Krosshagen/lille Hiawata 29.07.18

En uallminnelig varm og tørr juli i Stavanger, med varmerekord i Rogaland med over 34 grader igår. Bøndene har lidd under tørken, grunnvannsstanden har sunket så det har vært vanningsforbud i hele Stavanger for hobbygartnere siden 10.07. Ikveld kom det heldigvis endelig litt regn, men i morgen er det meldt en ny soldag. Håper det regner godt i natt!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

FRODIG HAGE!

Flere Julibilder fra Krosshagen/Lille Hiawatas hage. Tørke med vanningsforbud siden 10.07 (2018) har vært et problem, men nå ser det ut som regnet er i anmarsj. Vært grått, men godt og varmt med høy luftfuktighet i dag så jeg håper på Skybrudd. Det kunne både gartneren og bøndene i distriktet virkelig trengt nå! Eg har iallfall "bestilt" regn fra Vår Herre! ;-)

Nå har hortensiaene i Krosshagen så vidt kommet i blomst. Har en rosa/fiolett og to lyseblå/blå/blålilla:

Epler under modning. Har et "Familietre" hvor flere eplesorter er podet på samme stamme.

Tidlige roser som ikke remonterer er avblomstret. De remonterende rosene blomstrer villig og nå kommer de sene sortene:

Artig variant av Begonia:

Har enda tre ulike Clematis som blomstrer. Tilsammen har jeg 6 ulike sorter Clematis som avløser hverandre og blomstrer fra mai til senhøstes:

Arendspir/Astilber:

Flere roser. Tidlige roser avløses nå av senere sorter:

I Lille Hiawatas hage ble det frodige blomsterbed. Anla denne hagen i vår, og det er lite fast beplantning så nesten alt her er sådd fra frø (ettårige):

Frilandstomatene begynner å modne. Og i drivhuser vokser mer tomater, agurk og paprika. (flere sorter av hver art, og alt dyrkes økologisk)

Det blomstrer litt hist og her i Krosshagen og er beplanter "overalt". Har stort artsmangfold!

Gresk Meriam/Oregano (Flerårig):

Mynte og Geitrams som har sådd seg fra Guds ville natur i en gammel sinkbalje jeg engang brukte som "Badekar"!:

Har flere ulike typer Spirea i hagen i ulike farger og nyanser. Nøysom busk som hos meg trives både i sol og skygge- og i tørr jord!

Solcellehund:

Har endel Lavendel som trives godt her (Flerårig). Tørker noe. Sies å virke beroligende så noen stilker i en vase på nattbordet er ikke dumt:

Diger Sommerfuglbusk. Men kun sett to sommerfugler her i år (Sånne lysegule):

Da ønske eg God natt fra Stavanger (Bilde fra Vågen, Stavanger Sentrum) POSTET: 25.07.2018 Kl.03.08

 

 

 

"Bare noen Hagebilder" 21.07.2018

Denne gangen deler jeg noen hagebilder som ikke er av de mest iøyenfallende estetiske. I brødteksten før bildene kan du lese at dette er bevisst og hvorfor og litt om og "rundt" den forunderlige velsignede hagen som sådan, hvor det vel kan se ut til at jeg også har Engler til hjelp ;-)

