SKAPENDE HENDER

MINE ARBEIDSNEVER OG BILDER FRA HAGEN MIN MED LITT FOTOEFFEKTER JEG HAR LEKT MEG MED:

SOLCELLELYS:

 

Jeg skrubbet terassen med terassevask. God nabo malte:

Min lille pusi, som noen har vært veldig slemme med før hun søkte tilflukt hos meg:

Det har vært en lang, tung, farefull og vond vei mellom meg selv da dette bildet ble tatt av meg som 25-åring frem til idag. Den pene jenta på bildet hadde veldig lav selvfølelse og lav selvtillit ifht menn. Vi kvinner er så dumme at vi har en tendens til å justere vår egen selvfølelse og opplevelsen av egenverd etter hvordan vi blir behandlet av de mennene vi elsker- Ikke gjør det jenter! OM EN FYR BEHANDLER DEG DÅRLIG, KOM DEG VEKK! MITT PROBLEM VAR AT JEG SATT SÅ FAST I DEN DESTRUKTIVE RELASJONEN SOM DEN SVAKE PART AT DEN ENESTE VEIEN JEG KUNNE SE UT AV MIN ULYKKELIGE SITUASJON- SOM VARTE I 15 ÅR! VAR SELVMORD!

Noen ganger slår det meg, selv om jeg ikke er fundamentalist, hvor bokstavelig sant det som står i Bibelen kan være, og at den som skinner ekstra sterkt og karismstisk kan vise seg å være "The devil in disquise". Alle psykopater er narcissister, men ikke alle narcisister er psykopater, og det finnes også positive varianter av narcissisme. Et mennske med narcissistisk personlighetsforstyrrelse er uansett forkledning likevel som et sort hull som suger alt godt til seg og ernærer seg på andres bekostning som et sort hull som uten å slippe lys fra seg suger alt godt til det lille golde grådige egoet som for narcissisten veier meg ann alt og alt annet som om det var verdens viktigste uunnværlige sentrum og Herre. Og er det noen som ikke kjenner seg selv igjen i diagnosene, selv en psykolog der det faktisk ikke er uvanlig at en psykopat forkler seg som omsorgsgiver for sine ofre, er det nettopp psykopatene og narcissistene som slik de er i sin natur oftes finnes i ledende og fremskutte stillinger og heller profiterer på sin patologi fremfor andre med psykiske lidelser som i mer utbredt grad har vært eller stadig befinner seg i offerrollen lenger ned i hiarerkiet. Men jeg overlevde og lykkes i å komme unna, selv om man etter å ha elsket og trellet under en slik Hård Herre i 15 år selvfølgelig tar skade av det, hvor selv det varmeste mykeste reneste kjøtthjerte til sist kan bli hard, kaldt og mørkt. Den tendensen søker jeg motvirke ved å dra mot den positive pol.

Nå er jeg en moden livsklok kvinne med et nokså velordna liv i vater, selv om du aldri har funnet meg i A4 format og aldri vil gjøre det. Uten tro og kjærlighet hadde jeg nok bukket under den tiden jeg levde uten håp under en hard psykiatrihimmel der det meste av "behandlingen" var absurd, ødeleggende og til hinder for å komme ut av den håpløse situasjonen jeg ble ført inn i fastholdt i en destruktiv kjærlighetsbinding til min narcissistiske psykolog man kan undres over om er regelrett psykopat etter som han drev meg fra skanse til skanse og jeg ble alvorlig sucidal med en lang serie alvorlige selvmordsforsøk fra to år ut i vår kontakt til jeg som ved Guds under klarte å vri meg unna og løse den gordiske knuten så jeg kunne leve. Da jeg etter Selvmordsforsøket rett etter at bildet over ble tatt ble liggende på hjerteovervåkningen ristert hun på hodet og sa hun egentlig ikke kunne skjønne det- for alt hun så var en ung, pen veltrent ressurssterk kvinne som skulle ha alle muligheter i livet- men jeg hadde det jævlig vondt for jeg satt bom fast i en ulykkelig forelskelse til en egoistisk ond udugelig psykolog som ikke ga meg terapi men behandlet meg så dårlig at det kan kalles psykisk mishandling og overgrep som utnyttet meg på bekostning av pasientens liv helse og økonomi i det som utviklet seg mest til en emosjonell/psykologisk sub-master relasjon der jeg led mens jeg behaget Herren og bøyde tøyde og føyde meg etter hans behov, vink og nik med stadige ekstraytelser, dyre gaver og oppvartning med middager i mitt private hjem. Straks jeg klarte å bryte med ham var svingdørsproblematikken over og jeg er like lite suicidal idag som jeg var før han kom inn i mitt liv i en sårbar livskrise som 20 år gammelt blåøyd naivt "gudsord fra landet" og "bonde i en fremmed by der ingen kjente meg".

Jeg takker Gud og mest av alt mine mange gode venner og støttespillere, de som står ved meg og kjenner meg på godt og vondt, som tror på meg, er glad i meg og verdsetter meg. Gode naboer, hvor jeg har gjort mitt til å skape et godt bomiljø, her jeg bor med hagen jeg har skapt som terapi rett utfor stuedøra i mitt lille skjermede hjem hvor jeg kun slipper inn gode mennesker, venner og folk jeg verdsetter spesielt og dem lager jeg mer en gjerne en god middag til for de gir meg mye igjen og verdsetter meg, traver ikke inn som den psykologen som oppførte seg som om han trodde han var Vår Herre selv og lekte Gud med mitt liv. Det er ikke Gud men Fanden som holder på sånn, og den karens latter er nok det siste Han hører, og det lakker og lir for hans liv, så det blir ikke lenge til! Jeg har traumer men føler meg som en Rik sjel. Den stakkars psykologkremmeren solgte visst si sjel til fanden for stjålen glans og ære og det som kan kjøpes for penger. Han parasitterte på mitt hjerteblod som en skogsflått, så in the bitter end er det han som må betale den største prisen, og den sjela får han ikke igjen- den går rett på dynga. Jeg hadde nær sagt: God tur! Min sjel er ikke billig og han må betale for det han gjorde mot meg før eller siden uansett, for som han sa "ingenting er gratis"- så nå må han betale for kalaset på min bekostning. Så blir det balanse i regnestykket. GU BEIRA SÅ GLAD EG ER AT EG IKKE E I HANS SKO! "Man høster som man sår", så jeg tror den alderdommen hans må bli temmelig mørk før alt blir svart!

