Tante på hjul!

Kan jo ikke bare legge ut bilder av meg selv som "pent sminka 25-åring". Her er Tante på en passe shabby hverdag. Med rosa scooter og gode venner blir den ikke alt for grå ;-)

Tio tusen røda Rosor...

Det modne publikum husker nok da den dura på radio og tv enten man kunne fordra den eller ikke. Ikke akkurat min musikksmak, men "hitens" tittel passa godt nå. Sitter her og ser igjennom hagebildene fra ifjor. Her er noen av rosene mine. Har endel roser og ganske mange bilder, men klarte ikke åpne ROSE-ALBUMET MITT på Onedrive idag. Shit happens, and bullshit is accually good for roses! ;-)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

hHER ER EN DIREKTEKOPLING TIL MITT LILLE ROSEALBUM PÅ ONEDRIVE: https://1drv.ms/a/s!Ah02BeO5KF-HyE9scDQ4supCsjCL

Vaskemaskinunderet!

Her skjer det stadig mirakler, som da jeg fant en sart rose i blomst 30.januar i år etter en periode med kulde og snø her i Rogaland. Men jeg har flere mirakler å vitne om! Med et smil ;-) Det gjelder bare om å se dem! ENJOY!

 

 

I fjor høst var det noe feil med vaskemaskinen min og jeg kunne ikke lenger vaske klær på 90 grader. Vaskemaskinen var kjøpt på Elkjøp. Fordi det faktisk fra før var noe feil både med printer, oppvaskmaskin og støvsuger jeg kjøpte der samtidig med vaskemaskinen som nå fusket, hadde jeg alt bedt om service og reperasjon på disse produktene i en tidligere runde, og gjort meg så negative erfaringer at jeg aldri kommer til å handle på Elkjøp igjen. De viste seg i den første klagerunden å være svært ubehjelpelige og vrange på tross av at jeg hadde garanti.

De sa etter at en servicemann hadde vært her, satt på oppvaskemaskinen og sittet og sett på den mens han utla Frp`s politikk, at oppvaskmaskinen var helt i orden selv om den vasket så dårlig at jeg etter å ha kjørt oppvasken gjennom maskinen flere ganger stadig måtte vaske glassene for hånd. De fraskrev seg alt ansvar, og sa at jeg heller måtte klage til fabrikken i Tyskland som hadde laget en så dårlig maskin at den ikke egnet seg i bruk! Jeg klaget da til forbrukerrådet, og fikk til sist 1500 kr i kompensjasjon for en oppvaskmaskin som kostet 4-5000 mot at de fikk den i retur (og sikkert solgte den videre selv om den var så dårlig at jeg ikke hadde samvittighet til å selv legge den ut på finn.no hvor jeg kunne fått mer for den), og kjøpte så en ny, god maskin fra Lefdal/Power.

På grunn av dette nølte jeg med å returnere vaskemaskinen til reperasjon. Istedet ba jeg til min Gud. Og vet dere hva?! Jesus er ikke bare snekker, han er også en utmerket vaskemaskinreperatør, så derfra har maskinen funket helt som den skal og vært i orden!

Dette fungerer dårligere:

 
Ellers har jeg begynt med en tidlig vårrengjøring, etter en periode hvor jeg var så deprimert at hjemmet utviklet seg til katastroferklært område med faretruende lav hygienisk standard, som ikke var en fagutdannet renholder som meg verdig. Og siden jeg ikke har en sånn Lege uten grenser, måtte jeg hive meg til og få ræva i gear selv. Nå begynner jeg å få kontroll!
 
Først bare så jeg på sofaen, vasket trekket men var litt bekymret for hvordan det så ut bak og under den...
 
Det kan være mye drama rundt en sofa fra IKEA! Hør bare her:
 
 
Jeg kikket på sofaen med et engstelig blikk...Skulle jeg tørre? Hva skjulte seg under den mon tro? Noe som lyste med røde øyne i mørket? Eller hadde det kanskje oppstått intelligent liv..? Jeg hadde bange anelser hvor uskyldig den enn så ut!
 
 
Så tok jeg mot til meg og dro den frem..Skrekkslagen konstarete jeg at her hadde det skjedd et mord! Jeg var i sjokk!
 
 
Hvem hadde gjort det? Hva var motivet? Det kunne da vel ikke være min eiegode katt?! Riktignok hadde hun tatt noen rotter, men en "neger"???!!!
 