Når man har hatt et så tøft liv som meg kan man saktens trenge det! Denslags mottas her med stor takknemlighet. Der misunnelse er et av menneskenes mest tåpelige påfunn siden ingen blir bedre, penere, smartere av det og det intet godt avføder enn evnt å ødelegge for andre, er takknemlighet noe som også er av stor positiv betydning for en selv. Min gode farmor som selv ved sin død gjorde en siste god gjerning ved å donere kroppen sin til Universitetet for forskning og/eller til opplæring av studenter i medisin, hadde ellers kun ett eneste ønske hva bisettelse og denslags angikk, og det var at når urnen med det som ble igjen når den døde kroppen hadde avsluttet hennes livs gode gjerning en dag ble nedsatt og hennes navn ble ført til på gravstøtten der navnet på farfar som døde lenge før henne alt stod hadde hun et ønske om at det under der ble føyd til ett eneste ord: TAKK! At hun donerte kroppen sin i medisinens tjeneste bunnet også i at hun var svært takknemlig over det gode hjelpen hun hadde fått i helsevesenet der nok særlig den spesielt gode relasjonen hun hadde til sin fastlege gjennom mange år var av vesentlig betydning for dette valget. Min kjære farmor, den lille dama med det store hjertet, hun som var den minst "religiøse" og mest lettliva av de troende som aldri fremhevet seg selv og sin tro hadde nok en av de aller sterkeste trosgavene, og om hun ikke snakket så mye om den troen var det nok mye den som var årsaken til at den lille dama også i alderdommens skrøpelighet var en av de aller sterkeste kvinner jeg har møtt, med en beundringsverdig karakter. Og selv om "ho mor" kunne mer en sitt Fadervår tror jeg hennes lutherske tro langt overgikk mange lutherske presters, både i styrke, inderlighet og kvalitet. Denne kvinnen gir både jeg som ble agronom og min bror som ble bygartner mye av æren for vår interesse for og kjærlighet til det som spirer og gror. Hun hadde nemlig en hage som de årene den var på sitt høydepunkt var så skjelden fargerik, mangfoldig og vakker med arter bestilt sørfra (Brumundal) som ingen andre i nord hadde eller fikk til, at det var biler som kjørte forbi i ei bygd som også den gang var et populært hytteområde og utfartssted med stor sommertrafikk som stanset ved synet av hagen for å ta den i nærmere øyensyn. Så på sett og vis kan man vel si med Gro Harlem Bruntland som er sitatets mest kjente opphavskvinne at "ALT HENGER SAMMEN MED ALT"

Selv om jeg deler litt annet innimellom og det på bloggen finnes ulike andre kategorier, er det for det meste hagebilder som deles fortløpende. Jeg har til hensikt å bruke bloggen som en slags hagedagbok, som når sessongen er over ved funksjonen "blogg til bok" skal samles i bokform som julegave til venner og familie. Ikke bare for å vise meg fram og "sole meg i glansen" av en hage jeg er godt fornøyd med og veldig glad i, der jeg gjennom årene har lagt ned både en god del penger men enda mer tid og arbeid. Krosshagen og Lille Hiawatas hage er heller ikke bare for meg selv men for alle jeg bor i blokka med og dertil til glede både for naboen som eier grunnen i Lille Hiawatas hage, men også for naboen i huset et nivå over meg som får glede av de duftende klatrerosene som vokser opp over hennes gjerde. Hagen er ikke bare ren terapi for meg og et lite fredens paradis ideelt for en posttraumatiker, den er til glede utover meg selv og bidrar slik til et bedre bomiljø og godt naboskap. Det jeg har skapt blir verdsatt og for meg betyr det mye at hagen er til glede for flere enn bare meg selv, om ikke annet så ved en bedre utsikt med vakre blomster å se på for de som har terasser som er vendt mot hagen. Å ha noe vakkert å hvile øynene på er jo også godt for sjelen.

Det er ikke alle som er klar over betydningen av småhager i byen også for miljøets del. "Mitt" hageanlegg har et så stort mangfold og er så godt beplantet der fuglesang er en del av pakken, og jeg tror nok hagen er av positiv betydning både for insektslivet og fuglene i nærområdet. Desuten "spiser" jo planter med grønne blader CO2, for så å utånde Oksygen. Noen planter absorberer og binder også giftige miljøgasser. Jeg bor innen bygrensen i et tett bebygd strøk, med mye trafikk rundt i nærområdet, selv om akkurat vår gate er en lite trafikkert "blindvei" hvor det kun er privattrafikk til beboerne i gata og ellers ingen gjennomgangskjøring, men i hagen her lukter det rett og slett skog og med så mange blomster i denne hagen som ligger skjult fra veien og så mye fuglesang får man nesten en følelse av å være ute på landet ved en skog, og det 15 minutters gange fra Stavanger sentrum. Hagen har så mye å si for luftkvalieten akkurat her at selv naboer i blokka som aldri eller sjelden tar turen ned i hagen, iallfall de som bor på sidene som vender mot hagen, har når de lufter likefullt utbytte av hagen, både hva duft og luftkvalitet angår. Hvor mye et godt naturlig hagemiljø med den naturlige miko og bakteriefloraen som finnes der har å si for innemiljøet i huset vet jeg ikke, men jeg anser det sannsynlig at det også på det området kan ha en gunstig effekt.