Jeg har lidd, men jeg begynner nå nesten å elske min egen skjebne! Jeg har et rikt liv idag og er takknemlig! Det var mye mye som ble stjålet fra meg og grov urett ble begått mot meg, men jeg har fått noe bedre i stedet, selv om smerten og arrene alltid vil merkes. I dag har jeg ikke bare TRO men også håp og stadig mye kjærlighet, bare en bedre og anderledes kjærlighet som også innbefatter meg selv!

AMOR FATI!

 

 

DAGENS HAGEBILDER. 24.05.18

LILLE HIAWATAS HAGE:

Verket skrider fremad foran nesen på "Hiawata". Snart helt ferdig med nyanlegg og våronn med alt som hører til og da blir det rolige dager hvor jeg kun trenger konsentrere meg om vanning, luking og etterhvert overgjødsling av grønnsakene.

Tegningen av "Hiawata" står helt på enden av en lang grafitti på en mur som går i overkant av hele hagen. Under og langs hele muren, der jeg langs kanten har plantet noen busker og stauder og sådd blomkarse, er det en liten skråning der jeg har sådd valmuer som trenger lite jord og næring, som nå spirer godt. Blomkarsen vil også spre seg godt utover singelen som er lagt over duk. Her skal jeg skjære noen hull i duken og lure ned 6 jordbærplanter med en god neve kukompost i hvert plantehull. Bærene vil henge tørt og fint oppå singelen.

Prøver sorten "Polka" denne gangen:

Sukkerertene er kommet i jorda og jeg har forbedret gjerdet de skal klatre på, som er av bambuspinner og hyssing (man tager hva man haver) og tror de vil stå støtt også når erteplantene har vokst seg store. Foran ertene har jeg i tillegg til en liten busktomat sådd en mix av eterneller (blomster som beholder form og farge ved tørking). Bedet er avgrenset med tagetes/minibegonia mot barkstien. I et mindre felt i bedet har jeg forresten også sådd salatløk idag.

Dette bildet er tatt fra sukkerertene som er nesten i enden av hagen mot naboens terasse, mot min terasse i Krosshagen, og det er min terassedør som vises i bakgrunnene. De to hagene "mine" (jeg eier ingen av dem, Lille Hiawatas hage har jeg anlagt på nabotomta og Krosshagen har jeg anlagt og opparbeidet på fellesarealene til Sameiet jeg bor i. Det er kun knappe 20 spasertur til Stavanger sentrum men er så frodig her at jeg har fuglesang fra morgen til kveld, som om jeg bodde i en skog på landet ;-)

Langs hekken har jeg satt to veier potet av litt ulike sorter og de tidligste er kommet godt opp. Mellom potetene har jeg sådd bondebønner og aller tettest inn mot hekken bak potetene vokser det noen akeleier som har frødd seg. Her har jeg også puttet noen dillfrø i jorda som har spirt opp ca 4 cm nå, men det spørs om de vil få lys nok til å klare seg bak potet og bønner. Vi får se.

Potetene går det iallfall fint med:

I de 2 kassene har jeg løpstikke (Kalt kjærlighetsurt, skal være et afrodisiakium. Iallfall god som suppekvast da den smaker sterkt av "buljong"/selleri ved siden av en stokkrose bakerst og sommerkål foran i den ene kassen. I den andre kassen har jeg en ung solbærbusk med et enslig lite bringebærskudd jeg fikk av en annen nabo ved siden av, og foran der to squash (plassmessig hadde det egentlig vært nok med en her, men jeg planter alltid to i tilfelle den ene går i vei). Innimellom har jeg sådd litt blomsterfrø, som kanskje vil spire opp og blomstre mellom grønnsakene. Sånt setter farge på tilværelsen. Å kombinere pryd og nytte i en hage og "gi litt til alle sansene" er tingen!

På enden av den ene kassen har jeg plantet bladpersille og en sveitsermynte med god peppermyntesmak.

De fleste tulipanene har blomstret men nå har noen av kuleløkene kommet i blomst:

I dette bedet (under) har jeg plantet tålsomme stauder som tåler litt skygge, som fredløs, ulike astilber og spir, en høstanemone og litt til, i tillegg til bregner, en vintergrønn høy lyng (pyramidelyng?) som får sterkt røde skudd tidlig på våren og et par japanspirea. I tillegg har jeg satt noen blomkarseplanter her og sådd ulike sommerblomster i sterke farger i dette bedet som er avgrenset med en rekke halvhøye stauder som avløste tulipanene hvis løker som nå er avblomstret ligger på samme rad. En liten "barksti" går inn til bedet for å lette lukingsarbeidet. Og foran bedet/staudekanten har jeg sådd litt rødbete og noe annet. Det bedet er så kantet med tagetes ut mot stien som går tvers gjennom Lille Hiawatas hage.

Fra hekken som avgrenser Lille Hiawatas hage fra Krosshagen er det på motstående side til bedet på bildet rett over her sådd og satt følgende i angitt rekkefølge dill/akeleier, potet/bondebønner, gulrot/pastinakk, plukksalat, reddiker og jeg har "kantet" bak mot det litt opphøyde rotebedet der det gror så mye rart med maineper som også spirer fint nå. Når de siste løkene er avblomstret fjerner jeg de bladene så nytt får vokse frem. Får nå se hvordan dette blir da når alt er komt i god vekst :-) Frøplanter, grønnsaker, stauder, busker- alt i skjønn forening. Et par rosebusker har jeg også flyttet opp fra der de stod og sturte i en skyggefull del av Krosshagen opp til lille Hiawatas mer solfylte jaktmarker. Er mest spent på hvordan det vil gå med solsikkene jeg har sådd og maisplantene, siden det kanskje er de to sortene som matcher indianeren best.

Slik så lille Hiawatas hage ut fra min terasse ikveld:

Og dette stykket (under) er det siste jeg har å spa opp, rense for røtter og dekke med bark hos Hiawata. Sekkene med ugresstorv skal også bort. Så er det bare å vente på veksten- og vanne!

SÅÅ FORNØYD VAR JEG ETTER DAGENS DONT:

God natt!

 

KROSSHAGEN/LILLE HIAWATAS HAGE 24.05.2018

DA BLOMSTRER LILJEKONVALLENE OG SNART ER JEG FERDIG MED VÅRONN OG NYANLEGG FOR I ÅR!

