sanger skulle komme å utgjøre grunnen for Nueva Canción-bevegelsen.

I år 1965 vendte Parra tilbake til Chile for å sammen med Víctor Jara, Patricio Manns og sine barn danne et folkloresentrum, Peña de los Parra. Mottagelsen av senteret ble ikke den fremgang hadde håpet på. Hun spilte kort deretter inn albumet kalt «Las últimas composiciones» som inneholder stykker som «Gracias a la vida» og «Run Run se fue pa'l Norte».

Den 5. februar 1967 begikk hun selvmord, 49 år gammel.

Hennes mest kjente sang, både i Norden og internasjonalt, er Gracias a la vida, som i Sverige og Norge er blitt kjent som «Jag vill tacka livet» innspilt med Arja Saijonmaa.

Referanser

 

Litteratur

  • Patricio Manns: Violeta Parra, Ediciones Jucar, 1978, ISBN 84-334-2034-8
  • Albrecht Moreno: Violeta Parra and 'La Nueva Canción Chilena.' i: Studies in Latin American Popular Culture 5 (1986): 10826.
  • Angél Parra: Violeta se fue a los cielos Verlag Catalonia, 2006, ISBN 978-9568303358.
  • Omar Saavedra Santis: Die Schönheit einer Hässlichen : Violeta Parra, 40 Jahre nach ihrem Tod; eine Verbeugung. I: ila. Zeitschrift der Informationsstelle Lateinamerika, 2007, Oktober, S. 4953
  • Fernando Saez Garcia: La Vida Intranquila: Violeta Parra Biografia Esencial (Taschenbuch), Verlag Sudamericana, 2001, ISBN 956-262-092-1


 

WAWES

"Min lengtan er e en ocean"...

 

 

 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 


 
 
 


 


 


 

TRØST! (TIL DEG SOM VIL GI OPP)

Her er litt musikk og ord til legedom og trøst. Litt varme for frosne sjeler. Et lite lys i mørket. Det er mange som har det vondt og sliter også i vårt samfunn. Verden generelt kan være et vondt sted. Så mye urettferdighet, ondskap, kynisme- det meste sprunget ut av egoisme: De som gjør vondt ut fra egoistiske begjær etter makt, penger, selvisk behovstilfredsstillelse, tanker om at de selv er mer verdt enn andre, og De som lar det skje og så inderlig vel tåler den urett som ikke rammer dem selv og gjør så lite for å avhjelpe nøden.

GIVE PEACE AND HEALING A CHANCE:

 

 
Når man er ung kan livet føles uendelig langt, og om man er deprimert og har det dårlig kan man tenke at det alltid skal være sånn og tenke at man ikke orker å holde ut til man er 80 og få tanker om å ta sitt eget liv. "Been there, tried to do that", men selv om det har tatt tid og vært mange tunge år, kan jeg love: Det blir bedre! Når man er 50 som meg har man tilbakelagt det meste av livet og da ser man at livet ikke er så langt likevel. Tid er en relativ sak. Når man er barn står tiden omtrent stille, i november synes man det er en evighet til julaften, og med barnets perspektiv føles det som det er hundre år til det blir sommer igjen for barnet er så tilstede i øyeblikket her og nå.
 
Når man er deprimert er man også veldig i øyeblikket og man er pessimistisk, for man har det så vondt og syns det er vanskelig å holde ut, og en livssituasjon kan synes så fastlåst og håpløst. Men tenk deg om, for livet i verden er så kort i et større perspektiv, du har så mange flere muligheter enn du tror, så mye kan skje, og man oppdager nye ting etterhvert, får innsikt og modnes. Somme tider har jeg blitt overrasket når Gud- eller livet selv, har ført meg til "grønne enger og oaser i ørkenen" jeg ikke visste fantes. Sånn kan livet bli en saga og et eventyr. Gled deg over de små tingene underveis, verdsett det du har her og nå, ikke sett deg urealistiske mål men minst heller ikke troen på deg selv. Om du har lav selvfølelse trenger den ikke være realistisk, kanhende ser andre deg som flinkere, penere, bedre enn du gjør selv- og selvfølelse og selvbilde er ikke bare noe som handler om kropp og utseende, det handler like mye om å bygge selvtillit både i relasjoner og ved mestring. Med årene blir du tryggere på deg selv, du får en mer stabil selvfølelse som ikke svinger opp og ned avhengig av kiloer og "likes". Og om man med tid, kjærlighet, omtanke, samhandling/kommunikasjon klarer å etablere og bygge stabile relasjoner/vennskap kan man også på en helt annen måte tåle at ikke alle liker en. Man blir mindre sårbar når man har et godt sikkerhetsnett. Om du føler deg ensom, venneløs og alene skal du heller ikke fortvile- det kan være mange flere enn du tror som gjerne vil bli kjent med en som deg, liker deg og er glad i deg- gi dem en sjans.
 