Men hva skjedde? Tror du ikke gode, gamle "Sambo" gjenoppstod fra de døde! Da skjønte jeg hvordan det hele hang sammen! Og jeg pustet lettet ut over at katten min ikke er rasist! ;-)
 
 
 
ST. ANTONIUS HJELPER MEG FORØVRIG HVER GANG JEG HAR FORLAGT NØKLENE ELLER HAR MISTET NOE! SNILL FYR! EN VENN I NØDEN ER EN VENN I DØDEN SOM MAN SIER. HER KAN DU LESE LITT OM HELGEN-VENNEN MIN:

Den hellige Antonius av Padova (1195-1231)

 
Minnedag: 13. juni
 
Skytshelgen for Padova, Brasil, Portugal og Lisboa, Split, Paderborn og Hildesheim; for fransiskanere, de reisende, de elskende; for gruvearbeidere, bakere og husdyr (hester og esler), kvinner og barn; for et godt ekteskap; mot ufruktbarhet, feber, dyresykdommer og pest; mot skipsbrudd, krigsnød og katastrofer; mot djevelske makter; for en god høst; for gjenfinning av mistede ting.
 

Den hellige Antonius ble født i 1195 i Lisboa i Portugal. Hans døpenavn var Ferdinand (port: Fernando) og familienavnet gjengis på forkjellige måter: de Bulhoes, de Bulhom, Bulhon, Bouillon og de Buglione. Senere forfattere på 1400-tallet hevdet at hans far var Martin Bouillon, ridder ved hoffet til kong Alfonso II den tykke (1211-23) og etterkommer etter Godfred av Bouillon, den første erobrer av Den hellige Grav, og hans mor Teresa Tavejra, etterkommer etter Froila I, fjerde konge av Asturias. Men denne genealogien er usikker. Det eneste vi vet er at foreldrene var adelige, mektige og gudfryktige, at de fortsatt var unge da Ferdinand ble født og at de bodde nær katedralen i Lisboa.

Ferdinand fikk sin utdannelse på katedralskolen i Lisboa, men femten år gammel trådte han i 1210 inn hos augustinerkorherrene i klosteret St. Vincent like utenfor bymurene. Men for å slippe unna distraksjonen forårsaket av de hyppige besøkene av venner og slektninger, fikk han i 1212 tillatelse av sine overordnede til å bli overført til klosteret Det hellige kors i Coîmbra, som da var hovedstad i Portugal. Der ble han i åtte år, hovedsakelig opptatt med studier og bønn. Han studerte under lærere fra Montpellier, Toulouse og Paris. Hovedemnet var Bibelen, og ved hjelp av sin fremragende hukommelse fikk han en inngående kjennskap til Den hellige Skrift.

Han ble presteviet i 1219 eller 1220. Han var til stede i folkemengden i Coîmbra under bisettelsen av de fem hellige fransiskanermunkene Berard, Accursius, Odo, Peter og Adjutus, som var blitt drept på en misjonsreise i Marokko den 16. januar 1220. De var fransiskanerordenens første martyrer og ble brakt til Coîmbra av Don Pedro av Portugal. Dypt grepet følte Ferdinand seg kalt til et lignende misjonsliv og kanskje martyrium.

Dette var ikke mulig hos augustinerkorherrene, så etter diskusjoner med noen fransiskanere fra klosteret Olivares nær Coimbra som kom klosteret for å tigge almisser, fikk han tillatelse til å bli tiggermunk. Sent i 1220 eller i begynnelsen av 1221 trådte han inn hos fransiskanerne (Ordo Fratrum Minorum OFM) i klosteret Olivares (senere Sant'Antonius) i Coîmbra og tok navnet Antonius etter dets skytshelgen, den hellige egyptiske ørkenfaderen Antonius den Store.

Allerede samme år ble Antonius sendt ut for å arbeide blant muslimer i Marokko og fortsette martyrenes misjon. Men da han nådde Ceuta i Afrika, ble han dødssyk med feber og ble sengeliggende i flere måneder, og han måtte med tungt hjerte innse at han bare måtte vende tilbake til Portugal. Han dro av gårde våren 1221, men skipet kom ut for en storm og havnet i stedet i Messina på Sicilia. Han kom til krefter i fransiskanerklosteret i Messina.

Der fikk han høre at den hellige ordensgrunnleggeren Frans av Assisi hadde sendt ut et opprop om samling av alle fransiskanerbrødre til deres andre generalkapittel i Assisi den 30. mai, og straks ga han seg i vei dit. Frans var fortsatt i live, men generalvikaren, broder Elias, presiderte over kapitlet. Frans, som hele livet forble diakon, satt ved hans føtter. Dette var det siste kapitlet hvor alle fransiskanerbrødre kunne være til stede. Men blant de mange fransiskanere som var samlet der i 1221, la ingen merke til den tause portugisiske munken.