Med min kjærlighet til hagen der jeg gjerne flyr på dørene til naboene med grønnsaker når det modner mer på en gang en jeg selv og nabodama som eier grunnen til "Lille Hiawata" klarer å konsumere, har jeg også vunnet vennskap. På grunn av hagen ble jeg kjent med og knyttet varig vennskap med en østeuropeisk barnefamilie som bodde i blokka noen få år. Jeg ble kjent med moren fordi barna, særlig den ene guttungen fotfulgte meg i hagen hver dag i hagesessongen. Jeg ble glad i barna, og de ble glad i meg. Og jeg har et varig vennskap, en god relasjon til barnas mor, som også har lært meg litt om sin kultur fra hjemlandet.

Personlig syns jeg jo en Frp uttalelse om at en del innvandrere "bor i Norge og er norske statsborgere, men er ikke norsk av hjertet" som om det var en negativ advarsel er fullstendig idiotisk og så sneversynt og ensidig at det er latterlig. For de samme folka hadde da vel ikke pluttselig oppgitt sin egen etniske kultur og identitet, lært språket i en fei, spist hund med stor apetitt og blitt "kinesere av hjertet" om de flyttet til Kina. Nordmenn i Utlandet, også Frp-segmentet Hagen og Co som visstnok har sin egen norske koloni i Benidorm og deromkring er jo i mange tilfeller de verste, minst tilpasningsvillige og mest respektøse ifht til den lokale nasjonale kulturen, og uten syn for hvordan den norske masseturismen ødlegger lokal kultur og fortrenger fastboende fordi boligprisene ved de mest populære feriestedene skyter i været og kjøpes opp av selskaper som tjener på å leie dem ut til turister eller av de ferierende selv. Men nok om det i denne omgang. Selv trives jeg veldig godt i det flerkulturelle landskap og opplever tross ulikheter liten avstand, hvor jeg i mange tilfeller står nærmere folk fra andre deler av verden, enten det er persere, Afrikanere eller latin-Amerikanere.

Med en farmor som forvaltet den folkelige nordnorske "voodoen" en salig blanding av overtro, gammel visdom og iboende evner, ikke noen religiøst anlagt Kirkegjenger, men med en sterk Gudstro i bånn. I det universet jeg vokste oppi med gikk det naturlige og det "overnaturlige"/paranormale hånd i hånd der begge deler var en like naturlig del av et holistisk univers som rommer en åndelig dimensjon av både godt og ondt med den innsikt at det visselig finnes mer mellom himmel og jord enn de fleste andre steder er jeg nært beslektet med latinamerikansk kultur, der Isabell Allende som som forfatter er plassert i kategorien "magisk realisme", som for noen kun er ren folklorisk fantasi, overtro og religiøse feil/vrangforestillinger uten rot i realitetene, på samme måte som meg vokste opp i et univers det den paranormale siden av tilværelsen selv om den ikke hadde hovedfokus var en del av den faktiske opplevde virkeligheten.