Noen ganger har jeg som sliter med alvorlig ptsd det innimellom stadig så vondt at jeg mens traumeriene står på kan ha mest lyst til å dø, men da tenker jeg på det som uansett er godt i livet mitt, og på de som står rundt meg, venner og familie- selv katten min, og kjenner også ved min katolske tro en moralsk plikt til å leve, holde ut til det blir bedre igjen- for jeg vet det kommer solskinn etter regn, og at mørket som ligger over meg iblandt vil fordrives av solskinn igjen om jeg bare holder ut. Vil du ta ditt eget liv? Alt er bedre enn det, hva enn du sliter med i livet finnes det som regel en annen utvei, en løsning, en mulighet du ikke har sett. Heller enn å hoppe fra en bro vil jeg omså oppfordre deg til å gjøre en radikal livsendring du aldri har våget før- legge ut på en reise, se og oppleve noe nytt- evnt bryte ut av vanskelige relasjoner- bytte jobb, flytte heller en å ta ditt eget liv, selv om man iht "boka" ikke bør ta store avgjørelser når man er deprimert- for da er man ofte fatalistisk- men psykiatri er ikke alltid løsningen og antidepressiva kan man også få av sin fastlege.
 
Har man reelle problemer i livet bidrar ikke psykiatrien alltid med så mye når det gjelder det- de er mer opptatt av å "behandle deg"- men man kan ikke behandle bort "an unsolvabal life" selv om en god psykolog kanskje kan hjelpe deg å sortere tankene, se ting klarere, tenke på en ny og bedre- mer konstuktiv måte (kognitiv psykologi). Ideelt skal ikke en psykolog med en god humanistisk etisk innstilling ta en for dominerende rolle, overstyre deg og regulere ditt liv, men heller være en katalysator, en hjelper som hjelper Deg som hovedpersonen i eget liv så du kan nå Dine mål, realisere deg selv og leve ditt liv videre litt sterkere iht til de ønsker, interesser og normer Du Selv har. Du har et liv, og livet har utallige muligheter. Det er så mye du kan gjøre mens du lever, så mye å se og oppleve som døden setter en endelig slutt for. Livet i verden er tidsbegrenset, døden setter et punktum- da er det finale og teppefall- etterpå kommer evigheten. Bruk det livet du har, ikke stopp på halvveien, ikke smett ut livets bakdør, men gå hele veien, lev livet- bruk den tida du har og ta den tiden du trenger- Men IKKE GI OPP!


 

DET ER ALLTID NOEN SMÅ TING Å VÆRE GLAD FOR, OGSÅ I EN GRÅ HVERDAG OG I EN MØRK, KALD NATT:

 
 
 
 
LØFT BLIKKET! DU HAR FLERE MULIGHETER ENN DU TROR, SELV NÅR TING SER HÅPLØST MØRKT UT, OG ET STYKKE LENGER FRAMME PÅ EN VEI SOM NÅ ER TUNG Å GÅ DER DU FØLER DEG ALENE OG OVERMANNET AV MØRKE, KAN DET KOMME EN DAG DER VEIEN VIDER SEG UT HVOR SOLEN BRYTER GJENNOM SKYDEKKET OVER EN GRØNN BLOMSTERENG, DER DU IKKE LENGER ER ALENE MEN OMGITT AV GODE VENNER OG FÅR OPPLEVE GODE TING DU IKKE VISSTE FANTES, SÅ IKKE GI OPP OG IKKE FORLAT LIVSVEIEN MEN GÅ DEN LIVET UT! DET VIL IKKE ALLITID VÆRE SLIK DET ER NÅ! BARE DEN SOM LEVER FÅR SE OG OPPLEVE DET SOM SKJULER SEG BAK NESTE SVING, OG DU KAN LÆRE NOE UNDERVEIS BÅDE AV GODE OG VONDE ERFARINGER! JEG TROR AT MENNESKET BÆRER I SEG ET POTENSIALE TIL ENDRING, VEKST OG UTVIKLING SÅ OG SI HELE LIVET! OGSÅ VONDE TING, SYKDOM OG MOTGANG KAN GI PERSONLIG VEKST OM DU IKKE LAR DET KNEKKE DEG!
 