Han spurte ordensprovinsialen i Emilia Romagna, broder Gratian, om et sted hvor han kunne leve i ensomhet og bot og gå dypere inn i det fransiskanske livets ånd og disiplin. Broder Gratian trengte en prest i det avsidesliggende fjellklosteret San Paolo ved Forlì, og han sendte Antonius dit for at han kunne feire messe for legbrødrene. Fra da av tjente Antonius som den ringeste av brødrene i klosteret mens han ydmykt tidde om sine studier og sin store kjennskap til Skriften. Den tause munken ble til og med holdt for å være mindre begavet.

Men en gang de skulle feire en løfteavleggelse, var det både fransiskanere og dominikanere til stede, men ved en misforståelse hadde ingen blitt bedt om å forberede en preken. Fransiskanerne var verter, så dominikanerne forventet at de sørget for en predikant. Men siden dominikanerne jo er prekenbrødrenes orden, ventet fransiskanerne at en av gjestene ville preke. Da ingen av de tilstedeværende patrene kunne holde en uforberedt preken, ble Antonius foreslått på spøk. Forundringen hos medbrødrene var grenseløs da han begynte å snakke med glød og begeistring og en enorm kunnskap.

Det sies at da Frans fikk høre om det, utnevnte han Antonius til lektor i teologi for å undervise brødrene i Bologna og Padova. Han var den første i fransiskanerordenen som innehadde en slik stilling. Men før han tok på seg oppdraget, tro han en tid til Vercelli for å konferere med den berømte abbeden Thomas Gallo. Deretter underviste han suksessivt i Bologna og Montpellier i 1224 og senere i Toulouse.

Men det ble snart klart at Antonius hørte hjemme på prekestolen, ikke på kateteret. Han hadde alle kvalitetene som var nødvendig: kunnskap, veltalenhet, stor overtalelsesevne, en brennende omsorg for sjelene og en klangfull stemme som bar langt. Han var kortvokst med en tendens til korpulense, men til tross for hans beskjedne utseende hadde han en magnetisk personlighet. Noen ganger fikk bare synet av ham syndere til å falle på kne.

Han angrep de rike og misjonerte med stor styrke, uten at han i begynnelsen fikk større suksess. Han angrep åger og gjerrighet, de fattiges to verste fiender, og henvendte seg da til ydmyke og fattige fiskere, som lyttet til ham. Deres eksempel virket på andre arbeidere, som stengte sine verksteder og butikker for å høre på ham. Slik ble han hurtig kjent som en fremragende forkynner, og snart var kirkene for små. Han flyttet utendørs, hvor det hendte at opp til 30.000 mennesker samtidig hørte hans prekener.

I ni år forkynte han mens han samtidig også virket som lærer og med andre oppgaver for sin orden i Italia og Sør-Frankrike. Hans fremragende bibelkunnskap og prekener gjorde inntrykk på både leg og lærd, enten han talte om det rette levevis eller prekte mot falske doktriner. Hans prekener var hovedvåpenet i bekjempelsen av katarene, en sekt som den gang hadde mange tilhengere, særlig i Nord-Italia, og andre kjettere som albigenserne og valdenserne. Mellom 1222 og 1224 virket han i nærheten av Rimini og Milano mot katarene, fra 1224 til 1226 besøkte han Frankrike og prekte mot albigenserne og underviste på ulike steder som Montpellier, Toulouse og Arles. Der hadde han så stor makt over kjetterne at han fikk tilnavnet «Kjetterhammeren». Fra 1224 var han guardian i Le Puy og fra 1226 custos (provinsial) i Limoges. I 1226 var han til stede på kapittelet i Arles og forkynte i Provençe.

Etter Frans' død i 1226 ble Antonius kalt tilbake til Italia og tjente som utsending fra generalkapitlet til pave Gregor IX (1227-41). Den 30. mai 1227 ble han valgt til ordensprovinsial av Emilia-Romagna i Nord-Italia, og han reiste mye for å veilede brødrene i de husene som var overlatt i hans varetekt. I 1230 søkte han seg fritatt for embetet som provinsial, for han ville heller preke enn inneha embeter. I juni 1230 innvilget pave Gregor IX denne søknaden. I disse tre årene skrev han sine «Prekener for søndager» og ble medlem av en kommisjon som ble sendt til Roma for å diskutere Frans' regel og testamente med pavestolen. Ved pavehoffet vakte hans prekener oppsikt og begeistring, og hans forkynnelse ble prist som et «smykkeskrin av Bibelen», og han fikk i oppdrag å skrive «Prekener for festdager».