En av staudene mine. Er det en floks eller noe annet? Noen som vet? Har så mye forskjellig i hagen min så noen plantenavn faller ut, selv om jeg vet hvor det enkelte slag trives og hvilket stell de skal ha..

AKELEIENE ER IALLFALL LETT GJENKJENNELIGE (JEG HAR NOEN ULIKE BLÅ OG DE ER LETT Å FORMERE VED FRØ, TRIVES PÅ SKYGGEFULLE STEDER, OG ER JO "LETT" OG ELEGANT NÅR DEN BLOMSTRER SÅ DET ER EN ANVENDELIG STAUDE Å HA I HAGEN:

 

Denne tidlige småblomstrede Clematisen som jeg plantet to av i fjor står i fullt flor nå. Senere avløses den av andre clematisarter som blomstrer senere. I den største klatrerosen min som er heter "Lykkefund" og blomstrer overdådig midt på sommeren uten å remontere har jeg plantet en tidlig rosa en som blomstrer før rosene og en blå en som tar over når rosen avblomstrer. Skal man plante clematis som skal klatre i trær bør man ellers velge sorter som ikke skal skjæres ned hver høst. Denne på bildet trenger ikke skjæring, men er uallminnelig kraftigvoksende med solide "lijaner" til Clematis å være så avhengig av hvor man har den kan den trenge å temmes og beskjære den noe så den ikke tar helt over. Fin er den i alle fall, men duften "reklamen" på hagesenteret lovte har jeg ikke merket noe til...

 

OG NÅ ER JEG NESTEN FERDIG MED VÅRONN OG NYANLEGG I LILLE HIAWATAS HAGE DER DET FØR KUN VAR EN ENG MED LØVETANN. ALT SOM IKKE SKAL BLI BED SKAL DEKKES MED BARK OG FUNGERE SOM "STIER", SÅ DET BLIR IKKE EN GRESSTUST IGJEN. HER ER OMRÅDET JEG HAR GRAVD OPP, HATT PÅ NY JORD OG GJØDSEL, SATT OPP ET LITE PROVISORISK "ESPALJER" SOM SUKKERERTENE JEG HAR SATT UT SOM SMÅPLANTER KAN VOKSE PÅ. BEDET HAR JEG KANTET MED TAGETES OG MINIBEGONIAER TIL SYNLIG AVGRENSNING MOT STIEN. JEG HAR OGSÅ SATT SOLCELLELYS LANGS HELE STIEN SOM GÅR GJENNOM LILLE HIAWATAS HAGE FRA INNKJØRSEL TIL TERASSE SOM VISER VEI NÅR DET BLIR MØRKT SÅ INGEN TRÅKKER I SALATEN ;-) I SUKKERERTBEDET HAR JEG OGSÅ SATT EN LITEN BUSKTOMAT OG SKAL SÅ NOEN ETERNELLER SOM KAN TAS INN OG TØRKES TIL HØSTEN.

FØR VERKET:

ETTER (SÅ LANGT JEG KOM IDAG):

I singelen bak bedene har jeg sådd masse valmuefrø. Holder man det fuktig trenger jo de nesten ikke noe å vokse i. Langs kanten mot muren har jeg satt noen busker og stauder og sådd blomkarse som skal vokse utover singelen, som spirer godt nå. Har sådd mange ulike blomsterfrø i denne hagen, og med solsikker og mais prøver jeg matche indianeren. Om maisen som er så varmekjær vil klare seg på friland er jeg derimot ikke så sikker på. De ser litt pjuske ut der jeg satte småplantene for ikke så lenge siden, men vi får se. Alt av blomster og grønnsaker jeg har sådd ellers har iallfall spirt godt opp. Og småplanter av squash og sommerkål har fått plass i plantekassene sammen med litt urter, stauder, en liten solbærbusk og et enslig bringebærskudd.

Og så blei det natt også da! Meldt ny solrik dag i morra!

Om en ukes tid tror jeg de første reddikene (som du ser i nedre del av bildet over til høyre med salatplanter nederst i bildet) er spiseklare. Enda ser de bare slik ut:

Og her er en av de løkvekstene som overtar for tulipanene som er i ferd med å gå ut nå:

Kuleløk

 

Disse tulipanene som jeg satte i høst holdt imidlertid stand til sist i forrige uke (dvs jeg TROR det er en tulipanvariant):

Min lille lakserosa rodhodendron blomstrer i likhet med en stor hvit rodhodendron jeg har enda godt:

Epltret blomstret veldig i år. Det samme med solbærene. Faktisk aldri sett så masse blomster på en solbærbusk. Men plommer har jeg grunn til å tro det blir lite av i år:

Siden det er begrenset med plass i Krosshagen og hver kvadratmeter nå så og si er beplantet fant eg for et par år siden at eg kunne utnytte plassen med å plante jordbær i hule lecablokker oppå hagemuren, og det funka bra. Rene og fine bær også der de blir hengende over kanten:

Schilla er en løkvekst som sprer seg så voldsomt at man ikke bør plante de i bed sammen med andre ting. Men på skyggefulle steder, under trær og busker har den sin misjon, og stygg er den jo ikke selv om den ikke akkurat er en av hagens mest forfinede, kulturelle frøkener :

Ulike arter av Geranium som finnes i både hvitt, og ulike varianter av blått og rosa er også en fin vekst å ha til å dekke og skape liv der det er for skyggefult for de fleste andre:

 

Ellers er den gamle terassen skrubba og ryggen litt sliten. Torsdag tar en av de andre i blokka over og beiser terassen, mens jeg har bedt min gode nabo som eier jorda i "indianerhagen" jeg er i ferd med å anlegge be sine gutter om å bære ned de siste ugresstorvsekkene jeg har fylt. Tunge som bly, eller rettere sagt tunge som gammel ugresstorv hvor mye jord får sitte på for å få bort mest mulig av røttene!

Lille Hiawatas hage tar form!

