LIVSMOT I MØRKETID!

Jeg er en av de som gjennom livet har røynt og lidd meir og større urett og nød enn de fleste etniske nordmenn i etterkrigsgenerasjonen har større syn for kan vederfares en i dette landet, som ikke er en del av den kollektive, velfødte, selvtilfredse norske bevissthet, som mange gir seg katten i fordi de ikke rammer og ibefatter dem selv, og andre knapt kan tro på fordi det ligger så fjernt fra deres egen erfaringsverden og ikke fremgår synlig fra deres perspektiv, mens vi som har fått så mange av disse kollektive norske illusjonene om hvor mye bedre det står til i velferdsstaten enn i andre stater veltet over ende i brutale møter med beinhard norsk sosialrealisme og ekstreme kår vet mer om det som ligger under overflaten her i Norge. Dertil har noen av oss røynt menneskelig ondskap, kynisme, inhumane holdninger, beksort menneskesyn og allslags skjult patologi som ikke går utover vedkommende selv men gjør andre til ofre. Hvordan kan man "komme oppå" etter å ha opplevd noe slikt. Her er noen tips fra en erfaren fighter!

Narcissisme er den patologogien jeg fremfor alt har lært å hate som "fandens sykdom" fordi den presenterer seg selv som forbildelig med ekstra blankskurt fassade utad og en selvforherligende tendens som ikke ser sin egen sorte skygge hvor de som røyner og blir offer for den sorte baksiden av narcissistenes sorte medalje der det selv når det ikke er så ille at det er en psykopat med bevisst onde intensjoner eller en ondartet egoist med narcissistisk personlighetsforstyrrelse, men f.eks et menneske som skjuler alvorlig nevrotisk patologi under narcissistisk dekke som bare de særlig tett på som blir ofre for og røyner denne patoliogien hardt er klar over det er snakk om- og det gjør det ekstra vanskelig for deres ofre å bli trodd.

Noen ganger kommer man ikke nødvendigvis så langt verken med psykologisk merinnsikt og mererfaring, om de man meddeler sin innsikt og det man har lært av vonde erfaringer til verken forstår hva man snakker om og begrepene man bruker og dertil heller ikke levner en troverdighet. Likefullt har jeg altså livsmot og gir ikke opp, og nettopp DET tenker jeg det kan ha verdi for andre at jeg deler noen ord om. For hvordan kan det ha seg at noen mennesker ser ut til å tåle "det meste" uten å gi seg over og gi opp?

 

 


 

 

Jeg har den livsinnstilling at om høyre arm detter av har man fortsatt den venstre å hjelpe seg med. Om man går på trynet og faller uten at noen straks løper til for å hjelpe og trøste, er det lite mon i å bli liggende og syte og bære seg, da får man prøve å stable seg på bena og finne støtte der den er å finne på eget initiativ. Og er det man selv som har stelt seg dumt og kan lastes, får man jammen se til å "ta det som en mann" og ikke gi seg til å skylde på alle andre, og om man virkelig har gjort et idiotkunststykke er det faktisk bedre å le av seg selv og plystre en trudelutt enn å "dø av skam". Tar man det åpent og står det av er man ferdig med det og ingen kan ta en på det senere.

Om man står opp for og inne for alt sitt eget og gjør opp for seg der man kan, trenger man ikke leve i angst for at noen "finner det ut" eller at uhumskheter i fortiden og allslags svin på skogen pluttselig popper opp i lyse dagen i en situasjon man aldeles ikke hadde forventet det og ødelegger alt og river ned et ufortjent godt rykte og tom ære. Da sitter man nemlig skikkelig i klisteret og til syvende og sist blir det en selv som til syvende og sist må betale den dyreste prisen for de engang så personlig innbringende og velsmakende svina på skogen når sannheten virkelig flesker til og setter en i en skikkelig ubeleilig "delikat situasjon"- kall det skjebnens vendetta!

Så jeg lever med signering på at ærlighet varer lengst og er også ubarmhjertig ærlig mot meg selv, men dertil så nådig at jeg med de beveggrunner og det som ligger under av tungt materiale er istand til å tilgi meg selv uten selvfordømmelse der  jeg drøyt freidig har gått veier Gud ikke "tør kjenne". Nøkkelen til selvaksept ligger da i selvforståelse og syn for dårlige odds og "handicap" og det er kvalitativ moralsk forskjell på de syndene man begår med fritt valgt overlegg i en situasjon der man hadde bedre alternativer man kunne valgt, og synder begått i ufri stilling der man ikke hadde bedre alternativer å velge, hvor man i så måte ellers ville gjort bedre valg. Så ikke døm for raskt uten å tenke litt på hva som kan ligge bak et menneskes handlinger!

Å erkjenne at det er ting man i en periode ikke evner å gjennomføre på en tilfredsstillende måte og erkjenne at man trenger hjelp for så bare å la dette ligge når det er mulig og ikke står om liv og helse og akkutt nød uten å plage seg selv med det, og heller fokusere på det man stadig kan gjøre som er til størst salighet for en selv og andre slik det hele står i en avgrenset periode er også en nyttig evne å ha.

Likevel igjen, i bunn og alltid- Uten en Gud som har vist seg til å stole på og regne med fremfor noe menneske, og de gode hjelperne, støttespillerne og ved Guds nåde og en smule egeninnsats fantastisk gode, slitesterke, tålsomme, solide vennskap og relasjonsbånd som varer ved gjennom tid og rom og enda lenger på andre plan, og uten at jeg selv hadde kjærlighet til og brydde meg om andre mennesker, hadde det aldri gått og hadde jeg ikke stadig vært å regne med blandt levende. Og uansett hvor mye jeg har lidd, har Jesus lidd mer!

