PSYKOTERAPI?

HER ER ET NETTINTERVJU SOM BLE GJORT MED MEG AV JOURNALIST BJØRN KVAAL, ETTER AT JEG HADDE UTTALT MEG I EN ÅPEN POLITISK HØRING OM RUS OG PSYKIATRI (FELTENE VAR SLÅTT SAMMEN, JEG HAR ALDRI VÆRT RUSMISBRUKER BARE SÅNN AT DET ER SAGT). INNLEGGET LIGGER FORTSATT UTE PÅ NETTET I ULIKE PSYKIATRIFORA OG HAR SKAPT SERIØS DEBATT.

Å gå i psykoterapi i flere år, kan være en form for svikt fra helsevesenet. Hvilken pasient eller fylkeslege ville ha akseptert en slik ordning innenfor somatikken? spør uføretrygdede Anita Bårdsen.

 

En kirurg som gjør dårlig håndverk, blir til slutt fjernet. En samtaleterapeut som ikke oppnår noen resultater, kan holde på i årevis. Det må stilles større krav til behandlingsresultater i psykiatrien, mener Anita Bårdsen i Stavanger.

Hun er én av mange som har brukt muligheten til å kommentere rus- og psykiatrikapittelet i «Fremtidens helsetjeneste - trygghet for alle». Forslagene her skal ende opp i en Stortingsmelding i 2011.

Vil stille krav

42-åringen er utdannet agronom, men har vært uføretrygdet de siste årene. Hun gikk i samtaleterapi i 16 år og ble flere ganger lagt inn på sykehus på grunn av selvmordsforsøk.

Nå er det fem år siden hun avsluttet terapien. Anita har et stående tilbud opp hjelp fra fastlege og ambulerende team i Stavanger, noe hun har benyttet kun to ganger de siste fem årene.

Det var støtte fra gode venner og mine egne krefter som fikk meg videre i livet, og som ga meg en god plattform å stå på, sier Bårdsen.

 

Må være evidensbasert

Hun mener år etter år med terapi, både for hennes del og andre som hun kjenner, er et behandlingstilbud som inneholder lite hjelp for pasienten og er en form for svikt fra helsevesenet.

Hvilken pasient eller fylkeslege ville ha akseptert en slik ordning innenfor somatikken? spør Bårdsen.

Hun krever at terapiformer og psykoterapi som bygger på filosofi og ikke evidensbaserte teorier, skrinlegges.

Bårdsen vil også at behandlingsresultatene bør evalueres sammen med pasienten og et frittstående team, for eksempel hvert halvår, for å se om det er noen progresjon.

 

Går for ett-to år

Bårdsen har tro på nye behandlingsopplegg som kan hjelpe når pasienten har de rette forutsetningene. Hun tenker da særlig på eksponeringsterapi og kognitiv adferdsterapi.

Slike målrettede former for korttidsterapi på ett til to år bør prioriteres framfor for eksempel psykoanalytisk orientert terapi, som krever mye mer tid. Psykoanalytisk orientert terapi innebærer mer arbeid og større risiko for pasienten, og har ikke et garantert positivt resultat, mener Bårdsen.

Hennes erfaring er at mange ansatte i helsevesenet mangler faglig oppdatering. Det generelle inntrykket er at unge medarbeidere er mer oppdatert enn eldre ansatte.

 

Tenker ikke nytt

En utfordring er at de eldre som skal undervise yngre medarbeidere, i en del tilfeller formidler gårsdagens tankegods, hevder Bårdsen.

Det finnes inngrodde holdninger også i helsevesenet, om at mennesker med psykiatriske lidelser har mindre forstand enn andre mennesker.

Det fører til at vi ikke alltid blir tatt på alvor, og at ansatte slipper unna med mindre evaluering, mener Bårdsen.

Les Anita Bårdsen innlegg

 

Sist oppdatert

 

0

Skriv en ny kommentar