Det er interessant at den andre naboen jeg knyttet et varig vennskapsbånd med som startet med at den tiden han bodde i en av leilighetene her rett over gangen fra meg i første etage, med terasse vendt ut mot hage og fellesareal fløy jeg selvfølgelig på døren hans med grønt og godt fra hagen, som er en høyt utdannet afrikansk mann som har forlatt og oppgitt den heller usunne varianten av kristen tro han vokste opp med, selv om han som meg avviser mye av folketroen "magien og heksekunstene" vi har vokst opp med som ren overtro, der han enda til er forsker innen naturvitenskap med en forskers sannhetsøkende realistiske blikk på tilværelsen begge har sett og opplevd at det fakisk uten at noen kan si eksakt hvorfor eller hvordan ting virker, der min bestefar som kunne stenge blod faktisk reddet liv på den måten hvor jeg som barn på kloss hold faktisk fikk erfare at det "blodstenget" var særdeles effektivt da en i familien skadet seg og kuttet pulsåren i håndleddet under arbeid. Med 15 mil til nærmeste sykehus, over 2 mil til nærmeste lege i en kommune der det dengang heller ikke var noen legevakt for øyeblikkelig hjelp, og den gang var det heller ingen AMK å ringe til, ingen luftambulanse. Det var heller ingen i familen som hadde noen kompetanse i førstehjelp, ingen som kunne slikt som å legge en trykkbandasje, så det stod om liv. Men da bestefars overleverte kunnskap i denne nødsituasjonen ble tatt i bruk siden det var fint lite annet å ty til, stanset faktisk blodet nesten momentant. Men hva har nå dette med hagen å gjøre da...?

Siden jeg er katolikk og har knyttet gode kontakter, vennskap og dels svært nære bånd til flere katolske "geistlige"- både nonner og prester. Har jeg siden jeg konverterte i 2009 ikke hatt mer en 3 katolske prester som hver for seg med en tids mellomrom har foretatt en rituell katolsk husvelsignelse hvor jeg sist det skjedde ba presten om å ikke bare velsigne mitt hjem og blokka jeg bor i men også hagen. Og uansett hvordan man vrir og vender på det, om man ser alt i en sammenheng eller ikke, er religiøs eller ateist, enten man har et åpent sinn, er innbitt skeptiker som avvise alt "åndelig" konsekvent, simpelthen har en helt nøktern rasjonell innstilling som konsentrerer seg om her og nå og det som er relevant for ens gjerning og yrkesutøvelse, hvor man har så nok med de jordiske menneskelige ting at man ikke har noen hang til å gruble så mye over eksitensielle problemstillinger,religion, filosofi og metafysikk, ja selv om man har hull i hodet ikke kan motsi det faktum at denne hagen er til velsignelse selv om man ikke legger noe religiøst i begrepet. Det er en hage med mange positive synergieffekter!

Av det jeg deler fra hagen her på bloggen, som for det meste er bilder, ønsker jeg ikke kun å dele et særlig utvalg av de beste, mest estetisk i øyefallende motivene. Jeg prøver å holde en jevnt god billedkvalitet, men hva motivene angår ønsker jeg å gi en realistisk presentasjon over hvordan ting faktisk ser ut i hagene "mine" og hvilke arter jeg har her. De samme perspektivene vil gå igjen mange ganger fordi jeg ønsker å gi et bilde av hvordan ting vokser utvikler seg og endres i de enkelte områdene av hagen, ettersom jeg av det som er fast flerårig beplantning har satt det hele sammen slik at det ene planteslaget avløser det andre fra sessongstart når de første krokusene blomstrer i mars fram til hagesessongen toner ut i oktober/november.

SÅ VAR DET BILDENE DA:

Gulrot og pastinakk ved siden av poteten:

 

Mais under utvikling. Maisen og solsikkene ble valgt for å matche indianergrafittien. Det er grafittien som er utgangspunktet for at Lille Hiawatas hage som jeg har døpt den ble anlagt som en langt mer fargesterk "flower power" hage, mens Krosshagen er mer avstemt og stykkevis inndelt hva fargesammensetning angår. I Krosshagen er jo også så og si hele området beplantet med flerårige vekster, busker, trær, stauder, årvisse løkvekster osv mens det i Lille Hiawtas med unntak av et par roser, noen stauder, småbusker og bittelitt vintergrønt kun er ettårige blomster og grønnsaker satt og sådd i vår. I en slik hage uten så mye fast beplantning kan man variere mye år for år og for grønnsakenes del ha et sunt vekstskifte.

