hits

Blogg

En unormal, smått utrusta gutt.

En av de tingen jeg ble meddelt fra psykologmunn var hans "sensasjonelle observasjon av Kongekrabbe i havna i Tanager". Helt uavhengig av hvilken landsdel man bor i og om man bor ved kysten eller i innlandet vil jeg ikke tro det er mange nordmenn som ikke i likhet med meg ene og alen ved å følge med på nyhetene og myse på et og anna faktaprogram på tv i ny og ne har fått med seg såpass som at Kongekrabben som egentlig hører naturlig hjemme i antarktis på et tidspunkt ble satt ut i x-antall eksemplarer på russisk territorie helt i nord av et russisk forskerteam, og at arten som har formert seg kraftig når så smått har begynt å vandre helt ned til det fylket jeg en gang vokste opp i i en tid da kongekrabbe ikke fantes i norsk maritim fauna, og siden jeg i mitt voksenliv tross familiær tilknytning kun ved sjeldne kortere anledninger har besøkt nordnorge har jeg når det kommer til min kunnskap om kongekrabben ikke nytt noen særfordel av min nordnorske hærkomst i det hele tatt, og stiller likt med flertallsnorge i sør. Alt vi vet om kongekrabbe med mindre vi har spesielle faglige interesser eller andre private særinteresser som gir merkunnskap, har vi tilegna oss via norsk fjernsyn, primært de vanlige nyhetssendingene. Og man skal være uallminnelig fjern, kunnskapsløs og dårlig orientert om man kan få det for seg at det er kongekrabber i Tananger, Sola i Rogaland fylke. Den eneste måten en levende kongekrabbe på det nuværende tidspunkt kunne havne i Tananger måtte være om den tok fly fra det nordlige nordnorge for å feriere i syden. Det er jo så flott i Tananger, og det ligger så fine seilbåter til pynt i havna der som bare glimtvis er smått i bruk når dumme talentløse kunnskapsfattige menn har lyst å leke sjømenn som skipper på egen skute. Slike "sjøulker" er det som erklærer at de har observert kongekrabbe i Tananger, noe de aller fleste allminnelige normalt opplyste, fakta og realitetsorienterte gjennomsnittsnordmenn i seg selv ville ansett svært usannsynlig med mindre det var noen som hadde begått den miljøkriminaliteten det ville vært å ta med seg en levende kongekrabbe fra nord og sette den ut i rogaland. Men ettersom kongekrabbe er tilpasset polarklima er det ikke sikkert en kongekrabbe som hadde blitt satt ut i Tananger hadde kunne overleve i så høyt temperert vann, men om den trivdes og begynte å formere seg kunne den fort blitt en trussel mot den lokale marine faunaen og fortrenge andre arter, for selv om den er høyt skattet for smaken og fiskerne tjener gode raske penger på den i sessongfisket er man alt helt på det rene med at denne arten også uten tilstrekkelig beskatning og regulering av bestanden utgjør en økologisk miljøtrussel i vårt farvann. Psykologen trenger imidlertid ikke bekymre seg for det maritime miljøet i Tananger for Kongekrabbens skyld, verken i hans egen, hans barn eller hans barnebarns tid. Vandringen nedover langs norskekysten går nok ikke i en slik ekspressfart og alt etter artens trivsel og foretrukket livsmiljø kan man ikke sånn helt uten videre regne med at kongekrabben før eller siden krabber inn i havna i Tananger før eller senere uansett. For å si det slik: Noen reisende er mer kresne enn andre. Så om kongekrabben på sin vandring kommer til et sted der den ikke liker været og mistrives i omgivelsene, snur den heller enn å slå se ned eller begi seg sørover til et enda varmere klima enn de fant behagelig nok til å slå seg ned på der de snudde.

Hva de faktiske visuelle observasjonene av det psykologen trodde var kongekrabbe, kunne iallfall jeg som har vokst opp i fjæresteinene med en bestefar som drev med allslags hjemmefiske med den pedagoiske tilpasningene som i slike tilfeller var påkrevd akkurat når det gjaldt den psykologmannen som ikke ville tålt det og gått hardt laus på meg om eg hadde hovert og latterliggjort ham på direkten. At han som har vokst opp med granskog og myrlendt terreng og ferskvann som sin barndoms "hav", som åpenbart heller ikke kan ha vært et særlig vitebegjærlig barn med større interesse for naturen og det som lever og rører seg i norsk fauna, ellers hadde han antagelig fulgt så godt med i fjerdeklassepensumet i biologi, der barna også i hans barneskoletid ble vist noen bilder og plansjer med overtittel av typen "vanlige fisk og sjødyrarter langs norskekysten", og hadde han som voksen hatt en litt mer forskende innstilling ifht hva han observerte i havna isteden for å tenke "kongekrabbe" da han for første gang i sitt lange liv altså fikk et glimt av en heilt allminnelig uspiselig Trollkrabbe som det finnes flust av langs hele norskekysten men som ikke er en strandkrabbe, slike som kravler rundt i fjæresteinene og ikke sjelden ved anledning får tjene som leketøy for småunger med levende interesse og engasjement for naturen og livet i fjæra om de blir gitt mulighet til å tumle litt i det elementet og det lærer de ofte en hel del av. Men om den psykologen alltid, selv som barn var en sånn selvsentrert asosial raring som levde litt i sin egen lille verden selv i den famlien han var en del av og har orientert seg like dårlig utover sitt eget lille univers hele sitt liv lærer man jo aldri så mye, og da er det klart det blir mange feilvurderinger av både krabber og pasienter, fordi man vurderer andre etter sitt lille subjektive vett og etter personlige forestillinger som ikke står i forhold til realitetene. Og i den grad andre tar alt enhver forskrudd og dårlig virkelighetsopdatert og desorientert psykolog som dertil har det med å vurdere andre blot etter egne personlige affekter og etter hvordan det passer og slår mest positivt ut for ham selv for "god fisk", kan den mannen som kun har en eneste ting han er flinkere til enn andre hobbyfiskere, å lyve og skrøne, tjene seg søkkrik på å selge marulk som villaks. Om man ene og alene stoler blindt på ekspertisen enten det er som fisker eller psykolog han påberoper seg overlegen spesialistkompetanse. Du jeg vet virkelig mer enn hans psyklogkolleger kan egentlig driver med og har for seg når han er i enerom med pasientene. Det er faktisk vi som vet mest om våre "psykologer og behandlere"- det som utspiller seg mellom psykolog og pasient i enerom er det kun pasienten og psykologen som vet noe om, men jeg er temmelig sikker på at de fleste trodde helge hadde alt vesentlig bedre og mer seriøst terapautisk for seg innpå kontoret sitt enn det som var realiteten.

Jeg fikk sannelig høre og tåle mye rart gjennom mine utallige en-til-en samtaler med mannen som besatte rolle som psykolog, hvor dårlig han en fylte den og levde opp til rollen i "klinisk praksis" etter som det mest kliniske jeg kunne obsevere og sanse i kontakten med ham var tøyet hans kone åpenbart hadde vasket så pent i parfymefritt allergivennlig vaskemiddel og nøytral tøymykner og en like omhyggelig godt ivaretatt kroppshygiene med unntak av en periode da han må ha blitt kastet ut hjemmefra, for i den perioden var han virkelig på det mest ustelte med skjegg som vokste som ragg og enkelte dager da han stinket både streng svette og bar eim av fyll og fyllesykt oppkast, men etter at han gikk fra psykolog til sjefpsykolog høynet han standaren vesentlig både når det kom til klær, frisering av skjegg og kjøretøy, og tok det til tider så opp til forfengelige høyder og overanstrengte forsøk på å fremstå i en sofistiskert ekslusiv stil at jeg vet at det ikke bare var jeg som reagerte uten å si noe til ham, men at det også var endel kolleger som lo av ham bak ryggen på ham og syns han var helt latterlig og dro det langt over til egen disfavør i sin forfengelighet og pyntesyke, som ikke akkurat fikk ham til å fremstå som mer mandig, heller det motsatte. Og selvtilliten og selvbildet vokste visst dertil enda mer ut av dimensjoner og realiteter. Som obeservatør til hvordan han prøvde seg på "maskulin sjarm" med klokketro på egen tiltrekningskraft i møte med en ung kvinnelig ansatt som ved den anledningen fulgte meg til psykologen, uten at jeg er særlig sikker på at han fikk med seg hvor negativt og med null interesse for ham som mannsobjekt hun responderte og hvor stor misbilligelse det lå i blikket som motsvar på hans mannlige fremstøt mot objektet, som satte alt annet enn pris på en slik interesse som det som ble signalisert fra hans side og klart og entydig oppfattet og registrert av begge kvinnene som var til stede, og det selv om jeg fortsatt hadde kjærlighet, ikke fantes snev av noe i situasjonen som skulle kunne gi opphav til sjalu si fra min side. Jeg er da også uallminnelig lite anlagt for sjalusi, og jo eldre og mer moden jeg har blitt jo mindre har sporene av sjalusi blitt i meg. Jeg er mindre plaget av sjalusi enn de fleste normale gjennomsnittsmennesker, men den psykologen må antagelig være mer anlagt for sjalusi og misunnelse enn normalt og på seg selv tror han åpenbart han kjenner andre. Så av den enkle grunn at jeg ikke kunne dy meg for å spøke og erte ham litt godmodig under det til da siste middagsbesøket han ble vartet opp med etter alle gode vertinnekunsters manerer, selv om han uansett oppvartning og ekstraservice spesialtilpasset etter hans behov og behag, var han aldri blandt mine beste gjester og utviste tidvis særdeles og unormalt slette manerer som gjest, som selv vår særdeles godtroende, ukritiske og naive "anstand" som i tillegg til å være en nær venninne av meg privat, hadde en gammel kollegial forbindelse til den psykologen, uten å si noe før han var gått, også reagerte negativt på som helt urimelig og uhøflig oppførsel mot den gode vertinne som der hun stod og la opp maten til gjestene som alt satt til bords og samtalte med hverandre mens jeg hadde nok med maten og ikke sa et eneste ord, men på et tidspunkt kunne føle blikket hans hvile på meg. Jeg hadde ikke gjort noe som helst galt eller gjort noe forsøk på å tiltrekke meg hans oppmerksomhet, når jeg likefullt tiltrakk hans oppmerksomhet og det måtte ha rørt seg en svakhet i ham, var derimot gammel vane fra hvordan han pleide å være når vi var alene sammen så vond å vende, at den svakheten som uten noen aktiv del ifht hans følelser som dro oppmerksomheten mot meg for så å åpenbart få problemer og kjenne på noen svakheter i seg selv, fikk ham nesten som betinget innlært dressert automatisk adferd hos dyr, med den forskjell at dette var negativ og asosial adferd i alle normale menneskers øyne og ører, til å angripe meg- så ut av det blå og fullstendig missplassert og beyond reason urimelig og ute av takt og tone og allminnelig god oppførsel for gjester generelt uansett sosialt lag smeller det fra hans munn at jeg ikke måtte tro det var jeg som var sentrum i verden. Jeg taklet det smidig og satte ham også ettersom han ikke kunne anna enn å ta seg inn og holde seg i skinnet i en annen og bedre gjests med nær privat tilknytning til vertinnen påsyn. Jeg hadde selvfølgelig vært i min fulle rett til å ta ham mye hardere, men selv om han oppførte seg særdeles dårlig som gjest, hadde jeg ikke bedt gjester for å krangle og ha det uhyggelig, så da holder man stilen i vertinnerollen og prøver å holde en hyggelig stemning uansett. En eneste gang i mitt gjestfrie liv med utallige gjester av både vesentlig lavere stand enn meg selv og mange andre av vesentlig høyere stand og milevie nivåer over den psykologen som utmerket seg med de unormalt dårlige manerene.

Jeg har av utallige, gode og velbegrunna årsaker og vurderingsgrunnlag ved kjennskap og tett nærkontakt over så mange år, hvor jeg i tilegg til hovedtiden vi har hatt alene i enerom også har hatt flere anledninger til å observere psykologen i samspill med andre, der jeg i vesentlig større grad enn når vi har vært alene hvor han har hatt hovedrollen selv har vært hovedrolleinnehaveren og årsaken til samlingen av ham og andre i behandlings og hjelpeapparatet, som i motsetning til ham først og fremst har vært opptatt av å ivareta mine interesser i de hjelpe og yrkesrollene de har stått i ifht til meg, hvor sosionomen som personlig sørget for at jeg fikk tidelt den kommunale leiligheten jeg nå har bodd i siden 1997 etter at jeg hadde stått lenge på venteliste og uten at hun personlig hadde satt foten ned og talt min sak hadde jeg blitt forbigått enda en gang og blitt stående på stedet hvil i køen som en lavprioritert boligsøker tross behovet jeg hadde og at alle kriterier var fylt. For i Stavanger er det desverre ikke alt som fungerer slik det skal og burde gjøre etter skjema, behov, rettferdighet og offisielle lover, regler og lovfestede rettigheter. Her har vennskap og kjennskap mye å si også for hvilken og hvor god hjelp man får fra det offentlige når behovet for hjelp oppstår, og en ukjent jørgen hattemaker er alltid den største taperen, mens titler og gode familienavn og ættetavler automatisk gir ekstrafordeler og utvidet konto og tabbekvote så slike slipper unna med mer og ingen tør å kødde med eller legge seg ut med, rapportere eller gå i konfrontasjonskonflikt med en kollega om hun nasker aldri så mye piller og det ene med det andre dersom den kvinnen er gift med en av byens beste menn i det øvre sosiale og økonomiske maktskikt i lokalsamfunnet. Men om den ukjente fanten de skuet på fillene og tok så usedvanlig lite raust og gjestfritt imot da jeg kom til denne byen med unntak av hjertevarmen og rausheten jeg ble inkludert og tatt inn i famlievarmen i hjemmene til noen av arbeiderklassejentene som hadde vokst opp i tøffe kår med kamp for tilværelsen på storhaug og derfor ikke var så fine på det at de forakta folk som sleit og var i en beintøff livssituasjon, faktisk har så mye i seg, at jeg har bygget meg et temmelig stort og vidt nettverk i alle retninger og har flust med ressurspersoner i min vennekrets, skal man faktisk passe seg litt for å kødde for mye med meg også. Jeg er en god venn og det er flere som søker og ønsker mitt vennskap enn jeg ønsker å slippe inn i min private sfære, for jeg stiller også noen krav og krever en viss standard før jeg slipper folk inn på privaten og dertil må de bestå noen "vennskapsprøver", der de som ikke viser seg lojale, pålitelige nok eller utviser adferd som går over grensen for hva jeg finner akseptabelt og orker å forholde meg til som venn, og dertil er jeg heller ikke interessert i venner som vil være min venn bare for å få uten at de selv har noe å tilby eller gi meg som står i forhold til mine interesser og behov. Ved enkelte anledninger har jeg også brutt vennerelasjoner som har vært svært nære og hvor vennskapet har gitt en god del gjensidige positive opplevelser og sideeffekter, men hvor jeg under egen vekst og uvikling likevel fant det best å avlsutte kontakten fordi den andre har en så formidabel rollesammenblanding og ikke klarer å bare være vennine, og noen ganger den svake andre ganger den sterke, men i et og alt vil se seg selv i topprollen, og det går ikke. Sånn kan ikke et vennskap fungere. Det blir en usunn og noe statisk tvangsnevrotiske ubalansert i relasjonen, og slikt kan ikke jeg leve godt med. Jeg kan heller ikke ha venner som ikke kan tåle å bli korrigert og kritisert og talt til rette i kjærlighet når det de gjør og driver med ikke er rett og riktig, og folk begynner å lage sine egne lover og regler der egen vurdering av hva som er "godt" og hva man finner "rettferdig" trumfer og går på tvers av både norges lover, yrkesetikk og reglement der de har sine engasjement og roller. Alle normale mennesker skjønner jo at det de gjør er riv ruskende galt om de bare visste om det, mens det mennesket selv ikke ser og forstår hvor galt, grenseløst og unormalt det egentlig er, og anser stadig seg selv som forbildelige og den psykologiske sunnhet og helse selv, og det er da også et intrykk de bringer videre til mennesker som ikke i sin villeste fantasi kunne forstilt seg hva dette mennesket har foretatt seg og hvor mange grenser hun har krysset, og hvordan hun har gjort seg selv til anarkist i en "godhetsnevrose" så virkelig verken er heilt god eller riktig jorda og realitetsnær, og noe ganske helt for seg selv.