Det hadde brutt ut misnøye blant fransiskanerne da broder Elias og andre ledere i ordenen gikk mot grunnleggerens idealer og praksis ved å vedta lettelser i regelen når det gjaldt absolutt fattigdom. På et tidspunkt mente man at Antonius ledet motstanden mot broder Elias og mot ethvert avvik fra den originale regelen, men man mener nå at han opptrådte som mellommann og megler og brakte problemene fra kapittelet til pave Gregor IX for avgjørelse. Paven avsatte Elias som ordensgeneral.

Antonius vendte tilbake til Padova, hvor han de siste månedene av sitt liv viet seg til prekener, høring av skriftemål og arbeid for å hjelpe fattige gjeldstyngede. Han hadde en bemerkelsesverdig virkning på livet i hele byen. Kranglevorne adelsmenn ble forsonet, fanger slapp fri fra private fangehull og de som hadde stjålet eller jukset noe til seg, kom og la disse gjenstandene for Antonius' føtter, ofte i full offentlighet. Han fordømte praksisen med åger og klarte å få gjennom en lokal lov som sa at en som skyldte penger og var villig til å selge det han eide for å betale kreditorene, skulle ikke fengsles en tidlig versjon av konkursregler.

Men anstrengelsene gikk ut over helsen. Etter en serie prekener våren 1231 måtte han utslitt og plaget av vatersott trekke seg tilbake sammen med to andre brødre til en landeiendom i Camposanpiero i nærheten av Padova for å samle krefter. I kronen på et tre lot han bygge en luftig sitteplass, og fra da av var det hans yndlingssted. Men den 13. juni 1231 følte han slutten nærme seg, og han ba om å bli ført tilbake til Padova. Men han kom ikke lenger enn til det lille klarisseklosteret Arcella i utkanten av Padova, hvor han døde senere samme dag med en botssalme på leppene, bare 36 år gammel. Søstrene ville beholde den hellige munkens legeme, men det ble overført til brødrenes kirke Vår Frue i Padova. Rundt den ble den nåværende berømte basilikaen Sant'Antonio reist, påbegynt i 1232. Italienerne kaller kirken ganske enkelt «Il Santo» den hellige.

Antonius ble helligkåret pinsen (mai) 1232, bare elleve måneder etter sin død den korteste helligkåringsprosess i historien av pave Gregor IX, som fire år tidligere hadde helligkåret Frans av Assisi (død 1226). Antonius' minnedag er 13. juni.

Antonius' legeme ble i 1263 overført til den nye kirken i nærvær av den hellige ordensgeneralen Bonaventura. Da slo man fast at hans tunge fortsatt var bevart, og den og to bein ble fjernet fra kroppen. I 1981 ble graven gjenåpnet og relikviene ble vitenskapelig undersøkt. Takket være dette kan vi si at Antonius hadde et langt, tynt ansikt, dyptsittende øyne og lange, fint formede hender. Han var omkring førti år da han døde, og hans bein indikerer dårlig med føde (på grunn av hans hyppige lange faster) og slitasje forårsaket av hyppige reiser til fots. Hans gravmæle finnes i katedralens venstre sideskip, Cappella dell'Arca del Santo.

De statuer som oftest ses av Antonius, viser ham som en noe følelsesfull ung mann i fransiskanerdrakt som bærer Jesusbarnet på venstre arm og en lilje i høyre. Men de yter ham ikke full rettferdighet, for han var både sterk og fryktløs, nådeløs overfor dem som undertrykte de forsvarsløse og mot presters slette levnet, og han gikk hele sitt liv løs på alt kjetteri. Grunnen til avbildningen med Jesusbarnet skyldes noe som skjedde en gang han var på besøk hos grev Camposanpiero i Padova. Om natten så greven et sterkt lysskinn under dørterskelen til Antonius' rom. Han listet seg bort til døren og kikket gjennom nøkkelhullet. Der så han sin gjest som holdt Jesusbarnet i sine armer.

Noen ganger avbildes Antonius mens han preker til fiskene (som Frans til fuglene), og det fører til at mange tror det er Frans som er avbildet. Denne avbildningen skyldes den mest berømte av de legendene som er knyttet til ham. Da han en gang skulle preke på stranden i Rimini, som var albigensernes støttepunkt, var det knapt noen som ville høre på ham. Men da stakk plutselig fiskene hodene opp av havet og lyttet til predikanten. Denne hendelsen skal ha ført til at hele Rimini lot seg døpe.

Han avbildes også mens han viser en konsekrert hostie til et sultent muldyr som tilhørte en kjetter. Muldyret kneler straks ned og tilber hostien og avviser et fange høy, noe som førte til at kjetteren omvendte seg. Selv om Antonius var en populær og karismatisk predikant som trakk til seg så store folkemengder at han måtte preke på markedsplasser og strender i stedet for kirker, hadde han også fiaskoer. Disse bildene vil vise at noen ganger var dyrene mer mottakelige enn visse mennesker.