Ettersom jeg har et veldig upraktisk bildelagringssystem der bilder kun lagres etter mnd, ikke dato, og hvor nye bilder som legges til i samme mnd ikke legges klart kronologisk til eksisterende bilder, hvor jeg her heller ikke har tilgang til den funksjonen som gjør at man kan laste opp flere bilder på en gang, har jeg et meget tidkrevende arbeid med for hvert enkelt bilde jeg vil laste opp gå inn på bildene lagret for den aktuelle mndt, og så blot ved å se på de små bildene velge ut de bildene som skal lastes opp. Derfor kan det, også fordi en med så mange hagebilder ikke alltid visuelt er istand til å huske nøyaktig hvilke bilder an alt hat postet. Det kan derfor desverre skje at samme bilde (ikke bare ulike bilder tatt fra samme perspektiv til ulik tid) som alt er delt i et tidligere blogginnlegg gjenpostes i et senere innlegg samme måned.

Det var vitterlig ikke alt som var så idyllisk i min barndom, men "ho mor" og hennes hage er virkelig blandt de Gode minnene! Selv om det ikke finnes noe perfekt og varig jordisk paradis der ingen slange vil snike seg inn og ødlegge med mindre man har særlig "englevakt", er det nå likefullt sånn at i denne onde urettferdige skitne perverterte verden der det er så mye fælt når man først får øye på det hvor selv naturen er bragt av balanse finnes også stadig det som er Godt, rettferdig, rent, naturlig og vakkert og små paradisiske øyeblikk av sommerlykke, fred og harmoni hvor man føler seg "passe mett og tilfreds og ikke egentlig føler mangler så mye eller kan be om så mye mer". Og alle disse gode tingene, kjærlighet, vennskap og Åndelig velsignelse gjør at man somme tider selv i smertefulle tilstander og under tøffe omstendigheter, enda til i stor materiell fattigdom kan kjenne seg så rik og takknemlig, der det man har fått og vunnet ved troen og kjærligheten særlig når en helsvart situasjon får uventet positiv utgang og man ser at man er høyere elsket og verdsatt i sin egenart av gode venner at de står trofast ved en selv når man har stelt seg så ille at man hadde forventet at nå var det gjort og løpet kjørt for relasjonen. Men strengt tatt er det vel en slags visdom i frasen "Elsk meg mest, når jeg fortjener det mest". Har man kjærlighet nok er det ellers utrolig hva man kan tåle og utholde. Forøvrig er jeg av den oppfatning at iallfall for mitt vedkommende er kjærlighet den beste mirakelmedisin. Med nok av denslags tett på hver dag om jeg fant og vant en snill god klol trygg og stabil mann i gjensidig kjærlighet tror jeg nesten at jeg kunne blitt helt frisk hva traumene og det som gjør vondt for sjelen angår. Enn så lenge klarer jeg meg helt fint så lenge jeg har en hage, en katt og noen gode venner med mulighet og overflod også til å gi og gjøre noe for andre, og en eller annen mulighet til å bruke min kreativitet og skape noe. Har man fred, litt stillhet, Gudstro i bånn og solskinn over hagen i tillegg er det vitterlig liten grunn til å klage! Noen ganger skjer det også ting som gjør at man slår over på en litt annen kurs, og en gammel drøm man hadde lagt bort og gitt opp for å beskytte seg mot smerte blir vakt til live igjen, og kanhende er det selv om det hele var en vond affære likefult ved troen et aldri så lite kjærlighetsmirakel likevel. Noen ganger kan også det som gjør vondt lede til noe positivt, og som Kristen har jeg lært meg å stole på Gud som nettopp har som spesiale at han kan vende det aller verste til det beste, slik at det som kommer etter den vonde hendelsen faktisk er bedre og rikere enn slik det først var før det vonde skjedde. Gud er med meg i alt, også i hagen og jeg er akkurat like mye kristen og katolikk på puben som i Kirken og når jeg arbeider med jorden og har hele min konsentrasjon konsentrert om det jeg holder på med.

En sang for lykkelige øyeblikk, sommer og barnlig uskyld, men i sin enkle naivitet også en "reminder":


 

 

 

 

 

 

HÅP!