sviktende vurderingsevne, tynt vurderingsgrunnlag

Evnen til å gå under radaren, hvor selv de best skolerte psykologkolleger ser ut til å ha vært totalt blinde og godtroene forledet til ukritisk tillit og tiltro til en psykolog jeg kjenner som et patologisk ekstremtilfelle av narcissisme og rendyrket egoisme uten annen moral en å vurdere etter og gjøre sine valg etter hvorvidt det er og når det er størst egengevinst og egenutbytte og fordel å hente og hvor grensen for egen adferd forøvrig kun går der riskikoen for å bli tatt og at det får negative konsekvenser for ham selv vurderes for høy, og det i tillegg til narcissismen finnes en god del andre negative trekk, normalitetsavvik og påfallende underscore etter normalbefolkningens nivå på enkelte områder er, selv om jeg strengt tatt bare ser det som en for ham særlig fordelaktig side ved sin patologiske narcissisme, er  Det eneste jeg finner imponerende og faschinerende når det dreier seg om den mannen som i det ytre gikk for å være min psykolog og hovedbehandler i 15 år, mens vår relasjon i virkeligheten var av en helt annen og temmelig unormal og for mitt vedkommende en enestående, usedvanlig smertefull og omfattende destruktiv relasjon som utgjorde en vesentlig og alvorlig trussel mot min psykiske helse og mitt liv, min vilje til liv- hvor den angivelig "terapautiske kontakten" hadde stikk motsatt effekt av hvordan en normal, god, terapautisk relasjon og positiv sunn dymamikk mellom psykolog og pasient fungerer til hjelp for pasienten. I vår relasjon var det imidlertid ikke meg og mine terapautiske mål og interesser det dreide seg om- i vår relasjon lå hele fokuset i all hovedsak på psykologen og hans beste egeninteresser og behov, noe som ble muliggjort fordi jeg i en alder av 20 unge dumme blåøyde blindt tillitsfulle og særlig sårbare år i møte med denne mannen i autoritativ overlegen stilling og maktposisjon hvor jeg var fullstendig prisgitt og avhengig av ham i den livssituasjonen jeg var i mens han enda var den eneste kontakten jeg hadde med noen del av helsevesenet og så syk at mitt liv og min helse hang alene på ham og det ansvaret han tok eller ikke tok som behandler, hans vurderinger og feilvurderinger mot egen vilje, ønske og intensjon forelsket meg virkelig dypt og inderlig i den mannen på tross av at han alt da hadde lagt for dagen så mange dårlige, patologiske og ubehagelige sider at jeg forelsket meg minst like mye på tross av som på grunn av positive trekk ved mannen, og det mest utslagsgivende for at jeg i det hele fikk så varme følelser for ham var i tillegg til de lyseblå øynene og et pent ansikt (for mange unge umodne mennesker skal det ikke mer til) og utover det nok mest på som følge av samtaleteknikken og det grunnarbeidet han la ned under den første sjarmøretappen der hensikten var at pasienten skulle etablere en positiv overføring. Den positive overføringen kom på tross av ubehaget i relasjonen og det faktum at de sterke følelsene jeg fikk for ham bare gjorde alt verre for meg, slik at jeg med akslererende tempo bare ble sykere og sykere og sykere enn jeg noen sinne før hadde vært i løpet av de to første årene der den polikliniske kontakten med ham og en stadig sterkt foreliggende terapautisk motivasjon og målsetting på min side la hele mitt hovedfokus under den perioden på "terapien" som jeg altså bare ble vesentlig dårligere av og hvor følgen av min forelskelse og utviklingen i dynamikken og det sviktende samspillet i relasjonen hvor psykologen en tid åpenbart var alt annet enn psykisk frisk og i balanse selv, mixet sitt eget med pasientens og gjorde grove feilvurderinger og tabbet seg ut med å tenne så til de grader seksuelt på sin pasient, ikke som følge av at jeg var spesielt lettkledt eller hadde sagt noe særlig pirrende eller opptrådt på noe som helst kalkulert forførende vis, blot ved blik og de følelsene jeg og den seksuelle varmenen og energien jeg rent fysisk strålte ut, som for mitt vedkommende var et mer generelt, ufrivillig problem som hadde invalidiserende konsekvenser for meg sosialt og dermed også ifht å kunne fungere i skole og arbeidssammenheng, og som på et mye lavere nivå og i vesentlig mildere grad enn de patologiske høydene det nå antok som følge av den fullstendig feilslåtte og iht til mine behov, vilje, ønskede effekter av terapien, pasientens moral og interesser. Psykologen hadde brutt med alle humanistiske prinsipper, satt sine egne mål, iht sin egen dårlige ateistiske sorte patriarkalske freudianske moral og tenkning, og reagerte altså rett og slett med sinne når ting ikke gikk helt etter hans plan og forventning, og pasienten ikke danset storfornøyd etter hans pipe. Da ga han heller jamnt faen i pasienten og unnlot å ta det behandleransvaret han burde tatt om han hadde hatt syn for pasientens beste, isteden for å måtte erkjenne og vedstå seg at han hadde begått feil, tabbet seg ut og kom til kort som terapaut ifht denne pasienten, så da jeg selv ba om overføring til en kvinnelig psykiater og erklærte rett ut på direkten at jeg bare ble dårligere og dårligere på et tidspunkt der jeg var blitt så alvorlig syk og dårlig, at han istedet for sine negative følelsesreaksjoner og sinnet han rettet mot den alvorlig syke pasienten, om han hadde vært en normal, ansvarlig psykolog der og da burde lagt meg inn på psykiarisk avdeling, men hvor det visst var viktigere for ham å dekke over og skjule egne feil og tabber for kollegiaet i psykiatrien særlig siden han just på det tidspunktet gjorde et karrierebyks fra psykolog til sjefpsykolog, og for denne psykologen mer enn enn for de fleste psykologer var egen personlige psykologkarriere langt viktigere en pasienthelse og pasientliv. Så da jeg uten at han kunne forhindre det like fullt smalt inn på psyk ad andre veier fordi jeg i en delvis psykotisk grensetilstand som et siste desperate nødskrik fra et menneske som holdt på å gå til grunne uten at verken psykologen eller noen andre leet på en finger og så ut til å bry seg i det hele knuste noen ruter og etter en kort vurdering av politiet som raskt kom på banen og raskt også fikk oversikt og forstod at det ikke dreide seg om pøbelstreker og hærværk men om et alvorlig sykt menneske som handlet i desperasjon. Dertil fant de et kjærlighetsbrev til psykologen som jeg ved ren tilfeldighet hadde i lommen som inneholdt ting som aldeles ikke talte til psykologens fordel og nok ble årsak til stor skam og ubehag da politiet konfronterte ham med innholdet, men hva som ble sagt mellom ham og politiet vet jeg ikke, det bare aner meg meget sterkt at det satte den narcissistiske psykolog i et lys og en situasjon og rolle hva politiet angikk som overhode ikke var til å tåle for ham. Og at det var der hovedårsaken til at han lot en fullstendig inadekvat og feilplassert voldsom agressiv utilslørt og uhemmet verbal og psykologisk vold som ikke kan betegnes som annet enn mishandling bevisst intendert til å ramme og ødelegge med virkelig iskaldt psykopatisk hat få fritt utløp over en fullstendig hudløs dypt deprimert og sterkt lidende pasient på sitt livs bunnpunkt både psykologisk, menneskelig, sosialt, økomomisk og alle måter. Så når nederlaget ble så totalt for min del, og mannen jeg alså stadig elsket, etter først å ha bygd ned hele det psykologiske forsvaret mitt, der jeg i forsvarsløs og hjelpeløs tilstand uten motstand eller motmæle bare stod rett opp og ned og tok imot, og siden jeg var uten psykologisk forsvar gikk alt ufiltrert rett inn, så når jeg kom opp på avdelingen etter å ha blitt utsatt for den helt overdimensjonerte, inadekvate og ytterst subjektivt selvsentrert begrunnet, der psykologen ga sin egen aggresjon fritt utløp over en pasient som ikke egentlig hadde gjort noe annet galt enn blot å bli virkelig alvorlig syk, og sykere enn jeg noen sinne hadde vært under behandling, og om jeg hadde fått god og adekvat behandling ifht de mindre omfattende og alvorlige problemene som var årsaken til at jeg i utgangspunktet hadde gått til lege og bedt om å bli henvist til psykolog. Jeg havnet desverre bare hos feil psykolog av et lite godartet slag. Og den situasjonen de to første årene av kontakten med den psykologen så hadde ført meg i til det ekstremt verre for min del enn det som i utgangspunktet hadde vært vondt nok til at jeg søkte psykologhjelp, for så å oppleve at jeg ikke fikk god hjelp eller den hjelpen jeg trengte, men tvert imot så dårlig og feilslått hjelp at det bare gjorde alt massivt verre, vondere og vanskeligere for meg. Da psykologen så "Slo" meg som om det var min skyld at jeg bare ble dårligere av behandlingen og kontakten med den psykologen, fungerte det som siste dødsstøt der jeg ga opp alt håp. Og hadde ting gått etter min plan i et solid gjennomført og velregissert selvmordsforsøk som udiskutabelt og utvilsomt hadde endt med min død om det ikke hadde vært for en nevrotisk mor som ikke klarte å se på at en medisineske stod litt skjevt på en hylle uten å få behov for å sette den rett iht linjene, for så å reagere på at den er så lett, registrere at den er tom og derfra ta turen for å sjekke hvordan det ligger an med fars medisinforåd i hans skuff- der det skikkelig høyeffektive og foretrukne selvmordssnadderet hadde vært så utrolig beleilig lett tilgjengelig for meg som hadde et så inderlig sterkt ønske om å forlate den vonde verdenen hvor hun hadde lidd så grov overlast, blitt utsatt for inhuman brutalt ubarmhjertig behandling og helt uverdige levekår og fattigdom og blitt behandlet absloutt verst og mest inhumant, følelseskaldt og grusomt og måtte nøye seg med der aller fattesligste og dårligste i den fasen av livet der jeg var mest prisgitt og avhengig av velferdsstaten og andre menneskersk omsorg, medlidenhet, barmhjerighet og støtte. Istedet fikk jeg aller minst av det jeg i den særlig utsatte og sårbare livssituasjonen jeg havnet i som ung voksen og av slikt alle mennesker trenger på det tidspunktet jeg trengte det mer enn noen sinne. Men da ble det minsanten virkelig smalhans og hungersnød i den rike gode humane velferdsstat Norge. Da fikk jeg virkelig røyt samfunnsmedaljens bakside så i møte med de harde realitetene falt alle illusjoner om at her er alt så mye bedre enn i resten av verden og at man her får den hjelpen man trenger og god hjelp straks man trenger hjelp og er helt avhengig av den hjelpen og det tilbudet man får fra det offentlige, og det jeg erfarte i den situasjonen fjernet alle idylliske forestillinger jeg til da hadde levd i om hvor godt og bra alle har det og alt fungerer i Norge. Hadde jeg ikke selv måtte røyne det på kropp, sinn og helse så hardt som jeg gjorde, hadde jeg aldri trodd at det kunne være en del av den norske samfunnsvirkelighet. De fleste bærer stadig mer idylliske forestillinger og illusjoner om mangt og mye i Norge blot fordi de ikke vet og kjenner alt som ligger under overflaten, og hva som utspiller seg og kan skjule seg i all verden vakre innpakningspapir og utgi seg for å være noe annet og vesentlig bedre enn det egentlig er. Den psykologen jeg gikk til er et stjerneeksempel på det. De ser psykologkappen, men det er de færreste som ser ut til å ha en anelse om hva som egentlig på mannens personlige og psykologiske individnivå faktisk skjuler seg under den psykologkappen. Det er virkelig ikke "gull alt som glitrer", og blankskurte narcissistiske fasader er jo mer enn for noen reist for å vise seg større og bedre i folks øyne enn man i realtieten er. For den psykologens vedkommende ser det jo utrolig nok også ut til virkelig ha funket og tjent hans hensikt. Men noen kommer alltid nærmere, tettere på og lenger inn under huden og inn i hodet på folk enn andre, og det er slett ikke avhengig av psykologutdanning. "I GOT U!"

ET ENESTÅENDE TILFELLE

Av alle noenlunde normale, oppegående nordmenn jeg har møtt i det som generalisert under ett kan kalles Norges normalbefolkning, høyt og lavt og i et bredt spekter hva bosted, yrke, utdanningsnivå, miljøtilhørighet, levemåte og interesser jeg har møtt i mitt til nå 50-årige liv, står mannen som gikk for å være min "psykolog" i 15 år, selv om den kontakten var av en helt annen karakter og bygget på helt andre ting enn at jeg i pasientrollen hadde terapautisk utbytte og gevinst av relasjonsbindingen, og hadde stikk motsatt effekt med omfattende destruktive konsekvenser som en vedvarende årsak til smerte og problemer for "pasientens" del. Kontakten med den psykologen og hans Overdimensjonerte altoverskyggende hovedrolle i mitt liv var så og si Episenteret for mitt livs katastrofe, så den absolutt mest terapautiske, rasjonelle og for min del positive biten av min vei med den mannen var den dagen jeg tok et av mine mest fornuftige og kloke voksne valg og løste den gordiske knuten, ved et beslutsomt og kontant brudd uten noe om og men, er også den av alle som ved sine ytringer på tomannshånd mens han satt i psykologstolen har avslørt seg som så under det allminnelige gjennomsnittlige og den kollektivte norske allmennkunskap når det kommer til den nære norske politiske historie i min og hans samtid, og der jeg som altså var tolv år den gangen den saken det gjelder var på alles lepper og under full nyhetsdekning alt var et så samfunnsengasjert menneske at jeg valgte politisk side i saken, selv om jeg i den alderen selvfølgelig ikke hadde noen partipolitisk tilhørighet eller politisk skolering og heller ikke levde i noe spesielt politisk orientert lokalmiljø, og hvor ingen av mine foreldre hadde noe som helst politisk engasjement, uten at jeg hadde noen som helst personlig berøring med eller del i saken på noen som helst måte som motivasjon, men simpelthen alltid har brydd meg og interessert meg for andre mennesker langt utover egeninteresser og egengevinst, mens den psykologen åpenbart ikke har noen orientering og interesse utover rene egeninteresser og egen lille nære selvsentrerte univers. Den kunnskapsmangelen og manglende orienering han viste ifht Alta-Kautokeino-saken og hva den handlet om var virkelig outstanding, der er han nok et helt enestående særtillfelle i norske akademiske rekker og ligger altså under gjennomsnitts-olas nivå, og fikk visst med seg så ulamminnelig lite av hva saken dreide seg om at han knapt kan ha sett på Dagsrevyen i den tiden og må ha vært "på sin egen planet" der det som foregikk i Norge utover hans egen lille verden og personlige private særinteresser gikk ham hus forbi.

 Gjennom det han fortalte om turen til nordnorge sammen med en kamerat som jobbet i Vannverket uten at jeg vet om "vannverket" hans venn hadde profesjonell tilknyting til faktisk var et vannverk hvis funksjon er å sikre befolkningens vanntilførsel, eller om det egentlig var er Kraftverk som skulle sikre folk strøm. Den negative forventningen om å bli møtt og kjeppjaget av en fiendtilig innstilt lokalbefolkning var jo uansett like virkelighetsfjerne, så jeg konkluderte med at det eneste han hadde fått ut av Alta-kautokeinosaken var en vrangforestilling om at nordlendinger er motstandere av kraftutbygging og vannverk og det er så "fjernt" og har ingenting med om man hadde bosted i Finnmark eller Stavanger da saken gikk for fullt i media, var politisk engasjert eller ikke og hvor nært eller fjernt forhold man hadde til saken. De fleste normale nordmenn som fulgte med på Dagsrevyen, inkludert meg selv som var 12 år på den saken og verken hadde georgrafisk nærhet til Alta Kautokeino, eller noen personlig berøring med eller etninsk del i saken, men likefullt heiet på samene og deres kamp der enkeltsaken som dreide seg om at kraftutbyggingen i Alta-Kautokeinosaken kom i konflikt med de lokale reindiftsamenes tradisjonsbundne beiteområdeinteresser for så å gå over til et samisk opprør mot den grove historiske og samtidige diskrimineringen der det å være same i den dominerende etnisk norske flertallsbefolkningen i nordnorge var synonymt med å leve med sosialt stigma, der den gode, norske flertallsbefolkninga hadde mainstreamkultur for å se ned på og betrakte samene som mindreverdig. Min egen mor var heller ikke bedre, nordlendinger flest var ikke bedre. Og hvordan den psykologen har klart å bille seg inn at alta-kautokeinosaken var nordlendingenes sak må Gud vite. Hoveddelen av den nordnorske befolkninga var heilt uengasjert i saken, og det politiske flertallet i nord ønsket jo Kraftutbyggingen, mens det for nordlendinger flest var fullstendig likegyldig om den kraftutbyggingen ble effektuert eller ikke, ettersom det ikke berørte dem og deres interesser på noe som helst vis. Dette var ikke nordlendingens mens samenes sak, og den politiske støtten de fikk kom i all hovedsak fra ytterste vesle røde fløy, RV (de tidligere så fryktede og forhatte kommunistene som enda ikke var tatt særlig langt inn i den politiske varmen og hvor kommunistene i indre troms enda ble ansett som en trussel mot rikets sikkerhet enda så stødige og fredsæle bønder endel av dem var) og mer spredte forekomster av mer lavmælte SV-ere. Når en fyr i Stavanger som kun dreier rundt sin egen selvopptatte akse og åpenbart har null samfunnsinteresse og kun gløtter med et halvt sløvt øye på nyhetene en gang i ny og ne, ettersom andre mennesker og alt som ligger utenfor hans egne egeninteresser og særinteresser og ikke er en del av hans nære personlige og helt private verden og selvsentrerte lille mikrounivers har han åpenbart null interesse for. Og da blir man jo naturlig nok også mer disorientert ifht virkeligheten og kommer ut med lavere kunnskapsnivå og dårligere allmennkunnskaper enn gjennomsnittsbefolkningen. Jeg tror alle hadde vært best tjent med det om han isteden for å Bli psykolog og lage krøll og rote det til for og skade pasientene sine, hadde søkt psykolog og kommet under behandling. For mannen er åpenbart ikke ei mentalt normal, sunn og frisk sjel. Jeg kjenner ham veldig godt og har virkelig røynt ham hardt og tett på over 15 år i en relasjon som hadde en sånn karakter at jeg kjenner ham Minst like godt som kona hans gjør, kanhende vet jeg mer om ham og kjenner sider ved ham som kona hans ikke kjenner, men slik jeg kjenner ham tror jeg intet annet enn at også hans kone og barn har røynt ham sterkt på den negative siden de også, selv om det ikke har vært ensidig negativt og han har vært nødt til å gi litt og justere seg såpass at de andre som han trenger til egen behovstilfredsstillelse og for sin status skyld ikke stikker av og dumper han de også. I seg selv er mannen virkelig ikke "heilt GOD" og den selvopptatte egosentrerte narcissus himself. Om han i det hele yter noe som helst for andre er det egentlige motivet selvisk.