Nå er jeg snart ferdig med å fjerne den gamle ugresstorva i naboens hage, lage nye bed, gjødsle, plante og så og legge bark der det ikke skal være bed. Har bare litt igjen før våronna der er over. Tipper jeg blir ferdig nå til uka, men har også arbeidet med terassen i vår bakhage hengende over meg. Den må jeg rense grundig før en av de andre i blokka tar seg av beising som jeg fikk gratis fordi de som egentlig eier leiligheten jeg har bodd i siden 1997 var så imponert over det jeg har fått til på uteområdet. Eg lå på kne og skrubba halve den terassen før den lille dugnaden vi hadde samme dag, og har i tillegg bært en masse tunge sekker med ugresstorv mm og jobba som en helt de siste par ukene så eg fikk litt forbigående vondt i ryggen, noe som bare skulle mangle siden eg har brukket ryggen to ganger (i 1989 og 19989). Du kan sei at hell i uhell er at eg har hatt veldig lite problemer med ryggsmerter og ikke har vært hemma av slikt utenom i korte perioder på tross av ryggbruddene.

Men nå altså naboens hage som eg har påtatt meg å opparbeide og har døpt "Lille Hiawatas hage" etter grafittien på naboens mur:

Her er "lille Hiawata" i enden av en fargesterk grafitti hvor det står "Be who you are" som den kule nabodama fikk noen ungdommer hun kjenner til å lage ifjor.

FØR:

underveis:

UNDERVEIS:

ETTER:

ETTER:

Alt som er i disse sekkene og mer til har jeg gravd opp og bært ut fra hagen, som altså egentlig er naboens hage, men hvor jeg har fått full frihet til å gjøre hva jeg vil.

og er godt igang med å etablere en kombinert pryd og nyttehage, med ulike grønnsaker (nepe, rødbete, salat, reddik, sommerkål, squash, gulrot, pastinakk, mais under tvil om varme nok mm), solbbær, roser, stauder, løkplanter og busker, og attpå til et par små veier potet i tillegg til at jeg har sådd sommerblomster som solsikke og diverse. Tanken er at denne hagen skal være fargesterk og matche grafittien, så eg prøvde og å så litt i wig-wam mønster men slik det ser ut nå tror jeg ikke akkurat det ble så vellykket.

Grønnsakene spirer imidlertid fint allerede, kun rødbeten jeg sådde sist som enda ikke har spirt. Dette er reddikker og salat:

Så langt ser ting slik ut der det før jeg gikk igang kun var en eneste stor gressmark full av løvetann:

I tillegg til den lille snippen gress på enden av "stien" mot trappen er dette området det siste jeg har å grave opp:

Jeg har forøvrig luket ugress og sådd bl.a valmuefrø i singelen og sådd og plantet litt annet i kanten der det er litt jord mellom veggen og den kraftige duken sand og singel er lagt på. Her er det om å gjøre å holde det jevnt fuktig så det må vannes ofte før det spirer. En dags tørke og de små spirene dør!

FLERE BILDER FRA LILLE HIAWATAS HAGE ETTER HVERT SOM ARBEIDET OG VEKSTSESSONGEN UTVIKLER SEG FØLGER. JEG FØRER EN SLAGS HAGEDAGBOK HER PÅ BLOGGEN MIN I ÅR BÅDE FOR LILLE HIAWATAS HAGE SOM TILHØRER NABOHUSET OG FOR HAGEN JEG HAR ANLAGT PÅ FELLESAREALENE TIL SAMEIET JEG BOR I OG STELT OG OPPARBEIDET SIDEN JEG FLYTTET INN HER I 1997, SOM SIDEN JEG HAR VÆRT ALENE OM ALT ARBEIDET VEL KAN KALLES "MIN HAGE", MEN SOM EGENTLIG ER VÅR HAGE- FELLESHAGE FOR ALLE SOM BOR I DE 12 LEILIGHETENE I SAMEITET KROSSHAGEN, FOR JEG EIER JO ALTSÅ IKKE JORDA, OG SYNS JO OGSÅ DET ER BARE KJEKT OM DE ANDRE I HUSET BRUKER HAGEN TIL REKREASJON OG SPISER LITT AV DET DE MÅTTE FINNE AV SLIKT. DET GIR MEG EKSTRA GLEDE OG SKAPER ET GODT BOMILJØ. DET ER DERFOR OGSÅ, I TILLEGG TIL AT JEG SIMPELTHEN ELSKER HAGE OG NYANLEGG AV HAGE, MED STOR GLEDE AT JEG HAR GÅTT LØS PÅ NABOENS "UGRESSFARM". SÆRLIG SIDEN HUN ER EN KUL OG TRIVELIG NABO!

SÅ "FYLGJ MED, FLYG MED"! ;-)

17.mai 2018

Gratulerer med dagen som har gått til gamle og nye landsmenn, de små en alen lange!

Glad for å leve i et fredelig multikulturelt "skoleflinkt" demokrati og rettssamfunn med utdanningsmuligheter og helsetilbud for alle, som stadig, - på tross av de iskalde nasjonalistiske høyreradikale vindene som blåser over Europa og også her stadig har en god del av vår kristenhumanistiske arv (selv om det til opplysning ikke er slik at kristendom er en Norsk verdi- der er vi hedningelandsperiferien, og idag er da også det store norske flertall av etnisk norske nordmenn ikke-religiøse!) og humanitære verdinormer inntakte (Det var ikke nordmenn som oppfant tankene om menneskeverdet og menneskerettihetene heller!) . Et land der de fleste idag har det de trenger og vel så det, hvor vi må passe oss for å bli et sjølgodt, innadvendt selvopptatt folk som i vår velstand lukker oss inn i vårt eget berg der troll er seg selv og sine egeninteresser nok.

Men Hurra for 17.mai! Jeg er en etnisk norsk kvinne født av etnisk norske som stod støtt i folkedypet i nordnorge, og som vokste opp med kjærlighet til vårt vakre land og en innstilling om at også jeg "for dets fred, dets fred" var villig til å slå leir om det ble krevet. Som voksen har jeg imidlertid blitt mer internasjonalist i min tenkning og med tro på menneskeverdet og menneskerettighetene har jeg idag ingen grunn til å tro at det norske folk er bedre eller har noen merverdi framfor andre folk og mennesker av en annen etnistitet, eller at mennesker egentlig er så ulike verden over betinget av landegrenser og denslags.