En gang hadde jeg opplevelsen av å stå nokså alene nederst på rangstigen og hadde heller ikke noen opplevelse av Gudsnærvær. Men jeg er altså enda her enda og er ved Godt mot, og kan skrive under på at det finnes en God Gud og også gode kvalitetsmennesker i verden- også i Norge blandt nordmenn! Det er imidlertid en illusjon og ren myte at det er spesielt typisk norsk å "være god". Vi er mennesker på linje med alle andre folk og etnistieter uavhengig av livssyn hva våre indre kvaliteter av typen "godt" og "ondt" angår, og det meste av det onde vi påklager ute i verden finnes også her hos hos oss, bare mer fordekt, pakket inn i penere papir, og rammer mer selektivt individuelt og særlig sårbare grupper.

 

De mest utsatte i vårt samfunn er barn som blir utsatt for omsorgssvikt og mennesker med psykiske lidelser/psykiatriske pasienter. Disse har dårligere "vern mot vold" i institusjonalisert regi enn noen andre enkeltgrupper i samfunnet. I mange tilfeller siden omsorgssvikt og ting som seksuelle overgrep (der omsorgssviktsutsatte barn er særlig utsatt for) setter så dype spor og volder så stor skade at omsorgsutsatte barn og voksne pasienter i psykiatrien er samme mennesker- Og i både barnevern og psykiatri står man altså igjen særlig utsatt for å bli ofre for predatorer i posisjon igjen, og da ikke bare og først og fremst seksuelle overgrep men også psykologiske overgrep i form av institusjonaliserte maktovergrep og stilt ovenfor onde mennesker i autoritetsposisjoner som gjemmer seg bak fag og skjuler seg godt, der de kan dra fordeler av at både små barn og pasienter i psykiatrien levnes liten troverdighet mot fagautoriteter.

 

- Så offerrollen kan jeg anbefale Alle å søke ut av. Ellers blir det fort "en gang offer, alltid offer"! Psykisk vold og overgrep kan forøvrig være verre og bringe større skade enn fysisk vold, og man har ingen blåmerker og knekte ribbein å vise frem, og kan bli sittende fast i psykopatens manipulative grep i årevis- særlig om det dreier seg om en ugjerningsmann/kvinne som er overlegen i kraft av stilling og posisjon.

 

TURN IT THE OTHER WAY!

OVERGREP SKAL TALES IHJEL, IKKE TIES IHJEL!

 

 

Overgrep skjer jo alltid ovenfra og ned- Så opp og stå! Tørk tårene, knytt nevene- Reis deg! Vær sterk og søk ei trygg nødhavn der og om du kan finne det. Gud går det alltid an å be til, også når mennesker svikter og de som skulle være til hjelp gjør en vondt, og han hører fortvilte rop fra mennesker i nød, selv om bønnesvaret ikke kommer sånn med en gang og er like synlig med det samme.

 

THE ART OF SURVIVAL:

Jeg er en surviver, en av darwins fitest. Jeg klarer meg! Hæren fløtte meg! Gud er på min side og Sannheten min venn og frigjører, og jeg har alt møtt min største frykt, stirret døden i hvitøyet og danset med den, snudd meg mot "en djevel som hadde meg som mål" og konfrontert ham på direkten uten frykt og båret min største skam og har venner som kjenner meg står bunnstøtt ved meg. Så hva har Jeg å være redd for!? En del å slite med javel, men jeg har vært i verre knipe så det går seg nok til.

Har du det jævlig? Hold ut! Noen ganger er det eneste man skal fokusere på å holde ut og overleve. Så lenge det er liv er det nemlig håp, særlig om man er ung og har et helt liv foran seg. Gode ting kan skje, og er man helt på "forjævlig bunnen" kan det jo ikke bli verre- så da er selv under den traurigste situasjon egentlig oddsene mye bedre enn man tror- det kan bare bli bedre, er bare en vei- opp og fram- så hold ut, ta tida til hjelp!

LYS I TUNNELEN!

"JEG TRODDE JEG SÅ ET LYS I TUNNELEN. SÅ VAR DET TOGET SOM KOM!"


 

Det Vil bli bedre lenger frem, finns alltid små ting å glede seg over. Jeg har et positivt menneskesyn og syns det finnes noe dystopisk i det når folk snakker om "liv ødelagt av traumer". For det finnes et potensiale til positiv endring, vekst og utvikling i de aller mennesker frem til siste slutt, hvor selv alderdom og dødsprosess har en verdi og er en del av en fullverdig livsprosess, det ikke er klokt å søke å unnfly. "Døden er en del av livet- og det er også alderdom, kropslig forfall, sykdom og lidelse"- Face it!

LIVET HAR EN VERDI I SEG SELV!:

Om noen gjør ens liv til et ulevelig vondt og meningsløst helvete på jord- er det desto større grunn til å sloss for og verne om det livet man har! Om man tar sitt eget liv, vinner jo de som har gjort en vondt, og den seieren skal vi ikke gi dem gratis servert på et sølvfat!

Så kom igjen, livet er ikke slutt enda- og vi har øl! ;-)))

 

jerivva!!!


DON`T BE A MOUSE! TURN IT AROUND AND BEAT THEM!

 

DEN SATT TENKER JEG!

 

OG IN THE END:

AMOR FATI ET MOMENTO MORI!

 

OG FOR DE KRISTNE TIL SLUTT:

"ORA, CARITAS ET LABORE"

-MEN PASS PÅ Å HA DET LITT GØY OGSÅ!

 

SUMMIT, NEW JERSEY - JULY 4, 2014: Sister Mary Magdalene (left), and Sister Maria Teresa (right), sing

 

SKÅL!

 


 

 

 

0

Skriv en ny kommentar