ALT HAN EGENTLIG INTERESSERER SEG FOR OG HOLDER VIKTIG ER:

"Stakkars menneske"- i møte med verdens ondskap og dertil mye dumskap.

TO KARAKTERER, EN "DUM" , EN OND. BEGGES "ONDE DEFEEKT" LIGGER I EN EN OVERFOKUSERING PÅ EGO, DER NARCISSMEN ER MER RENDYRKET HOS DEN ONDE AV DE, MENS DEN ANDRE ER AV ET VESENTLIG MER HUMANT SLAG.

Livet, naturen, verden er ikke rettferdig. Og det er et faktum man ikke kommer forbi og utenom, uansett hvordan man vrir og vender på det. Og uansett hvilket livssyn man bekjenner seg til, uansett hvor mye menneskene individuelt hver for seg med med det vettet, de talentene, det temparementet, de genetiske og sjelelige styrker og svakheter man er utstyrt, den matrisen, og den personligheten man kommer til denne verden med (forskning har selv om det stadig er mye uutforsket og ingnen eier den fulle og hele sannhet uansett Geni, kunnskapsnivå,visdom og innsikt man besitter, for vi har alle våre egne begrensede subjektive erfaringer og opplever og sanser, omgås, interagerer med og fortolker virkeligheten i hver vår bevissthet, og gjør oss høyst ulike erfariger med virkeligheten, der et godt intellekt alene om det er aldri så skolert og en ener på sitt respektive fagfelt som på noen avgrensede områder forstår og vet mye mer enn andre, uten at man dermed er like overlegen og kan stå langt tilbake i innsikt, og visdom og ane lite om sider ved vår verden, virkeligheten man selv ikke har vært i berøring med eller har noen nærhet til. Det er ikke alltid den lærde, eller Geniet på sitt vitenskapelige felt er den klokeste og viseste, og om en har begrenset livserfaring, har hatt lite bevegelse og stort sett holdt seg i det samme miljø og segment og viet sitt liv til et avgrenset fagfelt, kan man selv om man på sitt avgrensede felt har vært en god forsker og vist hatt en logisk åpen objektiv innstilling til det området og det smale fagfeltet man valgt, forsket godt, brukt hodet godt og bragt ny innsikt til verden, mens andre selv om de har gjennomført og bestått sine eksamener og står det med sine embetseksamener og titler ikke er genier og har vesentlig dårligere intellekt enn de selv kan fristes til å tro. Ut fra interesser og legning, med sterk motivasjon, hard arbeid og flittige studier har de med det vettet de har klart seg ganske bra, fått seg en tittel, stilling og status og kan ved det de har vunnet, særlig om de kommer fra små kår og egentlig er av et nokså enkelt og elementært stoff, siden de nå engang ikke er de best bemidlede sjelene, og har sine skavanker og nevroser der de i realiteten aldri har utrettet noe storverk og blitt stort større enn seg selv, smarte nok, interesserte, motiverte og anlagt for tørr teori som de er, og med en overdreven vektlegging og premiering av boklig legning, der akademisk utdanning, boklig lærdom, og det å "bli noe", "være noe stort", rager øverst i deres verdisystem og de raknket, måler, veier og vurderer både seg selv og andre, mening, verdi, ressursnivå, intelligens og kvalitet nokså flatt etter slike ytre ting, utdanningsnivå, stilling, samfunnslag og sosionøkomisk status, selv om slike ting i seg selv i realiteten er et heller dårlig mål der de kan bomme skikkelig stygt, overvurdere seg selv og andre, og undervurdere og underkenne, devaluere og feilvurde og andre og gjøre dem grov urett, med en arroganse og selvklok "besserwisser"-holdning på dårligste krenkende "ubermensc og herrefolkmaner" mens de selv er fullstendig blinde for sine overtredelser, feil, dårlige genreralisernde holdninger og mangelfulle psykologiske innsikt, sviktende kommunikasjonsevne, sneversynte perspektiv, fatteslige erfaringshorisont og heimføiske marginale miljøerfaring og referansepunker, og mens de i sin lille avkrok, egnere krets, med sitt lille hoff av "fans" blandt mennesker med samme lokale, nasjonale minoritetsbakgrunn, mennesker i egen referansegregruppe som dem selv, i møte med uerfarne naive blåøyde og godtroende sjeler med blind tiltro til deres autoritet nyter status som kloke, livserfarne mennesker og hvor de selv gjør sitt beste ifht å sminke seg selv og skape et image som "forbildelige gode, fromme kristenmennesker med forbildelige humanistiske verdier, der egen status, og det å bli sett opp til og at andre skal tro bare godt om dem som "hvite riddere", selv om her er mye nok negativt å ta av, og når man kommer tettere på, ser dem klarere, har røynt dem mer på det negative, er mer liverfaren, ser klarere, har større innsikt, en bredere og mer objektiv orientering, bedre intellekter, mer skolerte akademikere, rikere sjeler som har kommet vesentlig lengre i sin utvikling og virkelig har noe å fare med, og i de kretser man selv vanker, med det store nettverket ut og inn av alle mulige slags miljøer og sosiale lag, der man er bedre og bredere orientert om det sammfunnet man lever i og finner at den norske allmenhet har bedre holdinger, større toleranse og aksept og er kommet vesentlig lengre enn det mennesket som anser seg selv og helst vil fremstå som "den store gode humanist" et hestehode foran og over "folk flest", mens han på tross av sin boklærdhet, "det ry" og den stilling og status han har vunnet i et lite segment og temmelig marginalt miljø, uten at han egentlig har urettet særlig mye eller levert noe på videre høyt nivå objektivt sett, selv om jeg ser at vedkommende har noen gode menneskelige kvaliteter og stort sett fører seg som et sivilisert menneske og iallfall har vist stor godvilje, og prøvd å gjøre noe godt for andre, men hvor han selv har kommet så til kort, bommet stygt i beste mening, og egentlig hatt et nokså feilslått og mislykket livsprosjekt, der han har "bommet på målet", og i større grad tatt utgangspunkt i seg selv og "ordinert sin egen medisin" til mennesker han verken forstod eller anerkjente med helt andre liv, helt andre utfordringer, helt andre behov en han i all sin gode motivasjon og subjektive perspektiv, i møte med klientell som også kan være en svært krevende gruppe, men som nå ikke er en homogen, ensartet gruppe og har havnet i "sekkeposten" av høyst ulike årsaker, og bare er enkelt mennesker som ham selv, noen med større ressurser, flere talenter og vel så stor og frodig kulturell bagasje i seg selv og innabords som ikke har fått problemer eller havnet i en vanskelig livssituasjon fordi de er av dårligere kvalitet, mer ressurssvake, mindre begavede og kulturelt fattige, ikke på grunn av moralske eller genetiske defekter med fordi de helt fra starten opplevde og ble utsatt for urett, svikt, ondskap, overgrep, og har lidd, tålt, båret og utholdt mer enn de fleste, hatt enorme påkjenninger og belastninger der det til sist ble for mye også for dem slik det ville blitt for den aller beste, og der de ikke hadde overlevd og klart seg såpass godt som de tross alt har gjort med de belastningene og under de kår de ble tvunget ned i uten noen å bli ivaretatt og ha familiestøtte i ryggen å falle tilbake på og fra de var ganske små har måtte klare og finne ut av det meste selv, langt utover det de fleste mennesker hadde kunnet mestre og bære såpass bra, og på tross av sine svakheter, skader, småsynder, feil og det de måtte ha gjort av dårlige valg, er de selv om de har tatt skade av verden og til sist også har blitt litt sort selv av møtet med ondskapen, egosismen og grådigheten som bare vil ha, krever uten å gi, lønner det gode man gjør med utakk og vanære, og i de verste tilfellene kun ser andres godhet og kjærlighet som et aktiva de kan utnytte og utsuge etter eget behov og enda ta ære og narcissitisk selvbekreftelse av der egosismen er så gold og ondskapen så stor at den som virkelig elsker, setter andre andres behov foran sine egne, er for god for sitt eget beste, gir uten å stille krav, underkaster seg i ydmyk hengivenhet blot av kjærlighet, og bare svarer ondt med mer godt, trofast, sterkt, utrettelig og tålsom selv om man ikke vinner noe for egen del og relasjonsbindingen er så destruktiv og vondt for egen del at det går alvorlig på bekostning av eget liv og helse, der man opplever å bli slavebundet, utsugd og manipulert og til sist ikke orker mer, er tom og utbrent og innser at enten gir man hele seg selv og hele sitt liv til det mennesket man ikke har en eneste god rasjonell grunn til å elske, uten å få noe godt bare ondt, smerte og lidelse igjen for det selv. Hvor den eneste som tjener på relasjonsbindingen og høster full gjevinst er det onde egoistiske narcissistiske, psykopatiske mennesket som ikke er istand til å elske eller verdsette selv sine nærmeste men kun elsker seg selv og vurderer andres verdi ene og alene ut fra egoistiske og narcissistiske behov alt etter hvor mye de gir ifra seg og nærer hans narcissistiske behov. Han vil gjerne være "en veldig viktig uunværlig person i andres liv" som andre står på pinne for og fokuserer på. Og andre menneskers liv er ikke mer verdt for ham enn at om de ikke behager herren og på noen måte truer hans egeninteresser og status går han over lik så fremt han kan slippe unna med det. De eneste moralske spørsmål han noen sinne stiller seg selv er "whats in it for me, hva tjener jeg mest på, hvilken behovstilfredstillelse og glede har jeg av det for egen del, i hvilket lys tar jeg meg best ut" og ellers har han ingen grenser for ondskap og umoral der ingen setter grenser og ingen ser hva han driver med, og det er kun vurdering av høy risiko for å bli avslørt og tatt som kan få ham til å fornekte seg og avstå fra noe han begjærer og lyster etter. Så lenge han kan føre andre bak lyset, blende, manipulere og anser risikoen for å bli avslørt der offerets sårbarhet, egen Psykologstilling, fagkunnskaper og anseelse som autoritet og Maktubalansen der det enten det dreier seg om et lite barn han utnytter seksuelt i kraft av barnets tillit og blinde kjærlighet der barnet er i en avhengighetssituasjon og særlig sårbart på grunn av sin bakgrunn og aldersmessig så lite at han lett kan gjemme seg bak og snakke seg ut av det i kraft av sin psykologutdannelse, svekke barnets troverdighet og vinne de voksne til sin side samtidig som han manipulerer sitt offer som er emosjonelt bundet til og står i et avhengighetsforhold til sin overgriper, og slik opptrer han også, misbruker sin stilling, sine kunnskaper og den tillit han nyter som "faglig autoritet" der pasienten som i virkeligheten er i en psykopats vold, makt og hule onde egoistiske hånd men som sitter så fast emosjonelt og er så totalt manipulert, dominert og kontrollert og lar seg forme etter psykologens behov i kraft av sin sårbare stilling, svakhet og store kjærlighet at hun ikke sier et vondt ord til eller om ham, selv om han gjør henne så vondt og relasjonen for hennes vedkommende er så destruktiv og absurd at hun så lenge hun sitter fast og er nær ved har han situasjonen under kontroll og ingen skjønner hva han driver med og at han ikke hjelper pasienten men kun holder henne som "husdyr" og suger så mye godt ut av henne for egen del, og at det er psykologen som er episenteret i hennes livs katastrofe og årsaken til at hun ikke kommer av flekken og går inn og ut som svingdørspasient med gjentatte alvorlige selvmordsforsøk fordi hun lider sånn i denne realasjonen og sitter så fast emosjonelt uansett hvor dårlig han behandler henne og hvor hensynsløst og hardt han kjører henne over smertegrensen uten tanke for hennes ve og vel og beste interesse. Selv har han stort utbytte av det og god underholding og føler seg som en omniopotent alfahann og mastermind selv om det er langt fra sannheten og han aldri hadde fått henne i den posisjonen eller fysisk og mentalt er istand til og sterk nok til å så totalt dominere og kontrollere en kvinne eller frivillig sub så totalt etter eget ønske, lyst og behovstilfredsstillelse, og han har ikke den psykologiske kontrollen, mentale eller fysiske styrken de store sterke sunne friske alfahanner og dominante aper i flokken har. Så han hadde aldri fått slik "tilgang til og dominans" over kvinner om han ikke hadde klart det i kraft av stilling, fag og maktposisjon og hadde fått taket på dem i en ekstra sårbar livsfase. Han er ikke så sterk som han har hatt en følelse av når han har misbrukt sin makt, stilling og sine fagkunnskaper til egen behovstilfredsstillelse og forlystelse, mens han beundret sin egen onde evne til å "dressere de kvinnelige pasientene han fikk best tak på fordi de forelsket seg i ham, med virkelige følelser som virkelige kvinner" som om vi skulle være rotter, og det liksom "ikke gjelds, fordi vi bare er pasienter".

Han utnytter sine pasienter grovt og "favorittofrene" som gir mest fra seg og er til størst underholdning og behovstilfredsstillels lider enorm skade og har oddsene så mot seg at det virkelig skal noe til før man som meg klarer å bryte. Hadde jeg ikke vært så beslutsom at jeg brøt tvert og kontant uten vilje til noen "avslutningsamtale", hadde han bare trykket på de svake punktene og fått meg til å bli slik han ved flere anledninger underveis der jeg alt på et tidlig tidspunkt mens jeg enda først og fremst hadde terapautiske mål for egen del. De oppga jeg helt etter smellen han ga meg i 1991 etter å ha kjørt meg helt til bunns og bygd ned et sterkt forsvar, og mitt liv som følge av det var veldig nær ved å ende der med ham som "bøddel og banemann" uten at noen visste eller forstod hva som hadde skjedd og hva han hadde gjort, og fra hans side sett heller "aldri måtte få vite". Derfra handler alt om ham, om å behage ham, og jeg underkastet meg totalt uten motstand og fulgte ene og alene hjertet som på tross av det onde han gjorde og er var så varmt og full av ekte kjærlighet. Men nå ser jeg ham som han er. Det kostet meg enorme lidelser og fikk gjennom 15 år devastating ødeleggende konsekvenser for meg borten for alle grenser. Men det er rart med det, selv om ingen kommer uskadd fra å elske en djevel, er det likevel den myke, den som elsker som unasett hvor langt ned man blir dyttet under den onde og bøyer føyer seg og lar seg forme etter det onde egoistiske menneskets behov uten at det mennnesket vokser i annet enn djevelskap, grådighet, makt og storhetsforestillinger, den "svake gode elskende part" som blir vokser og blir sterkere og vinner til sist.

Jeg har lært mye, og sitter inne med mer enn jeg har formidlings og kommunikasjonsevne og personlig kapasitet til å formidle videre og på en fruktbar måte dele med verden på en så forbildelig måte at det tjener den gode sak og kommer andre mennesker og "menneskeheten" til nytte. Har for egen del ikke behov for eller motivasjon til å "bli noe stort". Jeg har sett for mye ondt og for mange menneskelige avsporinger hos litt for mange små menn og enkelte damer, selv om de er i sterkt mindretall og små svake gutter synes å ha ekstra stort behov for dominans og makt og hevder seg gjerne på bekostning av svake kvinns, som om de ble mer "mandige" av den grunn. De store sterke, flinke gode gutta har ikke det behovet for å hevde seg og bruker heller kreftene på å utrette noe godt og stort i verden, og måler heller styrke med "verden" og andre store sterke gutter på sin egen størrelse. Og står så støtt i seg selv og det de er og kan at de ikke har behov for å vise seg og er så fokusert på å Gjøre noe og bruke utdannelsen sin til det beste for andre at de ikke hefter seg så særlig opp i hva de "er" og sin egen status.