Antonius' kult har alltid vært sterk og gitt forskjellige uttrykk. Utallige pilegrimer har besøkt hans grav og fortsatt blir det valfartet til hans skrin i Padova, og han sies å ha utvirket mange mirakler. Han er fortsatt populær i Sør-Europa, særlig i Frankrike, Portugal og Brasil (som han er skytshelgen for) i tillegg til Irland og USA.

Siden 1600-tallet har han særlig hjulpet folk med å finne igjen bortkomne gjenstander. Dette skyldes historien om en novise som hadde lånt hans verdifulle psalter uten tillatelse, men da han skulle krysse en elv, så han en skrekkelig skikkelse på den andre siden som kommanderte ham til å bringe boken tilbake, noe den livredde novisen straks gjorde. En legende forteller også at en ring som hadde falt i havet, ble funnet igjen i magen på en fisk etter Antonius' bønn. I tillegg har et latinsk Antonius-responsorium med begynnelsesordene Si quaeris («Når du søker») medvirket til patronatet.

Antonius' hengivenhet for de fattige fikk et velvalgt minne på 1800-tallet ved grunnleggelsen av «St. Antoniusbrød». Denne velgjørende organisasjonen er viet hjelp til de sultende og trengende, særlig i den tredje verden. I katolske kirker i utlandet ser man ofte en kollektbøsse til dette formål. I Sicilia blir store brød formet som kroner fortsatt bakt på hans festdag.

Mange av Antonius' prekener er bevart, og på grunn av dem og sitt ry som forsker og bibelkyndig, regner den romersk-katolske Kirke ham blant kirkelærerne, med tittel Doctor Evangelicus. Han ble utnevnt til kirkelærer den 16. januar 1946 av pave Pius XII (1939-58). Han er den eneste som ikke er blitt kirkelærer for sine skrifter, men for sine prekeners skyld. Hans attributt er et brennende hjerte, fisker, bok og esel eller hest.

Se den offisielle siden for Basilica di Sant'Antonio.

Se en side med bilder av Antonius.

Se en side med svært mange bilder av Antonius.

 
av Webmaster publisert 26.07.2006, sist endret 08.02.2019 - 12:56
 

På TOPPLISTA!

Nr. 100 så bottom Top, men likevel. Ikke fulgt med før så kanhende jeg har vært der før. Tror nok kanskje det siden jeg har hatt opp i 322 sidevisninger på en dag siste mnd. Idag ser jeg at Outdoorskids ligger på nr. 64 med 324 sidevisninger. Idag har jeg bare hatt 192 sidevisninger, så det er ikke mye å skryte av., men holdt altså til sisteplass på Topplista. Greit å følge litt med på statestikken. Man vil jo gjerne at noen kikker innom, selv om jeg ikke skriver primært for å trekke publikum og få flest mulig "likes". Jeg vil nok alltid være litt "smal". 14.02 ser jeg forøvrig at jeg har steget til nr.89 på topplista, så jeg "henger nå med" på et vis, om jeg ikke tar mål av meg til å bli nasjonal "Topp-blogger".

Jeg har like fullt normalt rundt 3000 lesere i mnd, og har hatt 1022 sidevisninger max på ett innlegg (skrevet i november 2018), -så langt . Alle kommentarer jeg har fått har vært av det hyggelige slaget , men det er veldig få som legger igjen komentarer. Hadde vært kjekt å vite litt mer om hvem mine lesere er, så legg gjerne igjen noen spor! Må imidlertid ta litt selvkritikk på at jeg ikke er så flink til å legge igjen kommetarer på andres blogger som jeg leser jeg heller....

Den topplista virker forøvrig ikke å være helt korrekt, for når jeg har sammenlignet den med min personlige statestikk ser det ut til at jeg flere ganger har hatt flere sidevisninger enn blogger som ligger et stykke ned på topplista. Eventuelt er det noe galt med den personlige statestikksiden? 13.02. 19 hadde jeg f.eks 372 sidevisninger hvorav 270 lesere, uten at jeg så meg selv på topplista, som jeg egentlig aldri har sjekket før jeg helt tilfeldig gikk inn og så og fant min egen blogg på bunnen av den den dagen jeg først postet dette innlegget. Men jeg har jo ikke full oversikt over hvordan systemene fungerer og virker sammen her på blogg.no, og er jo en av de bloggerne som ikke lenger kan shoute på blogg.no`s egen side, kun på side 2 og side 3, som jeg fremdeles trekker endel lesere fra. Om det er slik at man da heller ikke rankes på topplista aner jeg ikke. Men i såfall er det jo rart at jeg fant meg selv der den ene dagen...?