 
DONT LOWER YOURSELF! KANSKJE ER DET IKKE DEG DET ER NOE GALT MED?
 
WHY WORRY? (DIRE STRAITS) :
 


 
 
 
KJÆRLIGHET GJØR AT VI KAN TÅLE Å BÆRE MER:
 
 
HE AIENT HEAVY- HE`S MY BROTHER:
 


 
Å HA EN VENN, OM SÅ EN ENESTE BÆRENDE RELASJON OG Å PRØVE Å VERDSETTE DE SMÅ TINGENE OG SKAPE EN MENING SELV I DE MEST HÅPLØSE SITUASJONER ER NOE AV DET SOM GJØR AT MAN KAN KLAMRE SEG TIL LIVET SELV UNDER VANSKELIGE OMSTENDIGHETER. TRO, HÅP OG KJÆRLIGHET- DET ER DET DET HANDLER OM, OG Å ELSKE HAR EN VERDI I SEG SELV OG KAN VÆRE EN POSITIV TRANSFORMERENDE KRAFT SELV NÅR KJÆRLIGHETEN IKKE ER GJENGJELDT, JA SELV OM DEN MAN ELSKER ER OND OG SLETT IKKE VERDT SLIK KJÆRLIGHET. OM KJÆRLIGHETEN IKKE GJØR NOE MED OG BEVEGER DEN MAN ELSKER, GJØR DEN LIKEFULLT NOE MED EN SELV OG KAN BIDRA TIL VEKST OM MAN EVNER Å OVERVINNE DET DESTRUKTIVE I SMERTEN DET OGSÅ KAN INNEBÆRE Å ELSKE!
 
VERDSETT OG TA VARE PÅ DE MENNESKENE DU HAR RUNDT DEG, OG OM DU FØLER DEG UELSKET OG ENSOM SÅ HUSK AT DET ER MANGE SOM KAN TRENGE EN VENN SOM DEG. OM MAN FLYTTER FOKUS FRA SEG SELV UTOVER MOT ANDRE MENNESKER KAN MAN FÅ DET BEDRE SELV. HOLD OM OG HOLD AV, VÆR NOE FOR ANDRE OG LA ANDRE VÆRE NOE FOR DEG! OM DU ENGASJERER DEG FOR ANDRE OG ÅPNER DEG FOR LIVET MED ET VARMT HJERTE KAN DU FINNE UNGDOMSKILDEN VED DET! VERDSETT DEN LIVSÅNDEN SOM FINNES I DEG OG IKKE UTSLUKK DEN. HOLD FLAMMEN LEVENDE OG SLUKK HELLER IKKE EN RYKENDE VEKE! SÅ LENGE DET ER LIV ER DET HÅP! OG DET FINNES ET HÅP SELV NÅR HÅPET BLIR BRUTT! LA DEG REISE OPP! DET ER NOEN SOM HAR VÆRT PÅ DET MØRKE PUNKTET HVOR DU KANSKJE ER NÅ FØR DEG. DU ER IKKE SÅ ALENE SOM DU TROR. LYTT TIL STILLHETEN! OM DU IKKE KAN TENKE DEG FRAM TIL ET SVAR- VÆR STILLE OG LYTT!
 
 
YOU RAISE ME UP- JOSH GROBAN:
 


YOU RAISE ME UP!