DE ER DET DE ER, HAR TATT SIN UTDANNING OG STÅR I SINE RESPEKTIVE STILLINGER, IKKE FORDI DE VILLE "BLI OG VÆRE NOE STORT" OG NYTE OPPHØYET STATUS, MEN FORDI DE ØNSKET Å GJØRE NOE OG UTRETTE NOE FOR ANDRE I VERDEN. OG DEN SOM HAR NOE Å FARE MED, ER FLINK I SITT FAG, GJØR ET GODT ARBEID OG IVARETAR DE MENNESKENE DE EVNT MÅTTE HA SOM PASIENTER I KRAFT AV SITT FAG OG SIN STILLING PÅ EN FORBILDELIG GOD OG HUMAN MÅTE OG "TJENER MENNESKEHETEN I DEN GODE SAKS TJENESTE" DER VESENTLIG SLETTERE MENNESKER AV DÅRLIGERE KVALITET OG LAVE STANDARD OG SJELELIG UTRUSTNING SOM IKKE EGENTLIG HAR SÅ ALL VERDENS Å FARE MED FAGLIG HELLER, BLÅSER SEG OPP, MISBRUKE SIN MAKT OG NYTE UFORTJENT STATUS I KRAFT AV Å "VÆRE NOE" OG HA EN AUTORITATIV POSISJON FOR SIN EGEN SKYLD, MED LØNN OG STATUS FOR DÅRLIG UTFØRT ARBEID DER DET DE MÅTTE HA AV PASIENTER FUNGERER SOM "UNDERSÅTTER" TIL EGEN SELVHEVDELSE OG DE I DE VERSTE TILFELLENE BEVISST UTNYTTER SIN STILLING OG MISBRUKER SITT FAG I REN EGENTJENESTE, HVOR DE DE ER SATT TIL Å HJELPE I BLIR DERES OFRE HVIS ENESTE VERDI OG FUNSKJON FOR SLIKE PSYKOPATER OG ONDE MAKTMENNESKER ER DET DE MÅTTE VINNE FOR EGEN DEL, HA GLEDE, UNDERHOLDNING OG EGOISTISK BEHOVSTILFREDSSTILLELSE AV MENS DE TRONER SÅ OPPHØYDE OG NYTER STATUS SOM AUTORITETER FORD FOLK ER SÅ BLINDE, LETTLURTE OG GODTROENDE OG STOLER BLINDT PÅ AUTORITETER. NOEN GANGER BLIR DET SLIK, FORDI ENKELTE MENNESKER ER SÅ ONDE OG SITTER PLASSERT DER FOLK MINST FORVENTER Å FINNE NOE SLIKT. FOLK TAR IKKE HØYDE FOR EN SLIK ONDSKAP, OG HAR SÅ VONDT FOR Å TRO AT DE VIRKELIG KAN VÆRE SÅ ONDE, AT DET KAN SKJULE SEG SLIK ONDSKAP I ET MENNESKE SOM UTAD FREMSTÅR SÅ USKYLDIG OG HUMANT, MEN SER BARE FASSADEN. SER BARE MEDALJEN OG ANER IKKE HVOR BEKSVAR BAKSIDE DEN MEDALJEN HAR! JEG VET! OG SELV OM FOLK MED ALLE AVSLØRINGENE, OVERGREPSHISTORIENE OG OPPRULLINGENE SOM HAR VÆRT OG SOM ER BRAKT FREM I OFFENTLIGHETENS LYS DER DET OFTE ER DEN ALLE TRODDE BEST OM, "DEN VELFUNGERENDE SAMFUNNSBORGER", BARNEVERNSANSATTE, DEN MEST POPULÆRE PEDAGOGEN I BARNEVERNET, FOLK SOM SATT INNE MED SPISSKOMPETANSE PÅ OVERGREPSPROBLEMATIKK, PRESTEN, RESSURSTERKE MENNESKER MED STATUS OG AUTORITET SOM INGEN MISTENKTE FOR NOE ONDT MEN HELLER SÅ OPP TIL, LIKTE OG ANERKJENTE. OG LIKEVEL VIL DE ALTSÅ IKKE TRO ET OFFER, NÅR DET ER PSYKOLOGEN SOM ER OVERGRIPEREN, NÅR PSYKOPATEN HAR FORKLEDT SEG SOM OMSORGSGIVER. NOEN ER VISST IKKE ISTAND TIL Å KJENNE ONDSKAPEN IGJEN ELLER TRO DEN FINNES OGSÅ HER ET STED NÆR DEG I NORGE. OG LEVER VISST I EN SLAGS FORESTILLING OM AT NORGE ER PARADIS PÅ JORD, OG AT ONDSKAPEN BLE KASTA UT MED TYSKE NAZISTER OG IDAG HOLDER SEG I AFGAHANISTAN OG DEROMKRING OG KUN KAN SLIPPE INN I NORGE UTENFRA OVER LANDEGRENSEN. FOLK ER BLINDE, LETTLURTE OG GODTROENDE OG NOEN KAN IKKE FOR SITT BARE LIV KJENNE ONDSKAPEN IGJEN ELLER I DET HELE EKSISTERENDE MED MINDRE DEN KOMMER INN HOVEDDØRA MED ET FÆLT FJES OG GODT SYNLIGE HORN OG HALE OG PRESENTERER SEG SELV SOM SELVESTE FANDEN.

JEG HAR INNSIKT MEN HEMMES AV MINE BEGRENSNINGER OG DET FAKTUM AT JEG IKKE RAGER SOM NOE "STORT" I VERDEN. JEG BLIR IKKE MINDRE I MEG SELV AV DEN GRUNN. SELV OM NOEN HELST VILLE TRØDD MEG FLAT OG ELIMINERT MEG SOM "TRUSSEL" FORDI JEG VET FOR MYE OG BESITTER FOR STOR INNSIKT ETTERSOM SANNHETENS LYS AVSLØRER DEM OG SETTER DEM I ET MEGET GRELT OG UHELDIG LYS SOM OM ALLE HADDE VISST DET JEG VET OM DEM HADDE FRATATT DEM ALL ÆRE OG SOSIAL STATUS. FOR EN NARCISSISTIS PSYKOPAT SOM VIRKELIG HAR GJORT ONDT ER JO DET DET VERSTE SOM KAN SKJE. AND SO BE IT! JEG ER IKKE REDD OG TAR SJANSEN SELV OM JEG HAR ERFART PÅ EGET LIV OG HELSE AT HAN ER VILLIG TIL Å GÅ OVER LIK OG VIRKELIG GJØRE SEG TIL FORBRYTER BLOT FOR Å SKJULE SEG SELV OG SIN EGEN MISGJERNING, OG DA KAN FEIL OG SYNDEFALL SOM I UTGANGSPUNKET OM DET VAR ILLE NOK VOKSE HELT UT AV DIMENSJONER OG GRENSER BLOT FOR AT DET FØRSTE FALLET IKKE SKULLE BLI KJENT OG SYNDEN BLIR MED DET ENORM!

JEG KOM MEG UT AV PSYKOPATENS GREP OG ER IKKE MED PÅ "LEKEN" LENGER. DEN LEKEN VAR VELDIG HELSESKADELIG , VOND OG LIVSFARLIG FOR MITT VEDKOMMENDE MENS HAN KOSTE SEG VERRE, OG FØLTE SEG HELT GUDOMMELIG ALLMEKTIG KONGELIG OG DET NARCISSISKE SELVBILDET VOKSET TIL GRANDIOSE DIMENSJONER OG ENHVER REALISME. MEN OM HAN IKKE HAR LIKE STOR MAKT OVER ELLER HERJER LIKE ILLE MED ALLE SINE OFFER, FINNS DET ALLTID FLERE OFFER OG SKADDE SJELER I ET SLIKT MENNESKES NÆRHET. OG PSYKOPATEN SPILLER GODT OG HAR PSYKOLOGIKUNNSKAPENE OG PSYKOLOGSTATUSEN PÅ SIN SIDE, SÅ "SHOWET" FORTSETTER. OG DET ER NETTOPP DE SOM ER TETTEST OG NÆRMEST EMOSJONELT KNYTTET TIL HAM OG TETTEST PÅ HAN MANIPULERER OG BLENDER LETTEST. SÅ LENGE MAN ER I HANS NÆRHET, SÅ LENGE ANDRE STÅR I ET AVHENGIGHETSFORHOLD DER HAN GJERNE INNTAR "EN VELDIG VIKTIG UUNVÆRLIG ROLLE" KAN HAN STYRE DEM OG HOLDE DEM BLINDE OG DET ER SVÆRT VANSKELIG Å LØSRIVE SEG FRA ET SLIKT MENNESKE, PSYKOPATENS "KARISME", SKINNET AV NOE SOM ER GODT, DEN EKSTREME NARCISSISMEN, EVNEN TIL Å VRI OG SNO SEG DER HAN LYVER GLATT OG UNASTRENGT ETTER BEHOV OG "FORKLEDNINGSEVNEN" , EVNENT TIL Å BINDE FOLK SÅ TETT TIL SEG EMOSJONELT OG FOKUSERE PÅ HAM, GIR HAM MAKT SÅ HAN KAN HOLDE SPILLET GÅENDE OG HINDRER DE TETT PÅ Å SE HAM KLART SOM DET OG DEN HAN ER. HAN ER VIRKELIG EI SVART SJEL, OG SÅ RENDYRKET NARCISSISTISK OG EGOISTISK AT HAN VIRKELIG ER OND. MEN BAGATELLISERED EGEN ONDSKAP OG RETTFERDIGGJØR EGNE OVERGREP SOM HAN SELV NØT OG LIKE SÅ GODT MENS OFFERET LED SOM "GODE HEMMELIGHETER", "TIL GJENSIDIG GLEDE OG NYTTE" SELV OM DET KUN VAR HAN SELV SOM HADDE "GLEDE OG NYTTE" AV DET OG DEN GLEDEN OG NYTTEN VAR FOR VÅR RELASJONS DEL SÅ STOR, OG BERUSENDE DEILIG FOR HANS VEDKOMMENDE AT HENSYNET TIL MEG, MINE FØLELSER, RETT OG GALT, ETIKK OG MORAL, MITT LIV OG MIN HELSE, PASIENTENS BEHOV OG BESTE INTERESSER, STILLINGSINSTRUKS OG REGLEMENT, HUMANITET, HADDE NULL Å SI FOR DET VAR SÅ GODT OG INNBRINGENDE FOR HAM SELV AT HAN MISTET ALL KONTROLL OVER SINE EGNE LYSTER OG BEGJÆR, OG DE SADISTISKE LYSTENE TIL Å DOMINERE,YDYKE OG HA FULL KONTROLL OVER MEG OVERSTYRTE DET SOM MÅTTE FINNES AV NOE GODT ELLER KAN MINNE OM SAMVITTIGHET, SKYLDFØLELSE OG MORAL, EMPATI OG HUMANISME. HAN VAR FULLSTENDIG HENSYNSLØS OG PATOLOGISK BORTENFOR EN HVER RIMELIGHET OG FORNUFT UTEN SYN FOR GRENSER. "DEN DOMINANTE GJORDE SOM HAN VILLE" MEN JEG VAR INGEN FRIVILLIG MASOCHISTISK SUB SOM NØT DET, JEG LED UNDER DET OG BLE SLAVEBUNDET I DENNE RELASJONEN DER ALT DREIDE SEG OM HAN OG HANS BEHOV OG BEHAG, JEG BLE HANS OFFER, HAN UTNYTTET MEG SÅ GROVT OG BEHANDLET MEG SÅ DÅRLIG, GJORDE MEG SÅ VONDT OG BRAGTE SÅ STOR SKADE OG ØDELEGGELSE I MITT LIV GJENNOM 15 VONDE ÅR I DENNE DESTRUKTIVE REALASJONEN SOM JEG SATT STUCK I UTEN Å KLARE Å BRYTE, TIL JEG TIL SIST HADDE LIDD NOK OG SÅ DET MENINGSLØSE OG ABSURDE I MITT EGET MØNSTER OG AT DET KUN VAR HAN SOM HADDE GLEDE UTBYTTE OG UNDERHOLDNING AV Å HA MEG GÅENDE I DEN DESTRUKTIVE TREDEMØLLEN, HVOR JEG GA OG GA, ELSKET OG ELSKET UTEN Å FÅ NOE GODT IGJEN FOR DET FOR MIN EGEN DEL OG BESTEMTE MEG I DET JEG ERKJENTE AT JEG IKKE FIKK NOE SOM HELST GODT IGJEN TIL EGET UTBYTTE AT JEG IKKE VILLE GI HELE MITT LIV OG LEVE KUN FOR HAN, HANS INTERESSER, VILJE, LYSTER, BEHAG OG BEHOV OG AT DET VIRKELIG VAR SÅ LANGT PÅ OVERTID OG STRUKKET OVER ALLE GRENSER OG TIL ENDE ETTER 13 ÅR I LANG OG TRO TJENESTE SOM PSYKOLOGENS PRIVATEIDE PASIENTSLAVE OG TJENER MED PSYKOLOGEN OG HANS BEHOV I SENTRUM. JEG GIKK JO HELLER IKKE TIL HAM FORDI HAN VAR MIN PSYKOLOG ELLER AV TERAPAUTISK UTBYTTE OG MOTIVASJON, MEN FORDI NARCISSISTEN OG HANS BEHOV HADDE BLITT HOVEDPERSON, SENTRUM, HERRE OG MASTER I MITT LIV OG JEG IKKE VAR EMOSJONELT OG PSYKOLOGISK FRI TIL Å BRYTE ETTERSOM HAN IKKE VILLE SLIPPE MEG OG MANIPULERTE OG STYRTE MEG ETTER EGNE EGOISTISKE BEHOV OG HADDE MEG I ET SÅNT PSYKOPATGREP AT JEG I 13 AV DE 15 ÅRENE JEG BLE IKKE SÅ ANNEN VEI UT ENN DØDEN, DER MITT LIVS FØRSTE SELVMORDSFORSØK KOM SOM RESULAT AV HANS "PSYKOLOGJERNING" DE TO FØRSTE ÅRENE MED POLIKLINISK KONTAKT HVOR DET VAR TERAPAUTISKE MÅL OG ØNSKE OM BEDRING SOM VAR MIN HOVEDMOTIVASJON MENS DET ISTEDEN BAR UTFOR BAKKE MOTSATT VEI SOM FØLGE AV "TERAPIEN" HAN GA MEG. DERFRA HANDLET DET IKKE LENGER OM TERAPI MEN OM HAM, FORHOLDET TIL HAM, HANS BEHOV. JEG FLYTTET FOKUSET BORT FRA MEG SELV OG MINE EGNE BEHOV, ØNSKER OG VILJE FOR EGET LIV OVER PÅ HAM, HANS BEHOV, HANS VILJE, HANS ØNSKE, HANS BEHAG OG TILFREDSSTILLELSE. HAN HADDE HOVEDROLLEN, OG VAR VIKTIGERE ENN MEG SELV, MITT EGET LIV, EGNE BEHOV OG BESTE INTERESSER. OG DET PASSA DEN MAKTGLADE, HERSKESJUKE, AMORALSKE, AVSPORA HALVGALE NARCISSISTISKE PSYKOPATEN JÆVLIG BRA, DA TOK HAN ALLE STIKK, FULL JACKPOT. MEN DET KOMMER EN TID FOR OPPGJØR, OG ALLE "STORE MAKTSYKE GRANDIOSE DIKTATORER" SOM VIRKELIG HAR GJORT ONDT MENS DE NØT OPPHØYET MAKT OG STATUS, FRA HITLER TIL DENNE LILLE FISEN AV EN PSYKOLOG SOM SYNES HAN ER FAEN TIL KAR OG TØFFING NÅR HAN KLARER Å "STJELE SUKKERTØY FRA BARN". OG JEG TROR IKKE HAN ER LIKE HØY I HATTEN NÅ OG TILSIST IKKE SLIPPER UNNA SOM NOE EN DET ONDE USLE LILLE FORSKRUDDE PATOLOGISKE VESENET UTEN NORMALE SJELSEVNER OG INDRE MORALSKE STUKTURER SOM GJØR OSS HUMANE, SÅ HAN ER RETT OG SLET IKKE HELT MENNESKE, AV INHUMAN OND NATUR HVOR HAN SELV ER DEN SOM HAR HJULPET BEST TIL MED Å DRA SEG SELV HELT OVER TIL DEN SORTE POL FORDI HAN VALGTE Å STYRE HELT OG HOLDENT EGOISTISK OG ETTER EGENINTRESSER, BEHOV OG BEGJÆR UTEN MORAL, ETIKK OG MENNESKELIGE HUMANE HENSYN TIL MEG, BLOTTET FOR EMPATI HVOR RETT OG GALT OG DENSLAGS FOR HAM VAR HELT IRRELEVANT. HAN TJENTE SEG SELV OG EGNE INTERESSER, LYSTER, BEHOV, BEHAG OG BEGJÆR OG SÅ LENGE HAN HADDE DET GODT OG KUNNE NYTE OG HØSTE AV MEG BETYDDE DET INGENTING HVORDAN JEG HADDE DET OG HVA SOM VAR I "PASIENTENS" INTERESSE, DER GJORDE HAN BARE DET HAN MÅTTE FOR SYNS SKYLD FOR Å OPPRETTHOLDE ILLUSJONEN OG ANSEELSEN I KOLLEGIALE. PASIENTENE OG DERES VE OG VEL VAR DET HAN VAR MINST OPPTATT AV. HAN VAR PSYKOLOG FOR SIN EGEN DEL OG EGENUTBYTTE, PASIENTENE VAR IKKE MER VERDT ENN DET DE GA HAM AV PERSONLIG UTBYTTE, BEHOVSTILFREDSTILLELSE OG UNDERHOLDNING, MEN IFHT KOLLEGER SOM FAKTISK JOBBET FOR PASIENTENE SOM TERAPAUTER MÅTTE HAN SELVFØLGELIG HOLDE FASSADEN OG LATE SOM HAN OGSÅ BRYDDE SEG OM PASIENTENE OG FREMSTÅ SOM EN SERIØS PSYKOLOG. DET VAR JO SÅ VIKTIG FOR HAM Å BLI LIKT, OG DA SÆRLIG AV "THE FOLKS ON THE HILL" SOM VED DERES GLANS OG STATUS OGSÅ KUNNE FORØKE HANS VERDI- OG BRINGE GLANS OVER NARCISSISTEN.

