Det Guddommelige Ego! ;-)

Det oppstår alltid problemer når menn med store Ego begynner å "Ære være Seg Selv i det Høyeste" (eller kvinner for den del!) og det er helst de fra små kår med underliggende mindreverdighetskomplekser som får "Gudskomplekser" av suksess eller litt for høye posisjoner og fine titler, fordi de personlighetsmessig rett og slett ikke er esla for noe stort...Som Peer Gynt kan noen miste seg selv i narcissismen ved ytre suksess og popularitet...

Tidligere Prest i DNK - Den godeste Bjørn Eidsvåg, som jeg så første gang under den norske Grand Prix, hvor sangen i seg selv- "Gammal drøm" tror jeg det var er fin nok, men hvor det eneste jeg kunne tenke da jeg så den mindre pene mannen (uten skjegg) i pastellfarget dress han bare trodde var moderne, med ytterst dårlig sceneopptreden mens jeg bare tenkte "yak- så teit! Bjørn Eidsvåg liksom".

Penere har han jo ikke blitt med årene:

FOTO: Terje Pedersen (Fra et intervju i Stavanger Afteblads nettavis) - Stjælt!

Dessuten var det ikke akkurat høystatus å være kristen i mitt oppvekstmiljø, heller mer synonymt nettopp med å være ukul i stilen, en av grunnene til at jeg ikke våget meg "ut av skapet" som kristen før i en alder av 25 år i Stavanger hvor det er kirke på hver mo og fantes flere "kule" ungdomsmiljøer, hvor det å være kristen aldeles ikke var noe "stigma". Når man er tenåring vil man jo helst "være med i den kule, populære gjengen" og "passe inn", og i så måte passet "kristen livsstil" meg dårlig i det miljøet jeg vokste opp i hvor Jesus absolutt ikke "var på moten". Idag har jeg ingen problemer med å stå inne for min tro og konverterte til overmål til katolisismen i 2009, noe jeg heller ikke skammer meg over, selv om det er mange nok på innsiden som har gjort skam på vår Kirke, hvor det på ingen måte gjør det bedre at man har prøvd å skjule de pedofile prestene som synes å ha herja fritt. Vi er imidlertid en verdenskirke, så dette er ikke et norsk problem- vi har hatt færre overgrep i våre rekker enn på luthersk og firkikelig hold, mens det er i det sekulære Norge de fleste overgrep mot barn har funnet sted, så å stille den jevne norske katolikk til ansvar for overgrep som har skjedd i andre verdensdeler er drøyt!

Tilbake til Bjørn Eidsvåg som nå som han har hatt suksess både som artist og visstnok også blandt damene (Han ser unektelig bedre ut med skjegg og fremstår med en klart bedre sceneopptreden" enn da han først kom fram i dagens lys for det nasjonale publikum. Intenasjonalt kjent er han fortsatt ikke, selv om han visstnok har hatt noen enkeltopptredener i noen av de andre skandinaviske landene (eller var det bare Danmark?) At suksessen har gått til hodet på ham og at Egoet hans har blåst seg opp til grandiose dimensjoner sa han selv best i et intervju: "Det hender fortsatt at jeg ber, men egentlig er det Meg Selv jeg ber til"- Så nå har altså Eidsvåg i eget hode bytta plassen med Gud? Ikke har jeg tenkt å falle ned og tilbe ham, og syns personlig de første tekstene skrevet mens han fortsatt var kristen var de beste. Nå er Eidsvåg på vei mot alderdom som alle vet før eller senere ender med død, og da ser jeg ikke bort fra at han ved reisens slutt synger en salme og som luther ber om Nåde- for sikkerhets skyld! Verdslig suksess varer jo ikke evig, og ettersom alderdommen skrider frem mister de fleste sexappealen- med mindre man heter Mick Jagger da, som er i en litt annen kategori og høyere liga enn Bjørn Eidsvåg. Ellers finnes det unektelig verre mannstilfeller en han fra Sauda, selv om han ikke akkurat er noe prakeksemplar verken på det ene eller den andre måten.

Then the Devil took him!