Når det nå er en Arbeiderpolitiker som har satt seg det hårete mål at "Norge skal bli det minst ensomme landet i verden" bør hun se til Afrika! Det er stor materiell fattigdom i mange afrikanske land, og Afrika er jo et kontinent på linje med amerika og det europeiske kontinent med ulike klimasoner og mange ulike nasjonalstater med sin egen kulturelle identitet, men en ting er felles for alle afrikanere og det er at de er et veldig sosialt folk og at det sosiale samholdet er mange fattige i Afrikas største kapital som gjør dem rikere i sin fattigdom enn mange ensomme rike i vestlige land som Norge er i sin rikdom. For de viktigste tingene i livet kan ikke kjøpes for penger. I Norge er det mange som føler seg ensomme og noen tar sitt eget liv på grunn av det.

- I Afrika er det ingen som dør av ensomme selv om det gang på gang er mange fattige afrikanere som særlig i år med lite regn der avlingene har blitt ødelagt som dør av sult, og av for oss banale sykdommer fordi de ikke har noe vaksineringsprogram eller utbygd offenlig helsevesen. Ute på landsbygda i det fattigste Afrika er det også mange analfabeter og mye overtro og uvitenhet. Men de har likevel sin kulturelle kompetanse og kapital. Vi kan lære noe av det fattige Afrika, og blir nødt til å søke "spesialisthjelp" der om vi virkelig ønsker å bli verdens minst ensomme land å bo i.

Det finnes intet jordisk paradis, og heller ikke Norge er like paradisisk for alle, heller ikke uten "slanger". Jeg er likvel glad for å bo i et land med mye vill og vakker natur  som sikrer sine innbyggere så mange rettigheter, hvor vi har vært velsignet med fred siden 1945 og på grunn av naturressursene (olje og fisk) og et godt utdanningssystem som har bidratt til bygging av høy kompetanse på mange felt har vi også blitt et rikt land, med en enorm økonomisk vekstkurve for AS Norge bare siden 70-tallet. Vi skal ikke ta den for gitt og legge oss for søvning bakpå i mett velstandsdøs, for oljen tar slutt om ikke så alt for lenge- det er ikke ubegrenset av den, så vi kan ikke forvente at den økonomiske veksten skal fortsette å stige inn i himmelen, det vil bli en utflating og kan også bli nedgangstider som vil ruske i våre verdier og velferdsstaten. Det er når krybben er tom at hestene begynner å bite, og tiden vil vise- den dagen det blir konjukturfall og nedgangstider om det norske folks verdier- som "vi" nå gjør krav på som nasjon virkelig står så sterkt og er så overlegent humanitære, eller om det vil bli de svakeste gruppene det kuttes hos først når man må stramme inn i AS Norge.

Vi er heldige i Norge! Man har også bedre vern i utlande enn mange lands egne innbyggere om man er Norsk statsborger. Vi er ikke så mye Bedre, flinkere, eller mer inteligente tenkere enn andre folk- evolusjonsmessig kan europere som holdt på og klubbe hverandre ned i steinalderen mens folk i midtøsten og enkelte nordafrikanske alt hadde utviklet sivilisasjoner og hadde eget alfabet og skriftspråk tenkes slått av arabere og persere hva intelligens angår, så om alle folk i verden hadde hatt de samme mulighetene som vi og alle barn i Norge har, kan det hende de mest "renrasede vikingene" hadde blitt slått av arabere "renrasede vikinger" tror kun er en eneste gjeng ekstreme islamistiske villmenn og terrorister. Det er en God ting å ha et fedreland, være en selvstendig fri nasjon med selvstyre.

Vi er en ung nasjon som nasjonalstat etter å ha vært under dansk og svensk styre i århundrer, og var engang i mine foreldre og besteforeldres barndom og unge liv under Tysk okkupasjon, og da lå mørket over vårt land. Enda finnes det andre folk som ikke har fått sin rett, ikke har sin egen nasjonalstat! Hva med deres del av Kaka?

I Israel/Palsestina er palestinsk land enda under okkupasjon og de som ble drevet ut av sitt fedreland Palestina da staten Israel ble opprettet på deres jord i 1948 og deres etterkommere lever stadig i fattigdom i permanente flyktningeleire i omliggende land som Jordan, men har ikke gitt opp drømmen om å engang kunne reise hjem til sitt fedreland, et fritt og selvstendig Palestina! Slik det er nå er det ikke engang alle palestinere/arabere født og oppvokst i Israel/Palestina som sine foreldre og generasjonene før dem som selv om de har israelsk statsborgerskap har stemmerett ved valgene i det påståtte Israelske "Demokrati" som ligner mer på en apartheidstat, hvor de engang forfulgte og sterkt undertrykte og diskriminerte jødene i vesten- kuliminert i Holocaust- som oppfører seg på "Herrefolkmaner" mot palestinerne- noe som ikke helt er til å forstå at et folk som selv har lidd så mye kan gjøre dette og undertrykke, diskriminere og gi et annet folk "undermenschstatus" som om palestinere og araberiske barns liv, også det de kalle "Hamasbarn" var mindre verdt enn israelske jøder og "en liten jødegutt"- som for det meste kun er jøder av ætt og dels kultur- men ikke religiøse jøder (og det sånn sett er helt uforståelig hvorfor endel kristne i vesten omfavner den sekulære stat Israel der de fleste jødisk ættede innbyggerne ikke engang tror på Gud, fremfor en underlegen undertrykt segregert lidende palestinsk sivilbefolkning hvor det faktisk finnes en god del kristne i motsetning til på jødisk israelsk side. Jeg har attpåtil hørt en norsk "israelsvenn" som kjenner de politiske forholdene i Israel tett mot Knesset uttale at de religiøse jødene er "et politisk problem"- de nekter nemlig militærtjeneste på grunn av budet "Du skal ikke drepe".)

Og mens sekulære israelse jøder ikke tror på Gud i det hele, og religiøse jøder tror på Gud og Loven mens de stadig fornekter Jesus som en Gudsbespotter og "falsk messias", vet jeg at det er mødre i Gaza som aldri har gjort noen noe ondt eller kastet en sten i hele sitt liv som ser og som ber til den ene Gud som finnes- selv om hun er muslim, som hungrer og tørster etter rettferdighet og iht muslimsk tro venter på Jesu komme over Jerusalem, for selv om muslimene ikke tror at Jesus er Guds Sønn eller Gudommelig, tror de på Ham som profet og som den som skal dømme menneskeheten på dommedag, men jeg er ganske sikker på at min Herre vil dømme hver enkelt indivduelt og ikke kollektivt som folk. Han vil nok i så måte ikke gjøre forskjell på jøde eller greker, nordmann eller araber, mann eller kvinne, fattig eller rik, høy eller lav i verden.