INGEN MÅ SE HAM SOM HAN ER, OG HAN ORKER HELLER IKKE SYNET AV SIN EGEN SJEL OG SITT SANNE JEG OG ER SÅ TOTALT AVHENGIG AV ANDRE MENNESKER, OG ALT GODT HAN KAN SUGE TIL SEG FRA UTSIDEN OG ERNÆRE SEG OG SITT EGO AV. FOR SELV ER HAN STRENGT TATT SOM ET TOMT SKALL MED TOTALT MØRKE, TOMHET OG ET GOLDT GRÅDIG GLUPENDE EGOSENTRISK BEGJÆR OG VAKUUM INVENDIG AT HAN VIRKELIG SUGER SOM EN ANNEN SKOGSFLÅTT DER HAN FINNER NOEN Å SUGE SEG STOR PÅ.  HAN ER SOM EN PARASITT.

SOM MANY MISCONSEPTIONS, SOM MANY HUMAN IMPERFECTIONS, MEN ALLE SJELER ALLE MENNESKER SOM FÅR LEVE OPP TIL Å BLI VOKSNE OG HAR SÅNN NOENLUNDE FORSTAND, MOTGANG HINDRINGER, IMPERFECTIONS, DEFEKTER, OMSTENDIGHETER, BAKGRUNN, KRISER, NEDERLAG OG MOTGANG TIL TROSS, OG HVOR BUNDET OG PRISGITT OMSTENDIGHETER MILJØ, FAMILIE, SAMFUNN TILFELDIGHETER OG SKEBENS LUNER DER MAN IKKE SELV ER SKYLD I ELLER HERRE OVER SITUASJONEN OG IKKE KAN ENDRE TING ETTER EGEN VILJE MEN BLOT MÅ TA DET SOM DET KOMMER HAR MAN STADIG INNEN DE RAMMENE HVOR UFRI MANN I ENDEL HENSEENDE ER OG HVOR SMÅTT MED ALTERATIVER MAN I DEN AKTUELLE LIVSSITUASJON OG OMSTENDIGHET SELV NÅR MAN ER UTLEVERT TIL VERDEN OG I MYE PRISGITT OG AVHENGIG AV ANDRE, OG HVORDAN MAN ENN HAR DET STADIG ANSVARLIG OG HAR STADIG FRIHET TIL Å GJØRE MORALSKE VALG, SØKE MOT DEN ENE ELLER ANDRE POL, OG MED DET MULIGHET TIL Å PÅVIRKE EGEN OG I VARIERENDE GRAD OGSÅ ANDRES SKJEBNE OG UTVIKLING. DET ER MENNESKELIG Å FEILE, OG ET FEILVALG KAN I NOEN TILFELLER VÆRE LIVSBESTEMMENDE OG BRINGE EN HELT UT AV KURS. OG SELV OM MAN I PERIODER DER ALT ER SVART, LIVET ER NITRIST OG TILVÆRELSEN ER SÅ HÅPLØS, KÅRENE MAN BLIR PRISGITT SÅ UVERDIGE, KARRIGE, TRAURIGE OG FATTESLIGE OG MAN ER PÅ ÅNDELIG ØRKENVANRING, HIMMELEN ER LUKKET, OG GUD SYNES SÅ FJERN, DAGENE SÅ ONDE AT DET FØRSTE MAN TENKER NÅR MAN VÅKNER ER AT NÅ MÅ MAN VÆRE VÅKEN OG HOLDE UT EN HEL DAG FØR MAN IGJEN KAN SOVE OG FÅ LITT FRED FOR DE OMGIVELSENE MAN MÅ FORHOLDE SEG TIL OG ALT DET VONDE SOM ER SÅ UUTHOLDELIG Å BÆRE I BEVISSTHETEN AT BLOT Å VÆRE VED VÅKEN BEVISSTHET ER UUTHOLDELIG I OMGIVELSER DER DET IKKE ENGANG FINNES NOE VAKKER, KUNST ESTETIKK Å HVILE ØYNENE PÅ ELLER NORMALE MENNESKER PÅ EGET RESSURS OG KULTURNIVÅ Å SNAKKE MED, SELV OM MAN TILPASSER SEG OMGIVELSENE OG FLOKKEN ETTER BESTE EVNE OG PRØVER Å GI ET BIDRAG OG GJØRE NOE FOR DE ANDRE, OG FINNE NOEN INTELLEKTUELLE SYSLER FOR SIN EGEN DEL UTEN AT DET ER SÆRLIG GOD NÆRING AV DET SLAGET TILGJENGELIG HELLER OG MAN VIRKELIG HAR HAVNA PÅ DET KARRIGE PIETISTISKE LAVKULTURELLE BONDELANDET SAMMEN MED "DE FATTIGSTE AV DE FATTIGE", DE MEST KRONISK SYKE, GALE, DEGENERERTE, RESSURSVAKE SINNSYKE KRONIKERNE SOM HAR DETTE SOM ENDESTASJON OG VALSER RUNDT BÅDE DAG OG NATT I DETTE SYKEHJEMSSAMFUNNET DESIGNET FOR KRONISKE SYKEHJEMSPASIENTER PÅ LAVESTE RESSURSNIVÅ MED FÅ UNNTAK PÅ EN INSTITUSJON SOM AV DEN GRUNN HELLER IKKE TILTREKKER SEG GODE FAGRESSURSER OG I TILLEGG TIL Å SYSSELSETTE ENDEL LOKALE HUSMØDRE PÅ LAVESTE UTDANNINGSNIVÅ FREMSTOD SOM ET STED SOM BRUKES I INTERN ATTFØRING, DER DE SOM ER FOR SYKE, GALE OG SPESIELLE TIL AT DE FÅR LOV TIL Å JOBBE I BYEN, PÅ SYKEHUS OG INSTITUSJONER I SIVILISASJONEN FÅR EN SISTE SJANSE HER ISTEDEN FOR UFØRETRYGD NÅR DE ALT HAR PSYKIATRIFAGLIG UTDANNING OG ERFARING, SÅ SÅNN SETT VAR DET SMÅTT MED FORNUFTIGE MENNESKER OG KLOKE HODER Å SNAKKE MED OGSÅ PÅ PERSONALSIDEN PÅ SAMME TID SOM DE ENKLE DAMENE SOM I NOEN TILFELLER FREMSTOD SÅ KULTURELT FATTIGE AT JEG SYNTES SYND PÅ DEM, ETTER Å HA STAUKA SEG GJENNOM NOE SÅ ELEMENTÆRT SOM EN HJELPEPLEIER UTDANNING  PÅ VOKSENOPPLÆRINGSNIVÅ, BEGITT SEG UT I ARBEIDSLIVET NÅR UNGENE FLYTTA UT OG ETTER Å HA GÅTT HER OG STULLA OG LAGT SAMMEN KLÆR TATT ET KURS PÅ HELT BASIC GRUNNLEGGENDE YTTERS ENKLE OG LAVE FAGLIGE NIVÅ, TROR DE ER PROFESSORER I PSYKIATRI OG STEMPLET ET RESSURSTERK MENNESKE SOM MEG I SAMME GRUPPE SOM HOVEDKLIENTELLET SOM VIRKELIG VAR GALE OG RESSURSSVAKE UTEN ANELSE OM AT SELV OM JEG HADDE HAVNET DER PÅ GRUNN AV TRAUMER OG PSYKISKE PROBLEMER JEG SELV OM JEG STOD SOM OBSERVATØR TIL TVANGSTANKER OG NEVROLOGISKE IMPULSER SOM FLØY I FEIL RETNING INNI MITT EGET HODE UTENFOR FORNUFTENS OG VILJENS KONTROLL OG PÅ INGEN MÅTE VAR "GAL" MEN STERKT SOSIALT HEMMA AV MIN TILSTAND SOM I STOR GRAD HADDE SAMMENHENG MED TRAUMER ETTER SEKSUELLE OVERGREP FRA TIDLIG BARNDOM OG HVOR JEG OGSÅ VAR I EN NEVROPSYKOLOGISK, ALTSÅ FYSIOLOGISK OG NEVROLOGISK TILSTAND INGEN FORSTOD OG SOM BLE GJENSTAND FOR STORE MISFORSTÅELSE OG HVOR JEG SELV OM JEG FORSTOD ROTÅRSAKEN VIRKELIG LED OG HADDE STORE PROBLEMER MED SELV Å FORHOLDE MEG TIL, AKSEPTERE, BÆRE OG FORTOLKE MIN EGEN TILSTAND SOM I SIN SEKSUELLE ART GA OPPHAV TIL EN SERIE MISFORSTÅELSER OG STADIG FØRTE TIL AT OMGIVELSENE FEILTOLKET DE SIGNALENE JEG SENDTE UT I ALLE RETNINGER UTEN AT DET HADDE NOE MED MIN SEKSUELLE LEGNING ELLER FYSISK TILTREKNING OG PREFERANSER I DEN RETNING IMPULSENE GIKK INNI HODET MITT. OG MAN LYTTET IKKE TIL MIN EGEN BESKRIVELSE AV PROBLEMATIKKEN SOM VAR FAGAUTORITETENE UKJENT, OG FØRST KOM MED SOM DIAGNOSE I DSM- DIAGNOSEREGISTERET FORDI PSYKOLOGER ANDRE STEDER SOM FAKTISK LYTTET TIL OG TOK PASIENTENES PROBLEMATIKK ALVORLIG MÅ HA HATT EN GOD DEL PASIENTER MED SAMME PROBLEMATIKK, SOM ALTSÅ IKKE ER EN REN PSYKOLOGISK TILSTAND ELLER HAR NOE MED PARAFILIER OG UNDERTYKT SEKSUALITET ELLER SEKSUELLE FANTASIER OG PERVERSJONER Å GJØRE MEN I STOR GRAD ER AV FYSIOLOGISK, NEVROLOGISK OG OGSÅ MUSKULÆR ART OG SVÆRT UBEHAGELIG FOR DE SOM HAR DENNE FORSTYRRELSEN AV SEKSUELL NATUR SOM PÅVIRKER OG SAMSPILLER MED PASIENTENS PSYKOLOGI OG ER ET STORT SOSIALT HANDICAP FORDI HJERNENS IMPULSER OG KROPPEN "LEVER SITT EGET LIV" UTEN FOR PERSONENS PSYKOLOGI VILJE SEKSUELLE PREFERANSER, LYSTER OG ORIENTERING, MENS OMGIVELSENE SOM FANGER OPP SIGNALENE TOLKER DET SOM SEKSUELL INTERESSE, LYST OG ORIENTERING MENS PERSONEN SELV HAR NULL SEKSUELL INTERESSE, LYST ELLER PREFERANSE OG BLOT MÅ FORHOLDE SEG TIL AT EGNE HJERNEIMPULSER GÅR I ALLE RETNINGER OG KROPPEN ER I EN SVÆRT SÅ UBEHAGELIG OG SOSIALT HEMMENDE OG STIGMATISERENDE KONSTANT SEKSUELL OPPHISSELSESTILSTAND UTEN AT MAN I DET HELE HAR LYST TIL Å HA SEX, OG MAN DERSOM MAN BLE VOLDTATT KUNNE RISIKERT AT GJERNINGSMANNEN GIKK FRI, FOR "KROPPEN VAR JO KLAR FOR SEX". DENNE TILSTANDEN VISTE ALTSÅ PSYKIATRIEN INGEN VILJE TIL Å ENGANG SETTE SEG INN I OG FORSTÅ OG MED STOR FAGLIG ARROGANSE TOK DE SÅ FEIL OG GA DET MOTSATTE AV HJELP OG TERAPI, MED DEN INNSTILLING AT DER DERES FAGKUNNSKAPER OG DAVÆRENDE DIAGNOSEREGISTER IKKE RAKK TIL VISSTE DE STADIG ALT BEST OG VISTE NULL IMØTEKOMMENHET, FORSTÅELSE, OG OVERKJØRTE MEG TOTALT MED SIN "BESSEWISSERHET" ISTEDEN FOR Å IALLFALL VISE EN ÅPEN LYTTENDE HOLDNING OG PASIENTENS EGEN BESKRIVELSE AV PROBLEMATIKKEN, SOM VIRKELIG VAR ET SVÆRT SOSIALT HANDICAP TIL DET INVALIDISERENDE. OG HUSMØDRENE, HJELPEPLEIEREN OG DEN GALE AVDELINGSLEDEREN SOM BENEKTET EVOLUSJONSLÆREN OG ANSÅ BIBELEN FOR Å VÆRE EN HELT BOKSTAVELIG, HISTORISK KORREKT FAKTABOK FØRT I PENNEN AV GUD SELV SKREVET SOM EN BOK FRA PERM TIL PERM PÅ NORSK SOM DEN FULLE OG HELE SANNHET OG GUDOMMELIG AUTORITET OG AT I DEN GRAD VITENSKAPEN OG HÅNDFASTE UMOMTVISTELIGE EVIDENSBASERTE FAKTA PÅ NOE OMRÅDE KOM I KONFLIKT MED HENNES FANATISKE SYKELIGE FUNDAMENTALISTISKE ADVENTISTISKE LEGMANNSTRO TRUMFET BIBELEN VITENSKAPELIGE FAKTA OG REALITETER. OG DISSE MENNESKENE VAR ALTSÅ "SATT TIL Å STÅ FOR VETTET". DER SYNES NOKSÅ ALLMENT UTBREDT I PSYKIATRIEN FRA HJELPEPLEIERNIVÅ TIL PSYKIATER AT MAN UTEN VIDERE ANSER SEG SELV FOR SMARTERE, MENTALT FRESHERE OG VET ALT BEDRE ENN ENHVER PASIENT, UAVHENGIG AV OM PASIENTEN ER PÅ PROFESSORNIVÅ, ER MER LOGISK OG REALITETSORIENTERT, OPPDATERT OG KUNNSKAPSRIK OG GÅR LANGT OVER DEN AKTUELLE PSYKIATRIANSATTES NIVÅ OG TROSS ALT ER DEN SOM SELV VET BEST HVOR SKOEN TRYKKER. MEN I PSYKIATRIEN NYTTER DET IKKE KLAGE PÅ AT MAN HAR STEIN I SKOEN OG MAN KAN ALDRI BARE LYTTE TIL OG HA LITT TILTRO TIL PASIENTENE. ALT BLIR OMTOLKET OG ANALYSERT TIL NOE GANSKE ANNET SOM IKKE SAMSVARER MED DE FAKTISKE REALITETENE I DE  "UMÅTELIG OVERLEGNE ALLVITENE OMNIOPOTENTE FAGHODENE", OG DET NYTTER IKKE ENGANG Å HYLE AV SMERTE NÅR DET FAKTISK GJØR VONDT PÅ TUNGT REALITETSGRUNNLAG OG TRAUMER, DE TROR IKKE ENGANG PÅ PASIENTENES SMERTER, TÅLER DE SÅ INDERLIG VEL OG PÅFØRER GJERNE MER PÅ TOPPEN, OG SVIKTER BORTEN FOR ALLMINNELIG SUNN FORNUFT OG LOGIKK, MENS DE HOLDER SIN EGEN SVIKTENDE FAGLOGIKK SOM OVERLEGEN OG ÆRKLÆRER PASIENTEN SOM MINDREBEGAVET IDIOT OG BARNEMENNESKE SOM SYTER OVER BAGATELLER OG PLASSERER HELE VERDENS ELENDIGHET, INKLUDERT EGEN PATOLOGI, FEIL, OVERTRAMP, MANGLENDE EMPATI OG HUMANITET OG ALT SOM ER GALT OG HVA