Ikke at det har så veldig stor betydning, men jeg syns jo det var litt kjekt å finne bloggen min der. Trodde liksom jeg var en av de mindre leste bloggene av de sikkert temmelig mange på blogg.no, som aldri ville havne på topplista. Har jo heller ikke profilert meg på å få flest mulig lesere og likes, eller mot noen spesiell målgruppe, og følgelig heller ikke tilpasset stoffet deretter. Jeg tjener jo ikke penger på bloggen min og har ikke engang meldt min interesse for det, da det ble en mulighet for alle bloggerne her. Må alt kommersialiseres liksom? Hvor blir det da av de frie ytringer?

Om en organisasjon, noe kulturelt eller lignende jeg kan stå inne for ikke kun for pengenes skyld hadde tilbudt meg penger for å reklamere litt for de mellom innleggene mine, slik blogg.no jo uansett bortenfor min kontroll gjør uten at jeg har det store problemet med det når det alt er deres plattform jeg operer på, hadde jeg selvfølgelig ikke sagt nei takk til klingende mynt i kassen, selv om jeg i utgangspunktet blogger helt uten noen komersielle interesser. Jeg ser ikke bloggen min som "et salgsprodukt", og kanskje er det også derfor blogg.no ikke vil ha meg med videre til sin nye plattform? Ikke vet jeg, men de etterstreber vel å holde en viss type profil vil jeg tro, og der er jeg kanskje for individualistisk og fri i både form og innhold?

Det har aldri gått 12 på dusinet av meg. Jeg flyter ikke i "mainstream" og noen ganger svømmer jeg enda til med hodet Under vann- i motstrøm! Det er ikke alt jeg poster som er så godt egna for sarte og lettstøtte sjeler heller, og jeg kan være Veldig personlig og direkte, både som skribent og i det personlige møte, samt pushe grensene, provosere og synge ut så det ljomer. Det er det ikke alle som takler selv om jeg IRL er ganske sivilisert, sosialt omgjengelig og kjent for å være snill, med god vandel - Likevel hender det altså at jeg "troller og hekser litt" på tross av min kristne tro, når affektene tar meg. Jeg er jo tross alt av det bipolare slaget, om det kan være noen unnskylding. Født nord for polarsirkelen en beksvart novembermorgen med stiv sydvestkuling med glattholka, i skorpionen med ascendanten i solen og krepsemåne for de det sier noe. Sånt må jo nødvendigvis avstedekomme litt knak og fall, ild, mørke dyp, en og annen skikkelig storm, men med en høy himmel over, innsikt og vid horisont ;-)

Topplista på blogg.no? Føles litt rart for meg, selv om jeg ellers er relativt vidt publisert på papir i langsomme media og noe strammere form. Selv om både hun og jeg er nordfra står jeg temmelig fjernt fra Sofie Elise liksom. Ikke det at jeg ikke unner henne suksessen som toppblogger, vi er liksom bare på litt ulike planeter, og i dette solsystemet passer åpenbart hun bedre inn enn meg. Det gråter jeg ikke over ;-) Det er da også slik at om en dør stenges i mitt liv tror jeg det er til det beste, for da åpner det seg en ny så jeg beveger meg i riktig retning. Jeg ba på et tidspunkt min Gud om å åpne og lukke de rette dørene for meg, og han pleier ofte å høre på meg faktisk, tro det eller ei!

Har forøvrig bare 16 faste følgere her på bloggen, så det er god plass til flere. Her kommer det innlegg i rykk og napp; både shit og chanell. Innimellom rydder jeg opp. Jeg deler spontant, så det er ikke alt som blir stående så lenge. Vil du være med så heng på! Jeg har fått beskjed om at min blogg er en av de som ikke blir med videre til ny plattform, så om jeg ikke får innvilget min søknad om å bli, forsvinner Tante herfra 9. april, for muligens å oppstå i en annen form et annet sted. Hvem vet! Jeg tror jo på et liv etter døden ;-)))

Min gamle blogg "anibirds.blogg.no" tok så av at det bl.a ble lagt ut en advarsel mot meg på hjemmesiden til Presbryterne i USA- et religiøst segment jeg ikke akkurat er fan av. Jeg valgte etterhvert å legge den ned. Da jeg opprettet denne bloggen hadde jeg bestemt meg for en Litt mer "rosa" stil, og å tone litt ned på "religion, sex, politikk og psykiatri"- dvs slike tema det blir krig av, -så her er de fleste innleggene med bilder fra hageprosjektene mine. Men jeg vet hvem jeg er, tenker mye og har et sterkt ekspressivt uttrykksbehov- som når det presser på får sitt spontane uttrykk bl.a her- og da blir det for litt "rock`n roll og verbale grenseoverskridelser" og freske fraspark innimellom. Men jeg har blitt flinkere til å rydde opp etter meg. Det er absolutt ikke alt jeg har delt som holder like god kvalitet. Men det får stå sin prøve. Det som ligger ute på bloggen nå kan jeg stort sett gå god for.