Vi Har noe å feire i Norge som svært mange andre folk og mennesker rundt om i verden Ikke har. La oss grunne litt over det og ikke la alt forsvinne i bunader, kaker, pølser, fest og moro. Tenk over! Hva er det vi har å feire! Er ikke en av grunnene til at vi har særlig god grunn til å feire 17 mai at vi vunnet så mye fremfor så mange andre i verden at vi så og si kan se oss selv som vinnere av "eurojackpot" alle sammen blot i kraft av å være norsk? Og når så er er det da ikke også en dag man bør dvele litt med situasjonen til de som ikke er like heldige som oss selv. Hvis ikke er vi jo blitt som troll. Og troll og kristenmannsblod går ikke godt i sammen!

For det er fint med litt nasjonal kultur og bunader som utrykker en norsk identitet for mange som et uttrykk for å være seg selv- en norsk identitet og nasjonal stolthet. Det er menneskelig! Men om vi blir oss selv nok er vi ikke lenger så menneskelige. Da har vi blitt som Troll, og vel er de særnorske, men noe hyggelig folkeferd har trollene aldri blitt beskrevet som i vår kulturarv- Eventyrenes Troll er både onde og litt dumme, så der bør vi ikke ha vår nasjonale identitet. Hvorvidt man liker brunost eller ikke har forøvrig fint lite med kulturell identitet å gjøre- jeg har aldri likt brunost noe særlig, og det er jeg nok ikke alene om som nordmann. Det er fint å være norsk, men ikke om vi trekker nisselua for langt ned over ørene og laller oss inn i berget det blå der vi er oss selv og våre egne skatter og rikdommer nok, der ingen slipper inn for sin egen del- kun etter våre egeninteresser.

Ikke skyt meg! Jeg er norsk! (selv om jeg som de fleste nordmenn er av blandet blod, med både europeiske og andre aner, og aldeles ikke har mye nordisk vikingeblod å vise til så langt familiens slektsgranskere har funnet tilbake til, tysk/dansk embetsmannsblod fra 1600-tallet har jeg derimot både på min mors og fars side, og her skal visst være både litt finsk urgisk og spor etter horkarer av den franske adelsstands blod i mine årer, skjønt de i en rekke generasjoner før min tid for det meste bare var allminnelige nordnorske fiskerbønder, og om det var en og annen skipper og klokker innimellom har det visst aldri vært noen geistlige i mitt familietre.

Er ikke det å være norske egentlig som det å være amerikaner? At "det rotnorske folk" egentlig er en mulitkulturell internasjonal mix, hvorav en av de viktigste grunnene er at vi har vært en utadrettet handels og sjøfartsnasjon helt siden vikingetiden og kanskje enda lenger tilbake. Da er vel egentlig heimføingen i en liten innadvendt innavla grend i dalstroka innafor som er redd for og skeptisk til alt og alle som kommer utenfra ikke egentlig den mest rotnorske av oss, men mer for "nasjonal bygdetulling" å regne. Jeg er nordlending. En av grunnene til at Tromsø kalles "Nordens Paris" var fordi Tromsø var en viktig havn, handels og fiskeriby, og slik sørget handelsmennen for at de fine fruene i Tromsø kunne trippe rundt i Storgata i siste mote fra Paris mens de "i dalstroka innafor" stadig gikk i vadmelsstakk, sånn sett er det litt rart at mange liksom forbinder den mest rotnorske kulturen med skikker og kultur i det østlandske innland og dalstroka innafor, og at denne kulturen skal ha en slik dominerende status som "ekte norsk". Det er jo egentlig nokså misvisende og historisk ukorrekt, selv om dette Også er en del av Norge og den norske kulturarv.

Takk Gud for velstand og fred! Takk for utdanningsmuligheter og helsehjelp for alle! For skjønnheten i vårt langstrakte land, alt som fungerer og holder "god norsk standard". Og så er det i likhet med slik det kunne anføres i barneskolens vurderingsbøker i min barndom kanskje noe som "kan bli bedre". Det er ikke dumt å ha noe å strekke seg etter, og den som tror seg så utlært at han eller hun vil belære andre folk i verden i kraft av "sin overlegne norskhet" lærer jo ikke det døyt mer enn han/hun alt har fått med seg.

Er man trygg på seg selv og sin egen identitet opplever man verken andres flinkhet, forrang eller anderledeshet som truende, heller til berikelse man kan dra- ofte gjensidig- veksel på. Jeg er etnisk norsk med etnisk norske foreldre, besteforeldre og mange generasjoner etnisk norske nordmenn før de igjen vokst opp med lokal folkelig etnisk norsk kultur i tjukkaste nordnorske folkedyp- og det har en verdi for meg, selv om det ikke er alt som var like bra, gjestfriheten og ærligheten er noe jeg verdsetter og har tatt med fra den kulturen her jeg i dag er en urban kvinne i bofast i Stavanger siden 1989, men egentlig en nokså internasjonalt orientert "anywhere" som i endel ting tenker mer likt venner og kjente jeg snakker mye med av ikke-vestlig bakgrunn- F.eks persere og noen afrikanere. Fra den nordnorske folkekultur har jeg tatt med meg både gjestfriheten, åpenheten, bysgjerrigheten for den andre, det som kommer utenfra, sosial omgjengelighet, verbalitet, jordnærhet. Sånn sett er jo denne internasjonalisten "så norsk som noen". Det er norsk- med lange historiske røtter å interagere med og la seg influere av "utlandet". Det var jo faktisk også av den grunn Norge ble "kristnet". Ellers kunne vi enda sittet her og trodd på Tor og Odin. Ifht den norrønne arven kan man vel strengt tatt nesten si at islendinger og de på færøyene er "mer norsk-kulturelle en nordmenn".

Gratulerer med Dagen Norge! DU ER SÅ MYE OG DITT MANGFOLD OG ÅPENHET MOT VERDEN OG ANDRE FOLK ER EN DEL AV DIN SANNE IDENTITET!

De siste tiders hagebruk ;-)

Siste innspurt på våronna, masse å gjøre i hagen og terasser som skal renses/beises. Det spirer og gror av små levende kunstverk i hagen.