Amazing Grace was written by a former slave trader John Newton.. Once sailing a ship full of slaves from Africa his ship was hit by a fierce storm... Newton feared for his life and got down on his knees and begged the good Lord to spare his life..He promised the Lord that if he would only spare his life he would change his ways a stop trading slaves.. The storm calmed down and Newton wrote the song Amazing Grace, full of sorrow and love and hope that he would be forgiving of his sins.

 
 
 


 
 
 
 
 


 

15.07.2018 KJÆRLIGHET...

What the World needs now is Love!

 
 
 
 
Arnulf Øverland Ropte i 1936. Hans rop går også ut til verden idag!:
"DU MÅ IKKE SOVE!" (Du skal ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv!)
 
 
Comforting a Broken Heart


 
 
 


 


 


 
 
 


 

HARDCORE FRAUENARBEIT!

LOL! Denne videoen har jeg fått fra min "Gemutlige" godslige, tyske nonne-mor ;-) Humor er lov! Livet er hardt nok så jeg har også en katolsk Paters ord for at Gud nok enda til lar oss more oss med "bad jokes" om det gjør livet lettere, så der var kanskje Paulus drøyt streng...?

Lille Hiawata smiler! ;-)

14.07.2018. Dagens bilder fra Lille Hiawatas hage er til å bli glad av. Det er som om hele hagen smiler! Det siste bildet i innlegget er imidlerid tatt i Klosterhagen der min høyst elskede "nonne-mor" som så og si har adoptert meg bor. Hun er enda mer en hagen "min beste terapaut" med sitt store varme hjerte, sin raushet og sin daglige forbønn for meg. I blandt sender jeg henne altfor mange, alt for lange meldinger til henne om det som er tungt og leit, men hun er tålmodigheten selv og selv om hun er gammel og syk og jeg kan kjenne et stikk av dårlig samvittighet over min selvsentrerthet, er hun tålmodigheten selv og svarer heller med et koselig bilde eller en humoristisk video med sin uforlignelige gemutlige tyske humor! Med kjærlighet, solskinn og vakre blomster i hagen fordrives tungsinnet! ;-) Jeg har jo så mye å være glad for! Og en ny Hagefest er under planlegging. Delt glede er multiplisert glede, og ved Gjestfrihet har noen hatt engler til bords uten å vite det (so the Holy Bible says). I morgen tar jeg sikte på å komme meg til Messe! Men Messe eller ikke; JESUS ER MED MEG ALLTID. Så kan de som ikke kjenner Ham bare le og vitse så mye de vil for han kan ANBEFALES!

Fra Klosterhagen:

Hageliv 14.07. 2018

Flere julibilder fra Krosshagen.

Mot lille Hiawatas hage. Jeg har laget en liten sti mellom de to eiendommende jeg steller:

Lille Hiawata skuer utover:

Min terasse by night, sett fra "det romantiske bedet":

 

 

WAWES IN THE NIGHT

Da jeg var barn i ei lita bygd inni Malangsfjorden kastet min storebror uti en Flaskepost. En dag fikk han brev fra en jente som hadde funnet den igjen på færøyene. Min far som var fisker i Barentshavet hadde med seg hjem en stor sneglehusmusling og lærte meg at om man legger øret mot den kan man høre havet inne i muslingen. I stille kvelder kan man huske og minnes mye fra forgangne tider, og i en alder av 50 år når størstedelen av livet ligger bak har man en helt annen oversikt enn man han hadde som yngre. Men nå vil jeg bare ønske ønske dere god natt.