When I am down, and, oh, my soul, so weary
When troubles come, and my heart burdened be
Then, I am still and wait here in the silence
Until you come and sit awhile with me

 
You raise me up, so I can stand on mountains
You raise me up to walk on stormy seas
I am strong when I am on your shoulders
You raise me up to more than I can be
 
Låtskrivere: Brendan Graham / Rolf Lovland
 
 
GODE ØNSKER! UNGDOMMELIG LIVSGLEDE KJENNER INGEN ALDER, IT`S AN ATTITUDE!:
 
 
FOREVER YOUNG (BOB DYLAN):
 


 
 
IKKE DØM DEG SELV FOR HARD! ALLE FEILER INNIMELLOM OG INGEN KAN LØFTE SEG SELV OPP ETTER HÅRET. VI ER BARE MENNESKER, OG MENNESKER FLEST ER IMPERFECTE, FEILBARLIGE SKAPNINGER OG SELV DEN BESTE FORSTAND KAN TA FEIL! NOEN GANGER BLIR VI SVIKTET AV ANDRE, ANDRE GANGER ER DET VI SELV SOM SVIKTER. TILGIVELSE, NÅDE OG FORSONING KAN LEGE MYE, OG DET ER VIKTIG OGSÅ Å KUNNE ERKJENNE OG VEDGÅ EGNE SYNDER, FEIL OG SVIK OG STADIG OGSÅ IKKE BARE BE OM TILGIVELSE MEN OGSÅ Å KUNNE TILGI SEG SELV! HUSK Å VERDSETTE DE SOM ER GLAD I DEG SELV NÅR DU HAR SVIKTET OG GJORT DEM ONDT, SOM STADIG STÅR VED DEG IKKE BARE PÅ GRUNN AV MEN NOEN GANGER VEL SÅ MYE PÅ TROSS AV!
 
 
KYRIE- BJØRN EIDSVÅG:
 


 
 
 
WHAT THE WORLD NEEDS NOW IS LOVE! LOVE`S THE ONLY THING THAT THERE`S JUST TO LITTLE OF...
 


 
 
 
 
HUSK Å ELSKE DEG SELV OGSÅ SOM DET UNIKE MENNESKET DU ER! IKKE SAMMENLIGN DEG MED ANDRE, IKKE PRØV Å VÆRE "SOM ALLE ANDRE". ORIGINALER ER MER VERDIFULLE ENN BLÅKOPIER. BE THE GENUIN YOU- IKKE EN DÅRLIG ETTERLIGNING AV ANDRE!
BYGG BROER, IKKE MURER!
 
GUD FINNES OG DEN KJÆRLIGHETSKRAFTEN SOM UTGÅR FRA HAM ER STERKERE ENN DØDEN! GI HAM EN SJANS TIL Å HJELPE DEG, OMSÅ BARE EN LITEN ÅPNING! JEG ROPTE FRA DYPET DA JEG VAR I STOR NØD TIL MIN BARNDOMS GUD: "GUD HVIS DU FINNES, MÅ DU HJELPE MEG NÅ!" HAN HAR KOMMET MEG TIL HJELP MED SIN KJÆRLIGHET OG OMSORG, MEN TING TAR TID, OG VI KAN IKKE BARE BE, VI MÅ GJØRE NOE SELV OGSÅ! GI IALLFALL LIVET EN SJANS! ENSOM? IKKE SITT ALENE, SØK FLOKK! BE NOEN PÅ BESØK, DET ER MANGE SOM ER ENSOMME. SØKER DU SAMMEN MED ANDRE ENSOMME ER DERE IKKE ALENE! SNAKK MED NOEN, IKKE BÆR ALT ALENE. DET FINNES NOEN SOM KAN LETTE LITT AV BØRA DI, OG JESUS ER DEN MAN ALLTID KAN KOMME TIL OGSÅ NÅR MENNESKER SVIKTER, NÅR MAN STÅR ALENE OG ER BORTENFOR MENNESKELIG HJELP!
 

 

DU SER HAM IKKE, MEN GUD ER KANSKJE NÆRMERE ENN DU TROR:

Jeg hadde en alvorlig krise nå nylig der jeg fikk en traumereaktivering med en sterk affektiv reaksjon- angst og fortvilelse. Isteden for psykiatri var det en god venn som er prest som kom meg til hjelp og han og hans barn- ikke minst hans multifunksjonshemmede datter ga meg den beste terapi da han heller enn å kjøre meg på legevakten med de suicidale tankene jeg da hadde etter å ha fått det motsatte av "hjelp" for mine traumer ved dps jeg selv ba om henvisning til- litt absurd i grunne siden mine verste traumer ble påført under min daværende psykologs "maktregime" og dominans- altså i psykiatrien tok meg med ut til Vitengården på Jæren hvor vi hilste på dyrene og jeg fikk særlig god kontakt med hans funksjonshemmede datter som jeg bl.a hoppet i høyet med. Jeg er agronom og det gjorde meg så godt bare å komme inn i fjøset og hilse på sau, høns, gjess, kyllinger og ku igjen- det er jo så mitt element. Det ble et vendepunkt fra destruktiv/negativ tendens til positiv/konstruktiv løsningsorientering. En av de tingene jeg gjorde få dager sener var å ta kontakt med det lokale ridesenteret som ligger rett i nærheten av der jeg bor i Stavanger. Bare den første kvelden med noen timer i stallen og en liten ridetur i mørket fikk meg til å føle meg helt salig og jeg tenkte- "DETTE miljøet vil jeg være en del av, Her er jeg i mitt rette element. Hvorfor har jeg ikke gjort dette før!?". Livet kan ha mange "turning points" der det handler om hvilke valg vi gjør. Døden er imidlertid "the point of now return", og ingen vet med Sikkerhet hva som kommer etterpå. Når man først er død er det imidlertid for sent å angre på at man valgte døden fremfor livet- med de muligheter kun de levende har....

Ikveld har jeg vært og ridd igjen. Det fungerer på den ene siden som terapi og gir et positivt her-og-nå fokus hvor man må konsentrere seg helt og fult om det man gjør, hesten og instruktørene. Lærte en god del om fotarbeid og rideteknikk idag. Jeg har jobbet noe med hest i landbruk/skogsdrift tidligere (sist i 1989), men bortsett fra litt amatørmessig turridning og en ukes kurs ved Foss/Eikeland i Sandnes for sikkert minst 20 år siden har jeg aldri fått noen orntlig rideopplæring. Dertil brakk jeg i 1988 ryggen etter fall fra hest så jeg tar det forsiktig. Luna som er "min hest" er en snill fjordingshoppe, men hun er sta og egenrådig og en av de vanskeligste hestene å ri på den rideskolen, men det passer meg egentlig helt fint- for om jeg skal ri på egenhånd f.eks på ferier ved en senere anledning er det ikke sikkert det er en velskolert ridehest jeg får. Luna er forøvrig egentlig en kjørehest, men hun er selvfølgelig godt innridd uansett og en voksen dame, ingen unghest. Jeg koser meg i stallen, men merket ikveld at vil man lære å ri får man også jobbe litt og bruke sjenklene godt. Vi tok endel volter og øvde på kroppsstilling/tømme/"styreteknikk" i skritt og prøvde oss også på litt trav på innendørs ridebane. Vi mennesker har godt av å være sammen med husdyr og/eller kjæledyr. Jeg bor alene og det er mye kos og hygge med en katt som venter på meg når jeg kommer hjem. Vi trenger hverandre Pusi og jeg, og nå gleder jeg meg til å bounde med og opparbeide et tillitsforhold til Luna og ;-) Om du føler deg ensom- kanskje et kjæledyr kan være tingen? Bare les deg litt opp først ifht stell og hva som kreves av en katte/hundeier for det er et stort ansvar og du må regne med at både katt og hund iallfall blir 13-14 år. Min eldste katt døde i sitt 18-ende år, og da hadde veterinæren min nettopp vært hjemme hos en 22 år gammel katt!

HER ER JEG OG LUNA:

 

 



 


 
NÅ HAR JEG SAGT LITT, SÆRLIG TIL DE UNGE SOM SLITER MED LIVET, MEN KANSKJE DU ER GAMMEL? JEG VET AT DET ER MANGE ELDRE SOM SLITER MED DEPRESJON OG ENSOMHET, MEN SÅ LENGE DET ER LIV ER DET HÅP! ALDERDOMMEN ER EN DEL AV ET FULLSTENDIG LIVSLØP OG LIKESOM DEN HAR SINE PLAGER OG UTFORDRINGER HVOR MAN MÅ TILPASSE SEG, HAR DEN OGSÅ SINE EGNE KVALITETER. JEG TROR MENNESKET HAR ET POTENSIALE TIL VEKST, UTVIKLING OG ENDRING I POSITIV RETNING TIL SISTE SLUTT, SÅ OGSÅ EN NATURLIG DØDSPROSESS MED FORSONING MED LIVET OG DE NÆRMESTE ER EN VIKTIG DEL AV ET FULLEVD LIV, DERTIL ER DEN SISTE FASEN AV LIVET OGSÅ EN FORBEREDELSE PÅ DET SOM VENTER VED REISENS SLUTT, HVOR DET KANSKJE MELDER SEG NOEN EKSISTENSIELLE TANKER OM HVA SOM VENTER ETTER DØDEN, KANSKJE MED ET ÅPENT SPØRSMÅL TIL "EN UKJENT GUD". JEG KJENNER HAM! HAN FINNES OG DU KAN STOLE FULLSTENDIG PÅ HAM OG LEGGE DITT LIV I HENDENE PÅ HAM SOM ER HERRE OVER LIV OG DØD. OVERLAT DET TIL HAM OG LEV DET FULLT UT!
 