MAN ENN HAR VÆRT IGJENNOM OG BLIR UTSATT FOR, OG DET FAKTUM AT DE I ENDEL TILFELLER GJØR VONDT SÅ MYE VERRE AT DET DRIVER PASIENTER TIL SELVMORD ENE OG ALENE INNE I PASIENTENS "SINNSYKE HODE", OG GJØR EN TILVÆRELSE SOM I UTGANGSPUNKTET HADDE VÆRT SÅ ILLE AT MAN BLE SYK AV DET OG DERFOR PÅ ET TIDSPUNKT BA OM HENVISNING TIL PSYKOLOG, HVORFRA DET GIKK NEDENOM OG HJEM, RETT TIL HELVETE OG MAN BLE SYKERE ENN NOEN SINNE OG KUN FIKK UTVIDET PROBLEMATIKK SOM FØLGE AV "BEHANDLINGEN" OG DEN DAGEN MAN ENDELIG KLARTE Å BRYTE MED "HOVEDBEHANDLER" SOM IKKE VAR LØSNINGEN PÅ MEN I STØRSTE GRAD ET HOVEDPROBLEM SITTER IGJEN MED EN ALVORLIG POSTTRAUMATISK LIDELSE MAN IKKE HADDE DA MAN FØRST BA OM HJELP I EN KRISE OG SÅRBAR LIVSFASE SOM 20-ÅRING DER MAN VIRKELIG HADDE SKIKKELIG UFLAKS MED PSYKOLOGHERREN MAN TILFELDIGVIS HAVNET I KLØRNE PÅ OG LIKE LITE SOM EN GAL ELEKTRIKER BØR GI SEG TIL Å ROTE OG OMKOPLE I SIKRINGSSKAP OG ANLEGG MED HØY SPENNING BURDE VÆRT SLUPPET TIL I HODET OG BAK FORSVARET TIL SKADDE SJELER, OG SELV OM MAN HAR BLITT ET MODENT LIVSERFARENT MENNESKE OG HAR MISTET USKYLDEN OG FÅTT MANGE ILLUSJONER REVET OVER ENDE I MØTE MED EI BEINHARD VIRKELIGHET OG HAR BLITT GRUNDIG ORIENTERT OM FORHOLD OG SOSIALREALISTISKE DYBDER JEG I UTGANGSPUNKTET IKKE HADDE KUNNET FORESTILLE MEG VAR EN DEL AV DEN NORSKE VIRKELIGHET, OG HAR FÅTT STØRRE EMOSJONELLE SKADER PÅ SJELA SOM DIREKTE FØLGE AV OG "UNDER BEHANDLING" ENN JEG VAR I NÆRHETEN AV Å HA DEN GANGEN JEG SOM BLÅØYD BONDE I BYEN OG "GUDSORD FRA LANDET" SELV OM JEG DOG ALT HADDE EN TØFF NOK FORHISTORIE HVOR OMSORGSVIKT OG SEKSUELLE OVERGREP FRA 3 TIL 15 ÅRS ALDEREN OG FINT LITE FAMILIÆR STØTTE VAR ENDEL AV BAGASJEN, MEN HVOR JEG PÅ GRUNN AV MITT HØYE PERSONLIGE RESSURSSNIVÅ, STYRKE, MESTRINGSEVNE OG SELVSTENDIGHET HADDE KLART MEG GANSKE BRA FØR JEG ALTSÅ I EN KRITISK FASE DER DET TOPPET SEG SLIK AT JEG MISTET ARBEIDSEVNEN OG IKKE KLARTE Å FUNGERE SOSIALT PÅ GRUNN AV DEN PROBLEMATIKKEN JEG SLET MED SOM FØLGE AV OVERGREPENE, OG HVOR SOSIALANGST OG DEPRESJONER I ALL HOVEDSAK HADDE DIREKTE SAMMENHENG MED SEKSUALITET OG FORHOLDET TIL DET MOTSATTE KJØNN, MEN ISTEDEN FOR Å FÅ DEN HJELPEN JEG MED BLÅØYD TILLIT TIL PSYKOLOGER HAVNET JEG ALTSÅ HOS EN MANN SOM VAR AV ET VESENTLIG VERRE SLAG ENN DE MENNENE SOM MISBRUKTE OG UTNYTTET MEG SOM I SIN ENKELHET, PÅ SITT LAVE KULTURNIVÅ OG MED SIN MANGLENDE KUNNSKAP OG PRIMITIVE FORSTAND OG INNSTILLING IKKE VAR ISTAND TIL Å FORSTÅ ALVORET OG HVOR STOR SKADE DE VOLDTE BARNET. MENS PSYKOLOGEN MED SIN FORSTAND, OG SIN FAGKUNNSKAP IKKE HAR NOE Å SKYLDE PÅ ELLER UNNSKYLDE SINE OVERGREP AV PSYKOLOGISK ART, VISSTE DET VAR GALT OG GJORDE DET HAN GJORDE MOT MED MED ÅPNE ØYNE OG OVERLEGG FORDI DET BEHAGET HERREN OG "DEN DOMINANTE GJØR SOM HAN VIL" SOM DE SIER I SKOLERTE BDSM KRETSER MEN DENNE MANNEN HADDE IKKE SELVKONTOLL OG KJENTE INGEN GRENSER, KUN "SIN EGEN VELLYST OG TILFREDSTILLELSE" MED NULL OMTANKE OG EMPATI FOR SITT PASIENTOFFER SOM GA SÅ MYE FRA SEG AT JEG BLE ET YNDLINGSOFFER DER HAN IKKE HADDE SYN FOR GRENSER I DET HELE, OG ALT VAR BORTENFOR ENHVER RIMELIGHET. PÅ ET TIDSPUNKT SÅ JEG NOE GODT I HAM OG DET VAR DA JEG BLE SÅ UFRIVILLIG DYPT FORELSKET I HAM AT ALT SNUDDE TIL DET VERRE, OG JEG SELV OM JEG KJEMPET IMOT, FANT DET UMORALSK, UHENSIKTSMESSIG OG VONDT AT JEG SKULLE FÅ SLIKE FØLELER FOR EN GIFT PSYKOLOG OG SLETT IKKE VILLE GI HAM DEN PLASSEN OG ROLLEN I MITT LIV, MEN TILSLUT BRØT HAN MEG SÅ NED OG KNUSTE MEG SÅ TOTALT AT JEG BARE GA ETTER, UNDERKASTET MEG, OG HENGA MEG HELT I KJÆRLIGHET UTEN MOTSTAND OG LOT HAN TA STYRINGEN, MENS JEG FØYDE, BØYDE TØYDE OG STRAKK MEG ETTER HANS BEHOV, VILJE, LEDELSE, VINK OG NIKK OG LOT HAM OVERTA KONTROLLEN OG LEDELSEN, HOVEDROLLEN SOM "FØRSTEELSKER OG KAPTEIN" DER DET IKKE VAR PLASS TIL MER ENN DEN ENE GJØKUNGEN I KURVEN OG KNAPT TIL MEG SELV. JEG FIKK SÅ OG SI EN UNDERORDNET BIROLLE I EGET LIV DER HAN BLE DEN VIKTIGSTE, IKKE JEG, OG JEG TJENTE HAM OG JUSTERTE MEG OG LOT MEG FORME ETTER HANS BEHOV OG BEHAG, MENS JEG SELV, MINE EGNE BEHOV OG MITT EGET LIV BLE SATT HELT I BAKGRUNNEN OG SOM FØLGE AV SITUASJONEN OG RELASJONSBINDINGEN BLE ET VONDT OG MENINGSLØST LIV, HVOR ALT DREIDE SEG OM HAN OG HANS BEHAG OG BEHOV. PÅ ET TIDSPUNKT TROR JEG HAN VAR I TVIL OG HADDE EN ENGEL PÅ DEN ENE SKULDEREN, MEN ALTSÅ HELLER VALGTE Å GI SEG FANDEN I VOLD OG BARE TENKE PÅ SEG SELV OG SITT EGET SKINN. ALLE MENNESKER HAR EN SJANSE OG ET VALG MELLOM ONDT ELLER GODT. NÅR ET MENNESKE KUN LAR EGOISMEN OG EGOISTISKE BEHOV OG BEGJÆR RÅDE OG GJØR ANDRE TIL ET MIDDEL FOR EGEN BEHOVSTILFREDSSTILLELSE OG DRAR DET OVER ALLE GRENSER OG HELT UT SELGER DET SÅ OG SI SJELA TIL FANDEN, OG SELV OM DE VINNER OG SUGER ALL VERDENS GODT TIL SEG MED SIN ONDE GRÅDIGE GOLDE EGOISME UTEN TANKE FOR DET ANDRE MENNESKETS VE OG VEL SELV OM DET GÅR PÅ OFFERETS LIV OG HELSE LØS OG JEG KAN VÆRE GLAD JEG MOT ALLE ODDS SLAPP FRA DET MED LIVET I BEHOLD, FOR HAN UTGJORDE VIRKELIG FRA 1991 TIL JEG 13 ÅR SENERE KLARTE Å KOMME MEG UT AV PSYKOPATGREPET, MISTER DET MENNESKET SOM GJØR SÅ ONDT OG BLIR NARCISSUS HIMSELF HVOR EGOISTISKE BEHOV OG EGENGEVINST TRUMFER ALL MORAL, OFFERETS LIV OG HELSE OG OFFERETS LIDELSE EGENVERD, MENNESKERETTIGHETER, SMERTEGRENSE, OVERHODET IKKE BLIR TATT I BETRAKTING OG URETTEN ER SÅ GROV, OMKOSTNINGENE FOR OG LIDELSENE PÅ OFFERETS SIDE SÅ STORE UTEN AT OFFERET HAR GJORT ELLER GITT DET MENNESKET NOE ANNET ENN GODT AV PUR UBETINGET KJÆRLIGHET UTEN EGEN GEVINST, OG MED STORE TAP TIL DET SELVUTSLETTENDE. NÅR ET MENNESKE MED OVERLEG BRUKER OG UTNYTTER ET MENNESKE SLIK I PUR EGOISME SOM "ET MIDDEL TIL EGEN BEHOVSTILFREDSSTILLELSE OG TIL INNTEKT FOR SEG SELV MED ÅPNE ØYNE OG OVERLEGG OG MANIPULERER ALT TIL EGEN FORDEL HAR DET MENNESKET VED SINE EGNE VALG OG PRIORITERINGER MISTET NOE AV SIN MENNESKELIGHET, DEN HAN ENGANG HADDE IBOENDE, DA ER HAN EN FORTAPT SJEL, OG DET ER ENE OG ALENE HANS EGEN SKYLD. MORALSK SETT HAR EGOISMEN FØLT HAM HELT OVER PÅ DEN SORTE SIDEN OG HAN ER TOTAL SKYLDING. MEN DE SOM RETTET ONDE MISTANKER MOT MEG PÅ GRUNN AV DEN PATOLOGISKE NEVROPSYKOLOGISKE LIDELSEN PSAD JEG LED UNDER I TILLEGG TIL SENSKADER ETTER (TIDLIGE) OVERGREP OG MISTOK ET OFFER SOM POTENSIELL PEDOFIL OVERGRIPER FORDI DE IKKE FORSTOD NOEN TING GODT HJULPET AV PSYKOLOGENS VILLEDENE OG MANGELFULLE ORIENTERING OG DEN VERSJONEN HAN UTGA ETTER EGNE INTERESSER SÅ HAN KUNNE PINE OG TYNE MEG ENDA MER OG BRUKE DE ANDRE PSYKIATRIARBEIDERNE SOM "FLYVENDE APER"-NYTTIGE IDIOTER I PSYKOPATENS SPILL HVOR JEG VAR OG BLE DEN STORE TAPEREN OG HAN TOK ALLE STIKK OG FULL JACKPOT SÅ DJEVELSK SOM DET ER SIKKERT ALLER HELST HADDE SETT AT JEG VIRKELIG HADDE GJORT ET OVERGREP MOT ET BARN. MEN JEG HADDE DET BARE IKKE I MEG, OG KUNNE ALDRI VERKEN UNDER HYPNOSE, PSYKOSE ELLER OND DOMINANT MANNLIG VILJE OG INFLYTELSE ELLER MED KNIVEN PÅ STRUPEN KUNNE FÅTT MEG TIL Å GJØRE NOE SÅ VONDT MOT ET BARN, OG I MOTSETNING TIL HVA MENNE AV HANS SLAG TENKER OM SLIKT OG HVOR "GODE HEMMELIGHETER" DE LAGER UT AV DET I EGNE SYKE HODER, ER EN HVER SEKSUELL KONAKT MED BARN EN SÅ VOND OG ØDELEGGENDE HEMMELIGHET SOM SKADER DEM OG FORFØLGER DEM FOR LIVET OG IKKE OPPHØRER STRAKS OVERGREPENE TAR SLUTT, "MÅTEN", TILNÆRMINGEN OG FREMGANGSMÅTEN, OM MAN SLIK DET OFTE ER LOKKER OG FORFØRER ET TILLITSFULT KJÆRLIGHETSSØKENDE BARN SOM ER GLAD I SIN OVERGRIPER ELLER DET DREIER SEG OM VOLD OG TVANG. EMOSJONELT ER "MYKE OVERGREP" DER DEN VOKSNE SOM ENE OG ALENE BÆRER ALT SKYLD OG ANSVAR, GJØR BARNET "MEDSKYLDIG" OG OGSÅ ER NOE "GODT" MED DET VONDE OG GALE OG RELASJONEN MELLOM OVERGRIPER ER NÆR OG FAMILIÆR OG EN PERSON BARNET I UTGANGSPUNKTET SER OPP TIL, ER GLAD I OG FRAM TIL OVERGREPET HAR HATT GODE UFARLIGE NORMALE OPPLEVELSER MED PSYKOLOGISK BARE KOMPLISERER PROBLEMATIKKEN ENDA MER FORDI MAN HAR SÅ MIXED EMOTIONS OG FØLER SKAM OG SKYLD SOM EGENTLIG ALENE SKAL PLASSERES PÅ OVERGRIPERS, DEN VOKSNES SIDE. BARN ER BARN, DE HAR INGEN VOKSEN SEKSUALITET OG SKAL IKKE I NOEN TILFELLER OBJEKTIFISERES ELLER BLI MÅL FOR VOKSENT BEGJÆR OG SEKSUALITET, BARNETS "FRIVILLIGHET" HAR HELLER INGENTING Å SI FOR DET ER MILEVID NIVÅ MAKT OG STYRKEFORHOLD MELLOM EN VOKSEN MAN OG ET BARN SELV OM BARNET ER I PUBERTETEN, OG VERKEN SMÅ BARN ELLER TENÅRINGER ER PÅ ET MODENHETSNIVÅ OG UTVIKLINGSTRINN HVOR DE PÅ NOEN MÅTE KAN LIKESTILLES MED VOKSNE, FORVENTES Å SETTE GRENSER FOR DEN VOKSNE ELLER GJØRE VURDERINGER PÅ VOKSENT NIVÅ. HER ER INGEN JAMNBYRDIGHET, VIDT FORSKJELLIGE BEHOV OG NIVÅ, OG BARNETS SÅKALTE "FRIVILLIGHET" HAR SJELDEN NOEN SEKSUELL MOTIVASJON FOR BARNET OG TENÅRINGENS DEL MENS DEN VOKSNE SØKER TILFREDSSTILLELSE AV SEKSUELT BEGJÆR MED REN EGOISTISK INTENSJON, OG