 

Markens Grøde 14.07.18

Det spirer og gror som bare det i Lille Hiawatas hage, og idag har jeg høstet den første sommerkålen, neper, squash. Salat og sukkererter er også høstbare og jeg spiser et og annet jordbær dag for dag ;-)

 

Sommer hos Hiawata! DEL 2, 06.18

De første julibildene fra Lille Hiawatas hage. Det gror godt som lønn for strevet i våronna, og begynner så smått å bli litt å spise av det. Godt for øyet er det uansett! ;-)

HULTER til BULTER, HAGE. 06.18

Jeg har intensjoner om å lage en "hagedagbok" her på bloggen min som senere skal printes ut- blogg-til-bok for privat distrubasjon til venner og famile og andre jeg vil "imponere". Jeg har siden hagebruksessongen min starta i mars og frem til den avsluttes for i år en gang i oktober/november tenkt å poste bilder fra hageprosjektene mine slik der ser ut i år fra mnd til mdn , der jeg gjennom en årrekke har opparbeidet, anlagt, beplantet og tatt meg av stellet på fellesarealene til blokka jeg bor i som er et privat sameie med samme navn som jeg har døpt "Krosshagen". Mens i "Lille Hiawatas hage" etter indianergrafittien på muren i år har gått løs på tomta til den hyggelige nabodama i huset ved siden av oss som grenser til min leilighet, adskilt med en liten hekk hvor jeg har ryddet en liten gangpassasje mellom eiendommene. Her var det i april stort sett bare ei eng av løvetann så jeg har fjernet torva på hele området. Når det gjelder bildenes kvalitet er de særlig dårlige i akkurat dette innlgegget, der jeg siden jeg ønsker å vise mest mulig av mangfoldet i hagen og hvordan det egentlig ser ut rundt her på de forskjellige sidene og områdene av hagen, i akkurat dette blogginnlegget kun legger ut de siste upostede bildene fra juni mnd litt hulter til bulter, mens innleggene før dette er mer ordnet og strukturert med bedre bilder og høyere billedkvalitet. Så vet dere det og kan bla dere nedover på siden for å finne noe vakrere å hvile øynene på.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

"Gjenglemte" bilder. Juni

Diverse bilder som ikke kom med i de andre innleggene fra juni...

I år blir det tomater her igården, selv om en "novemberstorm" i juni tok drivhuset og rev opp de "vanlige" tomatene, så her er det busk og cherrytomater det går i. Noen er også plantet på friland.

 

 

De tre bittesmå amerikanske blåbærbuskene jeg plantet for to år siden har kommet med blomst/kart for første gang iår:

Jordbærene står med kart nå og de første bærene har begynt å modne:

Litt plommer blir det også iår:

Fått malt gjerde/rekkverk også i finværet:

Her er "Hverdagshelten" som hjalp meg med det:

Blei OK da:

Ellers er Pusi "Gartnerens følgesvenn", svinser rundt meg, men mest fornøyd når mor tar en hvil og det er kos- eller mat å få :-)

Har ulike sittegrupper. Kan også sitte i den grå stolen, på hagens høyeste punkt, for her har jeg godt overblikk over hagen og terassen min:

 

 

Og hvis du kjeder deg: Ta turen til Stavanger! (Bildet under er av Bybrua i Stavanger, tatt fra Hundvågsida mot Østre Bydel, som er der jeg bor...

Hos lille Hiawata juni-18.

Lille Hiawatas hage er Krosshagens lille "avlegger" om du vil. Rett og slett naboens hage som jeg gikk løs på i vår. Da får jeg dyrket litt mer, og den koselige nabodama blir glad, selv om hennes lille hund Mina har erklært meg som "fienden" ;-)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Stauder. Juni 2018

I hagen min har jeg bl.a stauder som avløser hverandre fra tidlig vår og utover i sessongen. Her er noen av de som blomstret i Krosshagen i juni.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Revebjellen er egentlig toårig (blomstrer andre året) men sår seg selv. Disse sådde jeg på friland ifjor:

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Sommerblomster. 2018

Her er noen av mine sommerblomster her i Krosshagen. Noen av bildene er grafisk manipulert. Alle bildene i dette innlegget er tatt i juni.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

MINE CLEMATIS

Krosshagen juni/juli 2018. Ulike clematis som avløser hverandre og blomstrer til ulik tid. (Noen bilder er grafisk manipulert)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

ROSER JUNI 2018

MINE ROSER KROSSHAGEN/LILLE HIAWATAS HAGE I JUNI.