MEN: JEG ER MEG, OG JEG ER SOM JEG ER! Hvem er DU?

 

litt eldre nå enn på bildet, men....

WHAT DOES A WOMAN WANT?

Sometimes "Great men" are asking Questions in a stupid manner. To get an answer to this one, Freud would have to ask each and one of us. Like "what does a man want?" depends on the individual man. It`s not like everything all men really want is to fuck all the time, and then never mind. Freud delivered some Columbi eggs in his time, but his theories are too simpel to undestand mankind and women especially, so he wasn`t the wisest of Patriarchs!

In Freuds sex-fixed nevrotich schematized mind though everything was cooked down to: Man want sex!

And more accurate for him personal: "If I wasn`t so nevrotich and bound by social controle and morality, and just could fuck freely like a rabbit with no boundries or anxciety, i would have felt so much better. Then I wouldn`t have to sit here analyzing womans nevrotic minds, cause accually I would rather prefer to penetrate them down there instead, and give them the orgasm they all are so in need of! My penis is what they really need! And then we would all be perfectly healthy. Best medisin for all nevroses is sex of course!"

If this was the key to mental health then how come youngsters in Norway* thats no one of the innermost liberal contries when it comes to free sex, seam to suffer more from mental issues nowadays than in the old days with a stricter morality? Is it just me, or doesn`t human life have a higher purpose than sexual lust and reproduction, and what`s of most plesure for Ego? What do YOU want out of life men? Whats on your mind?

 

TO "DECODE WOMENS MIND" IS TOO MUCH OF A TASK FOR FREUDIAN ANLYZERS, AND CAN`T BE DONE IN GENERAL, CAUSE WE`RE ALL DIFFERENT. AND SO ARE MEN! A wise man would adjust the question, and put it another way.

THIS CONSTANTLY WAS ON FREUDS MIND, AND HE WROTE IN HIS PERSONAL DIARY THAT HE WAS MASTRUBATING SO MUCH THAT IT CAUSED UNBLANCE IN HIS NERVOUS SYSTEM!:

Norwegians seen from the outside!

Morsom bok som har et og annet godt poeng. Det vi nordboere anser som "helt normal" kan fremstå temmelig merkelig på folk som kommer utenfra. Vi er noe for oss selv, og "folk flest bor i Kina", så kvantitativt sett er nordmenn flest temmelig unormale i internasjonal målestokk.

Jeg tror virkelig ikke vi hadde blitt "Kinesere av hjertet", snakket flytende kinesisk og spist hund med velbehag etter noen få år i Kina slik enkelte nordmenn forventer av våre nye nordmenn når de snakker om "integrering". Da bruker de begrepet integrering på en missforstått måte som handler om at andre skal oppgi sin egen kulturelle og nasjonale identitet og bli prikklike etnisk norske. Etninsk norske er jo imidlertid ikke noen homogen gruppe, og har aldri vært det. Kanhende er det just "utlendingene" som den franske forfatteren av boken, som har klarest blikk på hva som er "Typisk norsk".

Ellers er nå tross kulturelle ulikheter mennesker som folk flest uansett hvor man kommer i verden, så at det er "typisk norsk å være god" er en ren myte. Selvironi kan imidlertid velfødde, heldige nordmenn koste på seg. Og jeg? Jeg spiser sjelden brunost, poteter eller brødmatpakke, og etter å ha gått anene litt etter i sømmene har jeg funnet ut at min slekt som de fleste andre slekter i Norge ikke er rotnorske, men godt ispedd blod både fra øst, vest og sydover i Europa. Noe er alikevel "symtomatisk" for nordmenn ;-)

Norwegian motions and social customs:

 

This is the normal timeline

In most countries around the world


In Norway

It works a little bit differently

It usually starts here in a bar or on Tinder

 

Then there is a fast forward process to the traditional last step

If you wake up the next morning and the person is still next to you

You invite her for a date

If that works well

You go back here

 


If that still works well

And only then

Can you say "hei" if you meet in the hallway!

 

Then you invite for a second date
And then for dinner

 

KAN VI LE LITT AV OSS SELV..? ;-)

Hvordan er din dag/natt?

Feel free to leave personal comments!