DET SÅKALT "FRIVILLIGE" OFFERET IKKE HAR NOEN SOM HELST SEKSUELL NYTELSE ELLER BEHOVSTILFREDSSTILLELSE MEN BLOT LAR SEG MANIPULERE, UTNYTTE OG BRUKE DER DET OGSÅ KAN FORELIGGE FRYKT FOR AT OVERGRIPER SOM MAN I UTGANGSPUNKTET HADDE ET GODT FORHOLD TIL AV IKKE-SEKSUELL ART OG SELV ALDRI HAR RETTET SEKSUELL LYST ELLER FØLELSER MOT I DET HELE FORDI BARNET BLIR SKREMT I MØTE MED DENNE VOKSNE UKJENTE SIDEN AV MANNEN OG BLIR REDD FOR AT HAN VIL VOLDTA HENNE OM HUN IKKE ER MED PÅ LEKEN OG LØPER LINEN UT, OG SIDEN DET VILLE HA VÆRT ENDA VERRE HELLER LAR SEG BRUKE UTEN MOTSTAND SELV OM DET OPPLEVES FRYKTELIG FEIL OG GALT OG HUN LIGGER DER OG HÅPER HAN SNART ER FERDIG. MEN I DET SORTE SINNSYKE HODET TIL "PSYKOLOGEN" BLIR SLIKT DIKTET OPP TIL "GODE HEMMELIGHETER OG GJENSIDIGE JAMNBYRDIGE FORHOLD HVOR BEGGE HAR SEKSUELT UTBYTTE AV DET VONDE OVERGREPET OG OFFERET I SLIKE PSYKOLOGERS HODE "OMSKAPES TIL EN UMORALSK LITEN VILLKATT AV EN VELLYSTIG HORE" NÅR MAN FORTELLER AT MAN KLORTE OVERGRIPER PÅ RYGGEN, NOE SOM I STØRRE GRAD BUNNET I ET ØNSKE OM Å MERKE HAM SÅ ANDRE SKULLE SE HVA HAN HADDE GJORT, MENS JEG I NESTE AMBIVALENTE NÅ SKJULTE HAM ETTER BESTE EVNE. SØSKENBARNET MITT ER EN PRIMITIV VILLMANN AV EN LAVPANNET PRIMAT OG "VILLMARKAS SØNN" OG VIRKELIG IKKE NOE PRAKTEKSEMPLAR AV EN MANN JEG SOM VOKSEN MODEN KVINNE HAR NOEN SOM HELST GRUNN TIL Å SE OPP TIL AKTE ELLER NÆRE SÅ VARME FØLELSER FOR. OG ETTER DET HAN GJORDE MOT MEG MED DE STORE KONSEKVENSENE OG DE PSYKOLOGISKE SKADEVIRKNINGENE AV DET HVOR DET OGSÅ VAR EN GRAVIDITET OG EN SPONTANABORT PÅ SKOLENS JENTETOALETT UTEN NOEN Å BETRO MEG TIL, HELLER IKKE HAM, MED I BILDE SOM SANSYNLIGVIS PÅ GRUNN AV PÅFØLGENDE INFEKSJON DER JEG SELV OM JEG HADDE SMERTER HELLER IKKE TURTE KONTAKTE LEGE AV FRYKT FOR AT MIN MOR SKULLE FÅ VITE NOE. MEN DEN PSYKOLOGEN MENER ALTSÅ AT KVINNER SOM BLIR UTSATT FOR OVERGREP OG ALLVERDENS DRITT OG ONDSKAP FRA ONDE MENN MAN I UTGANGSPUNKET HADDE STOR KJÆRLIGHET TIL ER "EMOSJONELT USTABILE" OM DEN MANNEN MAN VAR GLAD I EN GANG GJØR EN SÅ ONDT AT MAN BRYTER RELASJONEN, DEVALUERER FYREN TIL EGENTLIG STØRRELSE KVALITET OG NIVÅ OG ETTER DET EN SLIK OND EGOISTISK MANN HAR GJORT MOT EN OG PÅFØRT EN AV SKADER OG LIDELSER SELV OM MAN HAR TID OG TÅLT OG FUNNET SEG I MER ENN SÆRLIG MANGE KVINNER, HVOR GODHJERTA OG EMOSJONELT STABILE DE MÅTTE VÆRE, OG HVOR LENGE MAN HAR ELSKET DEM MED UBETINGET KJÆRLIGHET UTEN AT DE HAR GJORT ENN ANNET ENN VONDT. DET SKULLE DA VEL BARE MANGLE AT VI IKKE SKULLE GI SÅNNE DRITTSEKKER INN. NÅR MAN ELSKER EN MANN MED IRRASJONELL UBETINGA KJÆRLIGHET SELV OM HAN ALDRI HAR GITT EN NOEN GRUNN TIL Å ELSKE HAM, BARE HUNDRE TUSEN GRUNNER TIL Å IKKE GJØRE DET ER DET HAN SOM HAR DREPT DEN KJÆRLIGHETEN MAN ENGANG HADDE FOR HAM MED SIN EGOISME, GOLDHET, SLETTHET OG ONDSKAP OG NÅR MAN DA FORLATER HAM OG SETTER HAN PÅ SVARTELISTAS BUNNIVÅ KALLES DET Å TA TIL VETT. OM EN KVINNE FORLATER EN EKTEMANN SOM MISHANDLER HENNER FYSISK ELLER PSYKISK ER DET VITTERLIG IKKE HENNE DET ER NOE I VEIEN MED OM HUN KOMMER SEG VEKK FRA DEN DRITTEN SOM IKKE VAR VERDT DEN TILLITEN, KJÆRLIGHETEN OG ALT DET GODE MAN GA PÅ NOE SOM HELST VIS OG IKKE HAR KRAV OG RETT PÅ NOE SOM HELST UAVHENGIG OM DET ER EN HUSTRU ELLER EN PASIENT SOM GÅR OG HVOR LITE DET ENN "BEHAGER HERREN". NÅR HAN TIL SIST SITTER DER ALENE I MØRKET OG ELSKER SEG SELV UTEN EN ENESTE RIVAL uten  å suge annet fra sitt ego enn kulde DA HAR HAN FÅTT LØNN ETTER FORTJENESTE. DET ER ALT FOR MANGE AV OSS KVINNER SOM ELSKER FOR MYE OG STØR VÅRE PERLER FOR DE VERSTE DRITTSEKKER MENS DE PÅ SIN SIDE MENER AT VI "IKKE SKAL HA ANDRE GUDER ENN DEM" OG GJØR RETTMESSIG KRAV PÅ VÅR KJÆRLIGHET UTEN NOEN SOM HELST RETT. LA DE KLARE SEG SJØL ALEINE OG PUTT DE VERSTE I FENGSEL ELLER SETT DEM PÅ ISOLAT PÅ SITT EGET SINNSYKEHUS DER DE SELV BURDE VÆRT TVANGSINNLAGT FOR LENGE SIDEN ETTER I 15 ÅR Å HA UTGJORT EN KONSTANT ALVORLIG OG VEDVARENDE TRUSSEL MOT PASIENTOFFERETS LIV OG HELSE. SÅNNE MENN BURDE VÆRT SILT UT ALT UNDER STUDIENE OG ALDRI KOMT I POSISJON SOM "KLINISKE PSYKOLOGER". FOR DEN PSYKOLOGEN ER EN OVERGRIPER! "en psykolog kan da vel ikke være psykopat"? Nei vel, en prest som alle har sett opp til som forbildelig from kan heller ikke det da? GET YOUR EYES OPENED PEOPLE! ONDSKAPEN FINNES, KJENNER INGEN GRENSER OG ER VIRKELIG HARDCORE OND, OG DER DET ER SADISME OG DOMINANTE LEGNING, DER DET ER PSYKOPATER ER DET IKKE NEDOVER MOT SKADDE OG SÅRENDE SJELER SOM BÆRER STIGMA OG LEVER PÅ BUNNEN AV SAMFUNNSHIERAKIET , DA ER DET OPPOVER MOT MAKT LEDESE OG SUKESS MAN SKAL VENDE ER KITISK BLIKK. OG SÅRLIG PÅ STEDER DER DET FINNES EKSTRA SÅRBARE, SVAKE OG UTSATTE GRUPPER SOM I TILLEGG TAPER IFHT TIL TROVERDIGHETSVURDERING DER ET OFFER I EN SLIK UTSATT GRUPPE VITNER MOT EN AUTORITET ALLE TROR GODT OM. PSYKIATRI ER ET ELDORADO, DEN SISTE SKANSE FOR SLIKE ONDE MENN (OG KVINNER), KAN FRÅTSE I SÅREDE SJELER FORDI EN PASIENT I NORSK PSYKIATRI I PRAKSIS HAR MINDRE VERN MOT VOLD, AUTORIETENES MAKT ER STØRRE OG AUTORITETSTROEN OFTE BLIND OG FULLSTENDIG UKRITISK MENS MAN OFTE TVILER PÅ PASIENTENES HISTORIE OG EN DREVEN PSYKOLOG KAN MISBRUKE SITT FAG OG PRESENTERT I FAGTERMER LYVE, OMSKRIVE, FORDREIE, VRI OG VENDE ALT TIL EGEN FORDEL OG MOT PASIENTEN ETTER EGNE BEHOV OG SKJULE SEG VELDIG GODT OG MENS HAN PINER OG UTVYTTER SITT PASIENTOFFER, Kan den samme mannen fremstå som hyggelig og uskyldig fordi  han har en glatt narcissitisk psykopatsarm og polert fassade, og for egenfremstillingens skyld kan han dertil ytre tilsynelatende stor omtanke for pasientofferet for galleriets og egen anselses skyld og har en evne til å  blende og førr folk bak lyset og det skal virkelig noe til å avsløre ham så fanden hopper frem. Men jeg fristet visst djevelen over evne, så psykolog er jeg ikke men jeg vet både hva og hvem jeg snakker om, og min innsikt er ikke sugd ut av tørre lærebøker alene, men vunnet gjennom 15 år tett på den mannen jeg primært sikter til og den lidelsen, de traumene og de skadene jeg led og ble påført underveis var så store, at selv om jeg virkelig er blitt klokere, var prisen jeg betalte for den alt for høy til at det var verdt det. Men jeg overlevde i allfall mot alle odds og uten at jeg har noen forklaring for jeg var så og si kronisk suicidal de 13 siste årene av vår 15 årige kontakt hvor jeg blot av en irrasjonell kjærlighetsbinding kom totalt i psykopatens hule hånd. AT JEG KOM MEG VEKK ANSER JEG FOR ET ALDRI SÅ LITE MIRAKEL, FOR NÅR MAN ER SÅ TOTALT UNDERLAGT PSYKOPATENS VILJE OG HAN SOM PSYKOLOG KJENNER DEG SÅ GODT OG ER FULLSTENDIG BAK ALLE FORSVARSREKKER OG SÅ LETT KAN MANIPULERES OG STYRES ETTER FØLELSER OG SVAKHETER OG DEN KUNNSKAP PSYKOLOGEN BESITTER OM ENS PSYKOLOGI, OG DA HAR MAN DÅRLIGE ODDS, MEN JEG KLARTE DET. HELT FRI ER JEG LIKEVEL IKKE FØR PSYKOPATPSYKOLOGEN ENTEN ER DØD, UTLEVERT OG DØMT, ELLER KJØRT HELT TIL BUNNS. FOR DET ER VIRKELIG GRUMS, ONDARTET SAMMENSATT PATOLOGI OG BUNNFALL DER "EGO ER HØYESTE MÅL, SENTRUM, GUD OG SUPERIOR ENEHERSKER" OG HAN HAR NEPPE FÅTT SÅ TOTAL MAKT OG DOMINANS OVER OG HATT ET SÅ FØYELIG OG KUN ETTER EGNE LYSTER FORMBART OFFER, ALDRI HATT DEN SAMME MULIGHETEN TIL Å LEVE UT EN SÅ STOR "PERVERS OND, INHUMAN, GRENSELØS DYPT TILFREDSTILLENDE SIDE VED SEG SELV" MEN SLIK JEG KJENNER HAM KAN DU KALLE MEG EN KRAKK OM DET IKKE FINNES FLERE OFFER OG SKADDE SJELER I DEN MANNENS VEI BÅDE I KRAFT AV PSYKOLOGSTILLING OG I EGEN NÆRE FAMILIE OG PRIVATE RELASJONER. NOE SÅNT KAN IKKE SELV NÅR HAN VIL GODT ANNET ENN Å GJØRE ONDT. DET ER HANS NATUR. MEN DET FINNES IKKE EN FLEKK USKYLD I HAM OG HAN HAR INGEN UNNSKYLDNIG SELV OM HAN PRØVER SEG MED ALL VERDENS UTFLUKTER OG BORTFORKLARINGER. DET FINNES GRENSER FOR HVOR MYE MAN KAN SLIPPE USTRAFFET FRA, OG NÅR HAN DRIVER DET SÅ LANGT OVER ALLE GRENSER SOM IFHT TIL MEG OG DET PÅGIKK OVER SÅ MANGE ÅR AT HAN ETTERHVERT TRODDE HAN HADDE MEG FOREVER SOM EN TROFAST HUND VED SIN HERRES FØTTER SOM BARE SLIKKET HÅNDEN SOM SLO SÅ VONDT OG HARDT OVER ET SKADET OG LIDENDE SINN. EN DAG ER IMIDLERTID SPILLET SLUTT, OG DA ER DET HAN SOM TOK STIKK ETTER STIKK OG FULL JACKPOT MENS JEG TAPTE, GA, SATSET ALT OG HAN FORØKTE SIN GEVINST SOM TIL SIST BLIR SITTENDE MED SVARTEPER. OG I RETTFERDIGHETENS NAVN OPPTRER JEG SOM "FANTOMET" OG SETTER SVART STEMPEL PÅ HAM SOM ALDRI GÅR BORT. FOR HAN HAR GJORT ONDT! OG DET ER IKKE SMÅTTERI.  KAN JEG FELLE HAM FOR DE ANDRE OFRENE OGSÅ FÅR ALL LIDELSEN EN MENING. DET ER VIRKELIG VONDT, JEG VENDER MEG ALDRI TIL VERDENS ONDSKAP. DET ER VIRKELIG MØRKE DESTRUKTIVE KREFTER I SVING OG DE KAN I FLOKK BLI ENORMT MEKTIGE. MEN JEG TROR PÅ EN STERKERE MOTKRAFT. JEG ER KRISTEN!