Jeg har to rodhodendron i blomst nå

Epletreet er i ferd med å springe ut i full blomst. Plommene er forlengst avblomstet

Litt steibedsplanter må man ha...

tulipanene holder enda stand. Narcissene er iferd med å avblomstre

Uallminnelig sene og høye sneklokker

Vakkert!

Løyntnantshjerte må man ha. En av de staudene som tåler skygge best. Tar litt plass dog!

tulipaner kommer i så mange utgaver og variasjoner. Her en liten botanisk en (over)

 

Tulipanene endrer fassong under veksten. Her er denne på sitt mest royale (over)

Schilla. Passer på litt skyggefulle steder som undervekst der det ikke er så mye som gror. Sprer seg som ugress og passer ikke i plen eller sammen med andre planter i finslige bed

Art!

Noen narcisser holder enda stand. De er nesten vakrest i regn..

Delikat...

Men så er det alt det som skal gjøres før mai er omme. Idag har jeg ligget på kne og skrubbet den eldste terassen med terassevask, skikkelig etsende greier og temmelig ikke økologisk, men det måtte til for den var svart av grønske og denslags, vannet jeg spylte av går ikke i jorda så vil ikke skade noen planter, spylte alt ned i sluken ettersom det er en stor betongterasse med sluker på ene siden av blokka jeg bor i. Idag har vi hatt en liten dugnad her og, men hagen styrer og steller jeg med alene og har bygd den opp fra ingenting med full kreativ frihet, til glede for alle som bor i huset. Stort mangfold og litt å spise har det blitt på fellesarealet der jeg er "Husgartner" og naboen i huset over oss er glad for klatrerosene som vokser høyt opp mot gjerdet hennes. De dufter deilig utpå sommeren. Har flere typer hvite og rosa klatreroser, den som heter lykkefund er helt enormt velvokst!

Jeg har ikke bil. Gud vet hvor mange fullastede turer det har blitt til Håland hagesenter med buss, og jeg er nok den eneste i Stavanger som har hatt plommetre med meg på bussen ;-)

Hornfiol. Flerårig men hos meg blir den oftest bare til den er blitt litt skranten utpå sommeren, så blir den fjernet. I hagen min er det ellers mest flerårige busker, stauder, urter og løkplanter og jeg har faktisk klart å lure plass til både solbær, rips, bringebær, stikkelsbær, aronia og jordbær. Hagen er ikke så stor men jeg har et stort mangfold av plantearter her, noe vintergrønt, noen frukttrær (det ene plommetreet står i en Diger potte og har blitt et ganske stort tre som bærer litt. Victoriaplommene mine (som er en god spiseplomme og den beste til sylting) bærer av en eller annen grunn ikke så godt, tror de står litt for skyggefullt.

Forglemmeiei, min barndoms blomst.

Noen konstellasjoner i hagen min er litt tilfeldige. Vet ikke om den tulipanen foran pyramidelyngen var stygt eller fint liksom...

Det er ikke akkurat noen klostertilværelse jeg lever, men denne katolikken har vært sølibatær siden 2009, og folk skulle bare viss hvor mye energi man da frigjør til arbeid og andre ting. Min hage (leiligheten min og huset) er velsignet av en katolsk Pater, så da har jeg selvfølgelig en engel i hagen også. Skulle bare mangle! :-D

En liten tomatplante på friland. Paprika har jeg planter i en potte. Håper det blir såpass med sol og varme i år at det blir noe av dem. Ellers har jeg sådd litt mer sommerblomster på friland iår enn årene før som jeg er spent på. Noe spirer alt, men det er for tidlig å tynne. Hvitløken jeg satte i fjor høst står med 20 cm høye grønne spirer. Det grønne har en mild hvitløksmak og kan brukes liksom løken, som ikke er stor nok for høsting før uti august.

Fuchsia må man ha, den står jo i blomst gjennom hele sommersessongen til langt utpå høsten og finnes i mange ulike sorter. Jeg har tre av to ulike varianter som henger i zink-potter på gjerde mitt. Liker litt fuktighet, og må ikke tørke ut, men trives heller ikke om røttene blir stående i vann, så når det regner må pottene tømmes, likesom man må vanne etter varme soldager.

Etter ei god arbeidsøkt i hagen, tar "den hellige, universelle katolikk" seg en liten drink, en kald øl og litt å bite i.

"Spesialutgave" m/venner!

Jeg er ikke så pen (lenger) men jeg er så sjelden! Jeg får ikke engang vanlige sykdommer- kun syndromer, og er visst så unik at min bror spøkefullt ynder å kalle meg "et fenomen"! A special life makes a special person!

 

JEG ER NOK HELT UNIK MEN OGSÅ VELDIG "MENNESKELIG" DER LITE MENNESKELIG ER MEG FREMMED. HUSK AT ORIGINALER ER MER VERDT ENN ETTERLIGNINGER OG BLÅKOPIER! SÅ IKKE PRØV FOR HARDT Å "VÆRE SOM ALLE ANDRE"!

DONT IMITATE! BE WHO YOU ARE!

ITS BETTER TO HAVE SOME GOOD FRIENDS WHO LOVES YOU FOR THE PERSON YOUR REALLY ARE

THAN TO BE LIKED BY EVERYBODY FOR SOME YOU`RE NOT,- JUST PRETENDING.       

the one and only me with some friends!:             

 


 

                        

Om jeg ikke akkurat er noen gammel hippie eller freak er jo egentlig love&peace og flower power, litt i mi gate likevel, og jeg har gatas fineste hage ;-)

Thank U and good evening!

Krosshagen 09.05.2018

Jeg lider av posttraumatisk stress syndrom

Blomster, hagearbeid og gode varme kloke mennesker og min lille snille myke katt, er den beste terapi. Også sol da!