 

"JEG ER OK! - DU ER OK!"

 

BE WHO YOU ARE! YOU`RE WELCOME!

"KAN HENDE MED TORDEN" ;-)

Er katolikk med latino-temperament. Født i stiv sydvestkuling på glattholka en mørk novembermorra i nordnorge. Her er det Krefter!

 

Glem diagnosene en stund! Noen ganger kan man også lure på om astrologi ikke faktisk har noe for seg. Å være skorpion med ascedanten i løven med dertil hørende krepsemåne kunne vel ikke stemt bedre for mitt vedkommende. Her er det ild som kan få vann til å koke, en smule galskap og oseaners dybder- men jeg strener mot Lyset ("Solen").- Kan hende med torden!

 

 

 

 

 

DA hjelper Bare:

 

 

OG:

 

 

...Og hele menigheten skal sige Amen! ;-)))

Det Guddommelige Ego! ;-)

Når mennesker begynner å Ære være Seg SELV i det Høyeste, blir det helvete på jord. Keiser Nero, Hitler, Stalin, Mao- de raget alle som Guder som ville la seg dyrke, opphøye og herske med stor verdslig makt. De falt alle sammen, men før de falt etterlot de seg millioner av lik av mennesker de anså mindre viktige...

 

Første bud i Bibelen er : Du skal ikke ha andre Guder enn meg. Og det finnes bare En Gud. Jøder, muslimer og kristne tror egentlig alle på denne samme Guden, Abrahams og Moses Gud- og mye sammenfaller i Bibelen, Koranen og Talmud. Ideen om at den ene/den ene gruppen er mer verdt og står "over" andre har alltid vært årsak til mye ondt.

Vi er alle mennesker, og alle syndere. Feilbarlige og imperfekte skapninger. For bare Gud er Gud, og da bør vi la Ham alene ha den rollen! Jeg er kristen, jeg tror på Jesus som en del av den treenige Gud og på Golgatamysteriet. Jesus er min Herre. Muslimene anser Jesus blot som en Profet og ikke Guddommelig, men de venter som oss på hans komme som dommer for å bringe fred og rettferdighet på jorden ved dommedag. De religiøse jødene derimot, tror stadig ikke at Jesus er Messias, bare en snekkersønn som opphøyde seg selv til Gud.

Vi får nok i henhold til min tro møte Jesus alle som en før eller siden, og skal dømmes individuelt av ham alle sammen, uansett hva vi tror. Fram til da bør vi alle prøve å oppføre oss på en måte som gjør det levelig for andre mennesker i denne falne verden, og det innebærer at man også bør dempe egoet litt ned. De samme råd jeg gir til leserne, gir jeg også til meg selv. Vi har alle noe å jobbe med. Livet er et Utviklingsprosjekt!

 

VILLNISS!

Ser med lengsel fram mot vår. Deler noen av mine hagebilder fra ifjor. For det meste selvsådde sommerblomster

 

 

 

 

 

 

Ømhet...

 

 

 

 

 

 

 

 

NB! VI ER BARE VENNER!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Tilbakeblikk- Krosshagen

Fant noen gamle bilder fra hagen vår som jeg begynte å anlegge ca 1997. Stor forandring underveis!

 

FOTO: Meg!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

AMEN! :-)

VINTERMIRAKEL!

30. Januar, 2019 fant jeg denne rosen i hagen min! Et lite mirakel! Og når en så sart skapning kan blomstre gjennom frost og snø, vil nok også min sjel leve gjennom pilgerimsreisen i en hard, vond verden.

Jeg har også vært ute i hardt vær, og det blåser kalde vinder. Flere ganger har jeg vært nær ved å gi opp. Men så kommer det en mild fønvind, vennskap og kjærlighet min vei. Jeg tar rosen som et ømt kjærtegn fra min Gud. Og ser ikke bort fra at rosen ble gitt meg som svar på min gode nonne-mors forbønn. Åndelig kjærlighet- som kommer til oss i kjøtt og blod, er en vakker ting. Den kan utrette mirakler!

 

 

Hvem kan ta inn roser fra hagen i januar liksom? JEG! :-)

 

 

 

 
HILL DEG MARIA, FULL AV NÅDE
HERREN ER MED DEG
VELSIGNET ER DU BLANDT KVINNER
OG VELSIGNET ER DITT LIVS FRUKT; JESUS
 
HELLIGE MARIA, GUDS MOR
BE FOR OSS SYNDERE NÅ, OG I VÅR DØDSTIME
 
AMEN
 
 
DENNE KAN OGSÅ SYNGES SOM EN "PROTESTVISE" (TROR DEN BLE SKREVET I EN KRIGSSITUASJON FAKTISK).