 
 
 
 
DET ER NATT HER NÅ, MEN PÅ DEN ANDRE SIDEN AV JORDEN ER DET ENDA DAG I VERDEN
ENDA
FINNES DET VAKRE, DET FRISKE, NATURLIGE
TINDRENDE BARNEØYNE
TRO
HÅP
KJÆRLIGHET
OG
SNART GRYR DET AV DAG!
OG SNART ER DET JUL.
DET ER BEDRE Å TENNE ET LYS
ENN Å FORBANNE
MØRKET!
 


 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 


 

KAPITALEN RULER I STAVANGER!

Mange likte Waynes coffeshop som lå i Arkaden i Stavanger ut mot Klubbgaten, og der var det alltid fullt av kunder uansett dag, og alt var fryd og gammen. En av hovedårsakene til at så mange likte seg her var at de som stod bak disken var så hyggelige og gjerne slo av en personlig prat med sine trofaste kunder. Waynes er en franchisekjede- innehaveren i Klubbgata var en godt voksen tyrkisk mann, og flere av hans sønner stod bak disken. Men så kom Starbucks og så et potensiale her og tilbød Arkaden mer i leie/muligens også et engangsbeløp om de fikk overta Waynes lokaler. Det hjalp ikke at vi faktisk var 3000 kunder som skrev under på at vi ville beholde Wayns, for "money rules" så snart var Waynes ute og Starbucks inne.

Starbucks "oppgraderte" interiøret, der det nå er vesentlig mørkere og vesentlig færre stoler. Stikk imot hva de hadde forestilt seg kapret de ikke Waynes kunder og det er stadig få som går dit selv om det nå er temmelig lenge siden de flyttet inn. Prisene er langt høyere, utvalget av mat er lang dårligere, og det er upersonlig og langt fra den gode stemningen som hersket det da den tyrkiske famlien pluss endel vanlige ansatte fra ulike land jobbet bak disken. Starbucks gjorde et fånyttes forsøk for å etablere et personlig forhold til sine kunder, men dette var ikke ekte kun et komersielt trekk, dertil meget mislykket, så de sluttet ganske fort å spørre etter og rope kundene opp med fornavn. På Barista finner du imidlertid ekte tyrkisk gjestfrihet!

Leieinntektene i Stavanger sentrum er skyhøye. Dersom kundene svikter de tidligere innrhaverne av Waynes coffeeshop er det det multinasjonale selskapet Starbukcs som vinner.

De tyrkiske sønnene til innehaveren av waynes er meget hyggelige gutter/menn med ekte, ærlig gjestfrihet, som man raskt etablerer et personlig kundeforhold til om man stikker innom Barista som de for en tid siden startet opp ved siden av hotellet nedenfor Steam kaffibar nesten rett ovenfor der Waynes, og nå Starbucks ligger i Arkadens første etasje i Klubbgata.

FOTO FRA VENSTRE: ØMER (31 ÅR)  OG FURKAN ØKAL (29 ÅR)