 

Krosshagen. Nye bilder 06.05.2018

SÅ MANGE FANTASTISK FINE FORMER, FARGER OG SÅ STOR VARIASJON I DISSE SMÅ NATURLIGE KUNSTVERKENE I MIN HAGE - DET ER ET UNDER AT SLIKT KAN SOVE I JORDA FOR SÅ Å PLUTTSELIG FOLDE SEG UT TIL LIV OG SKJØNNHET. AT FOLK IDAG IKKE TROR PÅ MIRAKLER ER UNDERLIG- DE SKJER JO RUNDT OSS HELE TIDEN. NÅR NATUREN VÅKNER OM VÅREN, OG FOLDER SEG UT NÆRET AV JORDEN, REGNET OG SOLEN. NÅR SMÅ LAM KOMMER TIL VERDEN I SAUEFJØSET I APRIL OG NÅR DET FULLBÅRNE FOSTER ANKOMMER VERDEN SOM ET HELT NYTT MENNESKE LITT ULIK ALLE ANDRE PÅ INDIVIDNIVÅ, SOM ALTSÅ HAR OPPSTÅTT TIL ET NYTT LIV, VED AT SÆD OG EGG SMELTET SAMMEN FØR MOR IKLEDTE DEN LILLE SJELA, DEN LILLE GNISTEN AV LIVSÅNDE  KJØTT OG BLOD. DET ER DA ET UNDER! OG AT ET BITTELITE FRØ ELLER EN KNOLL MAN PUTTER I DEN MØRKE JORDA KAN VOKSE OPP TIL EN VAKKER SKAPNING ER DA HELLER INTET MINTET ENN ET MIRAKEL. SÅ UNDRENE SKJER JO RUNDT OSS HELE TIDEN, OM VI BARE SER DEM OG VERDSETTER DEM FOR DET DE ER!

MY JESUS, MY SAVIOR

LORD THERE IS NON LIKE YOU, LET EVERY SONG ALL THAT I AM NEVER SEASE TO WORSHIP YOU!

I SING OF JOY OF THE WORK AT THE WORK OF YOUR HANDS

FOR EVER I LOVE YOU

FOREVER I STAND

NOTHING COMPARES TO THE PROMISE I HAVE IN YOU!

Det er ikke uten grunn at frimurerne kaller Gud "den store arkitekten", det må jo stå "en hånd bak" alt dette vakre og fantastiske i naturen. Det kan ikke bare skyldes en kjedereaksjon av tilfleldig oppståtte tilfeldigheter fra livet først "tilfeldigvis" oppstå. Vi kjenner teorien om the big bang, men utelukker det at det var en skaperhand som stod bak den "eksplosjonen" som slynget alt utover i tid og rom med en levende dynamisk, skapende, multipliserende puls? Men ingen "teologisk debatt" takk, jeg er bare så astonished og fascinert av alle de vakre vekstene som titter fram i hagen min nå etter en lang vinter. Noen er nye av året, dvs løker jeg satte ifjor.

Om du ikke liker at jeg nevner Gud her innimellom; Nøy deg med å se på bildene og holdt fred! For meg er hagen terapi. Jeg har hatt et tøfft liv!

Solcellelys. Krosshagen 2018.

I fjor høst kjøpte eg et lite kolibri-solcellelys. Glemte å ta det inn i vinter men det funker fremdeles, så nå har eg kjøpt fleire slike lys hos Claes Ohlson. De koste bare ca 30 kr stykket, og er små kunstverk i mørket, når de skifte mellom 6 ulike farger. Så selv om eg ikke er sponsa av Claes Ohlson kan eg anbefale de. Løp og kjøp! Jeg har også litt andre dekorative solcellelys:

Krosshagen får en sønn. Lille Hiawatas hage. 20 18

"LILLE HIAWATAS HAGE". Nyanlegg! Flere bilder følger i nye blogginnlegg utover i vekstsessongen.

Høsten 2018 var hagen rundt blokka jeg bor i ferdig anlagt. Siden jeg flyttet inn i Sameiet Krosshagen i 1997 har jeg jobbet jevnt og trutt alene og opparbeidet og beplantet hver meter rundt huset (fellesareal) til glede for meg selv og alle som bor i huset. Det er denne hagen som på bloggen kalles "Krosshagen", etter navnet på det private sameiet med 12 leiligheter i en treblokk i en del av Krossgata, Stavanger, men nå får altså Krosshagen en liten avlegger!

Siden jeg er en pasjonert hagebruker og aller best liker nyanlegg, spurte jeg nabodama i huset ved siden av om jeg ikke kunne opparbeide hennes hage hvor det har vært den rene skjære løvetannfarmen i mange år. Og jeg har en trivelig nordnorsk nabo, så det sa hun ja til og ga meg full kreativ frihet til å gjøre hva jeg ville på hennes jord. Jeg gikk så smått i gang med å ta et overblikk og lage ett bed hvor jeg plantet noen busker og astilber på et skyggefult felt helt i grensen til "min" hage. Ettersom naboen ifjor fikk laget en morsom fargesterk grafitti på muren i bakhagen sin hvor det står "Be who you are!" med en liten indianer ved siden av, var hagetema satt og jeg vurderer å kalle hagen jeg nå har gått igang med å opparbeide for "Lille Hiawatas hage". Her er noen bilder tatt i perioden mars til 6.mai.

Jeg satser på å lage en fargesterk hage med litt å spise i. Jeg har i tillegg til blomsterløk satt i høst, busker og stauder så langt gravd opp flere bed, begynt på å lage en sti dekket med bark, der det til høsten skal legges duk og heller. I tillegg har jeg så langt gravd opp mesteparten av torva som var full av løvetann og derfor skal kjøres vekk. Det ble sikkert 20 sekker!

Så har jeg grunngjødslet jorda i bedene, lagt på litt ny jord/kukompost for deretter å så gulrot, pastinakk, neper, salat, rødbete og satt et par veier med potet. Jeg satser også på fargesterke blomster som matcher streetarten, som riddersporer, kuletistel, høstfloks og en god del andre stauder i sterke farger. Dessuten har jeg sådd solsikke, ringblomst, blomkarse og mange andre sommerblomster, og prøvde å så et av bedene i wig-wam mønster med bambuspinner som sikte. Noen maisplanter har jeg også satt i jorda, men de sturer siden det ikke har vært så varmt. Klarer de seg ikke får jeg erstatte dem med nye når det blir varmere i været. De er ellers plantet på et ganske lunt og solrikt sted i god kompostjord.

 

Til bedet med indianeren i bakgrunnen flyttet jeg også 4 roser i høst som sturte i for lite lys hos meg. To av dem gikk ut i en ekstra kald vinter/vår her i Stavanger, den ene av dem rev jeg opp, men den andre har jeg sådd erteblomster rundt så de kan klatre på den. De to andre rosene spirer godt og får det nok bedre der en de hadde det "hjemme". Dette er de første bildene på bloggen min fra "Lille Hiawatas hage" ;-)