HER NÅ, I NORGE NÆR DEG BOR ONDSKAPEN!

Noen av oss har vært gjennom lidelser, lidd grov urett og overlast, blitt misbrukt og utnyttet for alt man var verdt, opplevde å bli fratatt sitt menneskeverd, sin egen identitet og som et lidende menneske som selv ikke hadde gjort stort ondt i det hele men nærest ble en slags kristusfigur, som ble stigmatisert og fordømt uten å ha gjort noe galt mens jeg tiet og tålte alt andre hadde gjort og gjorde mot meg fordi jeg hadde en godhet i meg, en uskyld og en hjertevarme i meg og samtidig en veldig lav selvfølelse, som ikke stod i forhold til ressursnivå, kropp og utseende. Men jeg møtte ALTSÅ den virkelige Ondskapen, ikke den som er et resultat av uvitenhet der folk gjør ondt med beste blinde gode intensjon siden det nå engang er utbredt mangel på kunnskap og innsikt, også selvinnsikt, så mye forvirring, så mye som gir seg ut for å være noe annet og bedre enn der er, så stor blindhet, så mye godtroenhet også selvgodhet, så mange illusjoner, so many misconseptions. Og der ser virkelig ondskapen sitt snitt når den kommer i posisjon. En narcissistisk psykopat med psykologkunnskaper . Pur ego! Fikk meg så til de grader i sin hule hånd og bandt i 15 år ene og alene fordi jeg som ung dum 20 åring mot egen vilje, moral og intensjon og til det verre for meg i alle henseende. Det han gjorde mot meg, måten han manipulerte, manipulerte og dominerte meg totalt der ingenting handlet om mine terapautiske mål og ønsker for eget liv, ikke om mine behov og hva som var godt og bra for meg, men jeg ene og alene blot ved kjærlighet og på bekostning av eget liv og helse total underkastet meg og lot meg forme etter psykologens behov, behag, tilfredsstillelse og gjevinst. Mens regjerte som Gud og så til de grader nøt godt av relasjonen med meg og min uselviske selvutslettende kjærlighet og godhet, men jeg led fra ende til annen i den realsjonen, mitt mest fatale menneskelige møte. Jeg "elsket en djevel" og da jeg endelig begynte å tenke klart og rasjonelt og klarte å komme meg vekk og ut av psykopatens klør og vold, var jeg alt så traumatisert, emosjonelt skadet ned til indre moralske strukturer at jeg også ble "sort og hard", litt mindre godhjerta og og full av sinne og et hat som var mitt hjerte så fremmed før dette møtet med virkelig rendyrket pur egoisme grenseløs hensynsløshet ondskap og gold grådighet. Det jeg har vært igjennom er i realiteten så grusomt, så ihumant at mange har problemer med å tro sannheten. AT EN SLIK ONDSKAP FINNES "I DET GODE SELSKAP" MIDT I BLANT OSS. UTEN FOLKS BLINDHET OG GODTROENHET SOM STADIG IKKE KJENNER ONDSKAPEN IGJEN MED MINDRE HAN KOMMER INN HOVEDØRA MED GODT SYNLIGE HORN OG HALE MED ET LETTGJENKJENNELIG FÆLT OPPSYN DER DEN ÆRLIG OG USMINKET PRESENTERER SEG SOM FANDEN. SLIK ER DET JO UHYRE SJELDEN, OG OM IKKE LØGN ILLUSJONER OG SKINNBILDER HADDE VÆRT FANDENS SPESIALOMRÅDE. OM ONDSKAPEN HADDE VÆRT LETT IDENTIFISERBAR, SYNLIG OG GJENKJENNELIG I ALLE MENNESKERS ØYNE VILLE DE FLESTE NORMALE MENNESKER, DOG IKKE ALLE FOR HER ER MER ONDT I FORKLEDNING I TILSYNELATENDE GODE MENNESKER OG SAMFUNNSBORGERE SOM KUN HOLDES INNE AV SOSIAL KONTROLL OG ANGST FOR TAP AV ANSEELSE. TA VEKK "DET GODE SAMFUNNS BLIKK" ELLER GI DEM SPILLEROM OG MULIGHET, FORKLE DET I TENKNING OG "FAG OG HUMANISME" SÅ DET LEGITIMIERES OG INSTUTUSJONALISERES, DER TRIVES OG BLOMSTRER ONDSKAPEN SOM ALT FINNES TIL DET VIRKELIG IHUMANE OG PATOLOGISKE HOS MENNSKER FOLK HAR BLIND TILTRO TIL I KRAFT AV AUTORITET MEN KUN HAR EGENINTERESSER OG PERSONLIG TILFREDSSTILLELSE, EGNE BEHOV FOR ØYE OG ER UTEN EMAPTI OG MEDLIDENHET MED SINE OFRE, ALT SOM BETYR NOE ER DERES FORLYSTELSE BEHOVSTILFREDDSTILLESE OG DEN ENESTE "MORALSKE GRENSEN GÅR DER DE ANSER RISIKOEN FOR Å BLI TATT FOR FOR HØY, ELLERS KJENNER SLIK ONDSKAP INGEN GRENSER ELLER HENSYN. NOEN AV OSS HAR OPPLEVD TING, RØYT TING SOM ER FOR GROVT, FOR ONDT, HAR PÅFØRT FOR STORE LIDELSER OG TAP TIL AT DET FINNES ROM FOR FORSONING OG TILGIVELSE. SELV DEN STØRSTR GODHET ER BORTKASTA PÅ PUR ONDSKAP. DET GOD BITET IKKE PÅ DEM, BEVEGER DEM IKKE, DE BARE BRUKER DET SOM ET AKTIVA TIL Å UTSUGE ANDRE ENDA MER OG TAR GJERNE NARCISSISTISK ÆRE AV ANDRES GODHET OG IRRASJONELLE UBETINGEDE KJÆRLIGHET. EN KJÆRLIGHET SOM IKKE ELSKET PÅ GRUNN AV NOE MED DEN JEG ELSKET, IKKE FORDI HAN GJORDE MEG NOE GODT ELLER GA MEG NOE SOM VAR TIL MITT BESTE OG TIL GLEDE FOR MEG SELV, MEN SOM SIMPELTHEN BLE FORDI JEG ELSKET. JEG SATT FAST, KJÆRLIGHETEN TRAFF MEG SÅ DYPT I EN SÆRLIG SÅRBAR SITUASJON OG LIVSKRISE, VAR SÅ DYP OG STERK OG STØDIG I MEG AT DET VIRKELIG ER "GODT GJORT" AV EN PSYKOLOG Å VÆRE SÅ OND OG RENDYRKET EGOISTISK OG NARCISSISTISK, SÅ GLAD I Å DOMINERE, KRENKE YDMYKE OG KONTROLLERE OG NYTE FØLELSEN AV OMNIPOOTENS OG MAKT IFHT ET OFFER HAN NYTER SÅ STOR MAKT OVER I KRAFT AV STILLING SELV OM PASIENTEN IKKE GIKK FRIVILLIG INN I ELLER NØT ET ØYEBLIKK AV DEN SINNSYKE DOMINANS/UNDERKASTELSEN OG DEN PSYKOLOGISKE DYNAMIKKEN OG MISFORHOLDET I MAKT OG ROLLE. DA ER DET IKKE EN FRIVILLIG GJENSIDIG SAK MELLOM TO VOKSNE PÅ ET AVGRENSET OMRÅDE. MEN ET OVERGREP DER MAKTPOSISJON OG AUTORITET UTNYTTES OG MISBRUKES FOR ALT DET ER VERDT MED ET OFFER SOM LIDER GROV OVERLAST SÅ DET GÅR PÅ LIV OG HELSE LAUS, MENS ALT PSYKOPATEN HAR FOR ØYET SINE EGNE INTERESSER, OG HVA SOM GIR STØRST UTBYTTE FOR HAM SELV, MENS OMGIVELSENE ER BLINDE FOR AT DET KUN ER ET SKUESPILL AT "PSYKOLOGEN VAR MIN PSYKOLOG OG TENKTE PÅ PASIENTENS INTERESSER VE OG VEL. LANGT MINDRE BRØD SEG OM "RETT" OG "GALT"- BARE GJORDE SOM HAN VILLE MEN SAMTIDIG BLENDET OG PASSET PÅ Å "TA SEG UT" SÅ INGEN GJENNOMSKUET HVILKET SPILL HAN DREV MED SOM GJORDE PASIENTEN KRONISK SUICIDAL. FAKTA ER FAKTA OG LEVD RØYNT AUTENTISK LIV TRUMFER TESER, FORESTILLINGER OG TEORIER. MAN BA IKKE OVERLEVENDE ETTER HOLOCAUST "SE TING LITT FRA HITLERS SIDE OG AT DET KANSKE VAR GODT MENT". DET NYTTER IKKE SI TIL ET BARN I GAZA SOM MISTET SIN FAR OG ET BEN UNDER BOMBEREGNET OG HVIS LIV ER STYRT OG PREGET AV URETT AT "KNESSET" EGENTLIG ER GJENNOMSYRET AV GOD HUMANISTISK RETTFERDIG FORBILDELIG DEMOKRATISK POLITIKK OG AT DE SOM UTSETTER DEM FOR DISKRIMINERING, MASSAKRE AV BARN OG SIVILE, SOM HAR RØYNT ONDSKAPEN OG URETTEN SÅ BRUTALT OG GRUSOMT AT DE SOM DREPTE PAPPA OG VIL UTSLETTE OSS EGENTLIG ER SNILLE. FOR ONDSKAPEN OG URETTEN FINNES, OG DET OGSÅ HOS OSS, VIRKELIG ONDSKAP, IKKE SMÅTTERI MEN SÅNT SOM VIRKELIG SKADER OG TRUER LIV OG HELSE. HAR MAN OPPLEVD DET I EGET LIV, SÅ VET MAN HVA MAN SNAKKER OM. DET ER DET DERIMOT SVÆRT MANGE ANDRE TROSS SINE UTDANNELSER SOM IKKE GJØR, OG DET ER HELLER IKKE NOE SOM ER BÅRET I DEN KOLLEKTIVE NORSKE BEVISSTHET. DET RAMMER NOEN, ENKELTINDIVIDER OG SÆRLIG SÅRBARE UTSATTE GRUPPER MED DÅRLIG RETTSVERN SOM LETT KAN STEMPLES SOM "IKKE TROVERDIGE". DET SKAPER HAT!

"Hva folk tror"

Jeg har ytret meg som skribent i mange ulike, seriøse og useriøse fora og former og hatt en stemme med i den offenlige debatten i mange år og hatt fjeset mitt på trykk på både forsider midtsider og baksider rundt omkring og er generelt en usedvanlig meddelsom ordrik og taletrengt stemme, som periodevis i direkte så upolert og usensurert rett fram ubarmhjertig ærlig og dirkete form som har gått langt over normale grenser for hva som er normalt og innen grensene for det som er allment akseptert god folkeskikk selv i det mest liberale, tolerante og robuste miljøer som "tåler det meste" og kan bekjenne å i enkelttilfeller ha forsyndet meg grovt over mot feil side av norsk lov om ytringsfrihet og hva personvern og respekt for privatlivets fred og under intense forelskelser så i de hete følelser og lidenskapers vold at mitt moralske kompass svirrer rundt som på polene, noen ganger over i det patologiske der jeg har nesten like sterk tradisjon for å bli "gal av kjærlighet" som i søramerikanske latinske kretser og dermed selv om slikt på ingen måte gjør seg i det hele verken på min samvittighet når bondeangeren slår inn og jeg tar til vett igjen eller på "min hellige katolske CV". Siden livet dertil har gitt meg alvorlige tunge grunner til å hate løgn, falskhet, narcissisme, dobbeltmoral, ulver i fåreklær og skinnhellige storsyndere er jeg selv om jeg aldeles ikke er uten skamfølelse og virkelig ikke er så stolt av meg selv når jeg foretar meg ting jeg burde hatt vett til å styre og ytrer ting jeg burde hatt usagt, forsynder meg og går på trynet. Jeg er nemlig i motsetning til narcisstene, de skinnhellige dobbeltmoralister og "beksorte fariseere", "selvkloke selvforherligende skriftlærde" som fremfor noen "står vakt over seg selv" og fremstiller seg selv som "forbildelige og uplettede" og synes å skrive kun for å få flest mulig "likes" hvor "selvsminking i folks øyne" og økt status ved "verker" som når det kommer til innhold selv om formen er aldri så velfrisert og "pen" er tomt substansløst svada som verken gir næring for sjelen, bringer verden noe nytt eller utretter noe annet enn at enkelte mennesker holder vedkommende for å være et bedre menneske, med bedre holdinger enn sannheten om vedkommendes pretasjoner og holdingene, menneskesynet, moralen og ærligheten verdisystemet og målene han bruke for å vurdere og rangere andre mennesker og livssynet slik de har vist seg og åpenbart seg i praksis samtaler og kjennskap tett på viser seg å stinke skuffende og rive meg langt verre i nesen med vesentlig større ubehag enn ærlig kumøkk noe som var til særlig stor skuffelse på i en for meg ytterst vanskelig situasjon der jeg med bedre tro for, høyere tanker og mer uforbeholdende åpen ærlig tillit enn jeg noen sinne hadde hatt hva den mannen angår. Da viste det seg altså klart og tydelig at vedkommende ikke var så god som jeg hadde begynt å tro i likehet med de andre som tror bare godt om mannen. Men det har nok også sammenheng med at vedkommende er veldig opphengt i hva "folk tror- om Ham" og vil at alle skal tro bare godt om ham mer uavhengig av hvor saken faktisk står og hvordan det egentlig står til. Og synes i tillegg å ha snev av "stormannsgalskap og direktørsyke" som overvurderer sitt eget nivå og er tilbøyelig til å feilbedømme og undervurdere andre og dertil har problemer med å anerkjenne folk vi skal være glad for er ett hakk bedre, flinkere med mennesker, smartere, klokere og bedre akademisk skolerte eller større og spensitigere og lengte kommet enn de mange som sunne sjeler på troens og personlighetsutviklingenes vei uten at de med det alt er fullkomne rensede og helliggjorte sjeler i ett og alt så forent med Guds vilje og Kristi åndelige natur at de ikke lenger KAN synde.

ENKELTE SELVKLOKE "FORSTANDSMENNESKER" I LUTERSKE TEOLOG OG PRESTEREKKER HAR SOM FØLGE AV TVIL,VANTRO OG VERDSLIG BONDSK ELEMENTÆR TENKEMÅTE SOM "IKKE EVNER Å HA TO TANKER I HODET SAMTIDIG" OG IKKE KLARER Å TRO LENGER ENN DE SMÅ NÆRSYNTE ØYNENE, DERES EGEN NESETIPP OG DEN FATTESLIGE FORSTANDEN DE HAR SÅNN OVERTO PÅ, DER EGEN AKADEMISK SKOLERTE TEOLOGFORSTAND HOLDES FOR EN MER PÅLITELIG OG ABSOLUTT AUTORIET OG STØRRELSE ENN GUD OG DE ORDENE SOM KOMMER FRA HANS MUNN.

OG I EN SLIK VANTRO OG VILLFARELSE SOM EN SLIK VILLSTYRING AV EN OVERMODIG HARD OG AVSTENGT VÆRSKALLE HAR BYKSET UT I LANGT UTE PÅ VIDDENE BORTE FRA OVERHYRDEN MED SÅ STORT FRAVÆR AV SANN KRISTENTRO DER GUD FOR DET MENNESKE MEST SYNES Å VÆRE ET RELATIVT ABSTRAKT SELVKONSTUERT BEGREP PÅ IDEPLANET HVOR "TROSKAPEN" OG TILHØRIGHETEN I "STATSKYRKJA" SOM HAN ENGANG SA SYNES Å VÆRE MEST AV KULTURELL VERDSLIG ART ETTER PREFERANSE OG DESFORUTEN HANDLER OM EGEN STATUS, PERSONLIGE INFLYTELSE OG UTBREDDELSE AV EGET ALTERNATIVE LIVSSYN OG INDIVDUALISTISKE FRITENKERLÆRE SOM VITNER SMÅTT OM TRO, OG SOSIALE ANSEELSE, DER DET ER VIKTIGERE AT FOLK TROR PÅ HAM OG LYTTER TIL DEN MANNENS ORD RETT FRA KJØTTHUET ENN AT DE TROR PÅ KRISTUS OG LYTTER TIL OG HELLER VIL FØLGE MESTERENS LÆRE, FOR SELV FINNER VISST DEN "PRESTEN" FINT LITE AV RELEVANS FOR EGET LIV I EVANGELIET OG TROENS LOGIKK RIMER IKKE MED HANS LOGIKK. MEN OM DEN SKRIFTLÆRDE "STJERNETEOLOGEN" SÅ OM IGJEN OG FIKK LITT KLARERE SYN OG HJELP FRA NOEN SOM KAN ÅPNE DEN BIBELEN HAN NESTEN KAN PÅ RAMS ETTER BOKSTAVEN SOM HAR DEN HELLIGE ÅND OG TROENS ÅPNE BLIKK KAN DET JO VÆRE AT HAN, SELV OM HAN ER SVÆRT MOTVILLIG TIL Å LA SEG RETTLEDE OG KNAPT VIL GÅ MED PÅ AT DET ER NOEN SOM VET BEDRE OG HAR STØRRE INNSIKT BLOT VED TRO, TROSERFARINGER MED VEKST OG MODNING UTVIKLING OG LÆRING UNDERVEIS DER LIV OG LÆRE UNDERBYGGER HVERANDRE, EN NÆR GUDSRELASJON, NÅDEGAVER OG ÅND OG KANSKJE ENDATIL HAR ET BEDRE KJØTTHUE ENN HAM SELV. MED MINDRE DET DREIER SEG OM EN LUTHERANER MED HØYERE GRAD OG BEDRE EKSAMENSKARAKTERER ENN HAM SELV FRA BLINDERN SYNES HAN IKKE Å ANSE DET MULIG AT NOEN ANDRE KAN VITE MER ELLER FORSTÅ TING BEDRE ENN HAM OM DET SÅ BARE TOUCHER INNOM HANS FAGFELT.

SPØR DU MEG KAN HAN FINNE SEG SELV BÅDE HER OG DER I DET NYE TESTAMENTET, MEN IKKE FØRST OG FREMST BLANT "HELTENE" OG JESU FAVORITTER, PÅ DET BESTE MÅTTE DET DREIE SEG OM TOMAS TVILEREN. HAN HADDE IALLFALL SÅPASS VETT I SIN VANTRO AT HAN BA OM Å FÅ "HÅNDFASTE BEVIS" PÅ AT DET FAKTISK VAR DEN KORSFESTEDE OG OPPSTANDNE KRISTUS SOM STOD FORAN HAM "BRÅTT KOMT UT AV NOWHERE" SELV OM "ALLE MENNESKER VET AT IHT RENT BONDEVETT OG VITENSKAPELIGE FYSISKE LOVER ER DET NORMALT IKKE SLIK AT STEIDØDE MENNESKER PLUTTSELIG STÅR OPP IGJEN OG SPASERER LYS LEVENDE RUNDT. MEN SÅ HAR DET SEG ALTSÅ SLIK AT JESUS SOM STADIG LEVER ;-) IKKE VAR ELLER ER "EN HELT VANNLIG MANN" OG AT DEN GUD SOM BÅDE ER UTENFOR TID OG ROM OG I KRISTUS KOM INN I TID OG ROM OGSÅ STADIG ER EN LEVENDE VIRKSOM GUD NÆR VED, TIL STEDE I VERDEN VED TROEN OG ÅNDEN OG FYSISK TILSTEDE PÅ MYSTISK ÅNDELIG VIS I SKIKKELSE AV BRØD OG VIN. DE TROENDES SAKRAMENT OG DET VIKTIGSTE. OM MAN IKKE TROR ELLER NATTVERDEN IKKE BLIR FORVALTET PÅ VERDIG VIS I SANN TRO AV SKIKKELIGE, TROENDE KRISTNE PRESTER BØR MAN AVSTÅ FRA Å TA IMOT.

EN PREST BURDE BEKYMRE SEG MER FOR HVA GUD MENER OG TENKER OM HAM ENN FOR HVA "FOLK TROR" OM PRESTEN. MEN DET ER ALTSÅ MIN PERSONLIGE MENING. FOR MIN TRO RIMER DET DOG ALDELES IKKE MED NÅR PRESTER IKKE TROR OG TROR MER PÅ SEG SELV OG EGNE KJØTTHUER ENN PÅ GUD, KRISTUS OG EVANGELIET. "GUD ER IKKE EN TESE ELLER EN RELATIV STØRRELSE SOM LAR SEG BEGRENSE, OMSKAPE, ENDRES OG JUSTERE I "MENNESKETS BILDE" OM DE VANTRO VRANGLÆRERNE OG FRITENKERNE SOM DET SER UT TIL Å FINNES STADIG FLERE AV I LUTHERSKE TEOLOG OG PRESTEREKKER MÅ NOK UANSETT TIL SYVENDE OG SIST BØYE SEG FOR GUDS AUTORITET, ENTEN DE TROR HAN FINNES ELLER IKKE. DET ER IALLFALL INGEN TROSVISSHET OG OVERBEVISNING ETTER PAULUS DEFINISJON Å SPORE BLANT DE, MEN SELVTILLITEN OG TILTRUA TIL EGEN LÆRDE FORSTAND ER DET INTET Å SI PÅ. DER ER DE OVERTROISKE!

Workshop!

Var på en kjekk forelesning og workshop en venn av meg holdt sammen med en kvinnelig kollega. Meg i hvit labfrakk! :-)

Nå står det sterile frø og en krukke med plantembryo i agar-agar hjemme på kjøkkenbenken min ;-)

BEDTIME!

PÅ TIDE Å GÅ I HIET! God natt :-)

Shades of Me!

Man må jo presentere seg ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

, Målselv

"Free at last!"