På Barista får du god kaffe til en rimelig pris og de har assortert utvalg. En "vanlig", stor kopp svart kaffe koster 25 kroner (fløtemelk/sukker er valgfritt inkludert i prisen). Påfyll koster 15 kroner og stamkunder får stemplingskort med hver tiende kopp gratis. På grunn av hotellet som ligger ved siden av der hotellets gjester spiser frokost på Barista, kan "vanlige" kunder også kjøpe en rimelig frokost- frokostbuffet med både varm og kald mat der man spiser så mye man vil. Barista har lang åpningstid fra tidlig morgen til langt utpå kvelden alle dager utenom lørdag om jeg husker rett. Barista drives som en famliebedrift som eies av faren mens det er to av sønnene som står for den daglige driften, hvor også en yngre bror hjelper til. De er alle hyggelige og imøtekommende. Familiens kvinner står så vidt jeg har skjønt for endel av renholdet, og det at det er en liten familiebedrift gir bare ekstra varm stemning. Barista har sitteplasser både inne og ute, og det er et fint sted å sitte i skyggen under en av parasollene når det er varmt om sommeren. Når det regner slås parasollene også opp. Ute er det selvfølgelig lov å røyke, men på kalde dager trekker de fleste inn.

Jeg har som stamkunde som alt hadde en god kunderelasjon til brødrene som står for den daglige driften helt uoppfordret og ubetalt tilbudt meg å gi dem litt "reklame" på bloggen min simpelthen fordi jeg liker dem og ønsker å gi dem min støtte og gjøre Waynes gamle kunder oppmerksom på at det er de samme folkene som drev Waynes som ble fortrengt fra Arkaden fordi Starbucks tilbød Arkaden høyere leie, som jo som kjent ligger generelt høyt i pris i Stavanger sentrum slik at man må ha en viss omsetning for at det skal være lønnsomt å drive virksomhet i Stavanger sentrum.

Gi disse hyggelige gutta en sjans! ;-)

Jeg oppforder alle til å legge kaffepausen til Barista neste gang du får lyst på en kaffitår når du er i Stavanger sentrum!

DEL GJERNE VIDERE PÅ FACEBOOK!

Nyanlegg hage- fase 2. 01.11.18

Da har eg rydda bort sommerblomstene og begynt på neste etappe i Lille Hiawatas hage som eg først gikk løs på med nyanlegg seint i fjor høst og videre utover våren. Planen er å lage et mer velordnet, organisert og ryddig fast anlegg med flere plantekasser, velordnede bed dekket med bark og steinganger mellom bed og plantekasser. Dette innebærer en god del arbeid med omplantninger og planeringsarbeid mm og eg håper å få gjort det meste i løpet av høsten/vinteren, noe som bør være godt mulig her i Sør-Vest hvor vi de senere år knapt har hatt frost og snø, men heller desto mer regn og telefri jord det aller meste av vinterhalvåret. Her er de første bildene eg har tatt etter å ha komt godt i gang med et par dagers jobbing. Men mye gjenstår enda og eg må få omplanta ferdig og satt blomsterløk i jorda før det evnt kommer frost. Så langt trur eg kun vi har hatt ei frostnatt så langt i år med så vidt under 0 grader. Wish me luck!

Her kommer det etter planen flere plantekasser og steinganger mm:

Jeg har plantet om rosene og satt dem der jeg hadde sukkererter og evighetsblomster i sommer. De trengen en støtte de kan bindes opp mot så da er dette hjemmesnekra "espalieret" egnet. Om jeg får plass tenkte jeg jeg kunne så sukkererter på baksiden av espalieret/gjerdet bak rosene. I dette bedet har jeg forøvrig også satt ned litt blomsterløk som kommer til våren og plantet noen små stauder og litt markjordbær i ordnede former. Prøver også å flytte liljekonvallene mine hit.

Her har eg litt av en jobb med å luke vekk ørsmå rosettkarser som er det verste frøugresset i denne hagen. Løvetannen har eg fått rimelig god kontroll på. Fjerna heile det øverste torvlaget i det meste av hagen i vår så va siden "plenen" så og si bare var en eng med løvetann, og kaniner har man jo ikke så da klarer man seg godt uten løvetann som når den får frø seg fort blit til hundre løvetenner ;-)

En god del luking må til, men valmuene skal få stå i fred over vinteren og frø seg selv fram til jeg fjerner det som er vissent til våren. Her klarer vanligvis valmuer seg bra over vinteren så man trenger ikke så nye hvert år, dessuten selvsår de seg og jeg har også høstet inn en del frø både av valmuer, solsikke, blomkarse og div sommerblomster til nest års sæd.

Har gravd opp løkene som blomstra i vår/sommer og er i gang med planering av dette stykket før nye bed, plantekasser og steinganger med markduk under og barkdekke mellom steinene og der det ellers trengs kommer til etterhvert om alt går iht plan.

Stokkrosen som blomstret flott i sommer til nå utpå høsten hvor jeg skar den litt ned i kassen til høyre skal flyttes opp til muren hvor lille Hiawata selv troner. Der får den mye sol og god støtte fra muren. Dessuten vil den passe godt der bak de andre plantene inntil muren mot grafittien siden de er så storvokste. Disse stokkrosene er gule. Løpstikken til høyre skal også plantes om. I den andre kassen har jeg satt to solbærbusker og et par bringebærplanter får også "bo" der. I kassen til venstre blir det squash og kanskje noe annet til neste år. Fikk veldig god avling av squashplantene jeg hadde i år. Sqash er veldig lett å dyrke men trenger mye gjødsel og vann. Den tåler også noe skygge. I steiksol kan bladene svis og den får lettere meldugg om det blir for varmt og tørt.

Rydding av sommerblomster og ugress som skal kjøres bort

Her skal lille Aurora få sitt eget jordbærbed

Ripsbusken til venstre plantet jeg hit i våres, ved siden av til høyre ligger en stikkelsbærbusk som må i jorda før frosten, og bak der igjen i kant med muren har jeg bla satt ned litt markjordbær som sprer seg villig og nøysomt, plantet en fiken som stod i potte og satt ned en revebjelle sådd i vår som kommer i blomst til neste år. Særlig spent på hvordan fikentreet som er et varmekjært tre vil klare seg over vinteren...

Bambusstenger er gode å ha for å måle opp rette linjer i bedene, til oppbinding/plantestøtte og er lette å jobbe med. Praktisk og anvendelig og koster lite!

Dette bedet hvor jeg plantet busker og stauder i fjor, kantet med tulipaner og dertil sådde endel sommerblomster i år etter "flower-power-prinsippet" i en salig fargeeksplosjon skal jeg nå omarrangere, luke og dekke med bark mellom plantene og kanskje sette ned litt vårløker i nå i tiden fremover. Jobber nokså systematisk og strukturert. I dag har jeg primært luket ugress, omplantet og omarrangert endel. Jordbærplantene eg gravde opp og litt anna må i jorda i morra. Det som er vissent skal også bort og noe av det brukes til markdekke mot frost bl.a på fikentreet. Turte ikke plante det for dypt, noen trær dør om man planter de for dypt. Frukttrær må f.eks ikke få jord over podestedet. Fiken har jeg ikke hatt før så der har jeg ingen erfaring og må kanskje lese meg litt opp. Vet imidlertid det er et hurtigvoskende tre som kan bli for stort og dominerende om røttene får for gode kår, så eg har satt det ned et sted der jorda er mer skrinn og jordsmonnet ikke er så dypt. Spennende å se hvordan det utvikler seg, om det klarer seg gjennom vinteren og om jeg kan høste mine første fiken til neste år!

Her vil Hiawata få to nye plantekasser foran seg, og til høyre for de ved siden av snøballbusken skal løpstilkken som jo er nokså dominerende og blir høy ned. Langs hekken vil jeg lage en steingang så jeg enkelt kommer til for å klippe den, og jeg satser generelt på rene, rette linjer, orden og system mot årets "rotehage i hippistil". En hage blir ikke ferdigstilt på et eneste år, man må ta det litt steg for steg.

SÅ LANGT SÅ RIKTIG. FLERE BILDER LIMES INN I SAMME INNLEGG ETTERHVERT SOM VERKET SKRIDER FREMAD. JEG VIL GJERNE DOKUMENTERE PROGRESJONEN OGSÅ FOR MIN EGEN DEL. DUMT AT FUNKSJONEN BLOGG-TIL BOK IKKE LENGER EKSISTERER FOR I ÅR HAR JEG FØRT "HAGEDAGBOK" MÅNED FOR MÅNED SIDEN MARS/APRIL MED NOEN SAMLE/TEMAINNLEGG UNDERVEIS. KUNNE VÆRT KJEKT Å HA I BOKFORM BÅDE FOR MEG OG NABOEN. HAR FÅTT LAGET NOEN SLIKE "BLOGGBØKER" TIDLIGERE, OG DET ER KJEKT BÅDE Å HA FOR EGEN DEL OG TIL Å GI BORT I GAVE. HÅPER DEN FUNKSJONEN KOMMER TILBAKE IGJEN!