Vekt og naturlige sykluser.

For de mange som har vært opptatt av vektnedgang og lest seg opp på den ene etter den andre dietten og allslags kosthold og helseråd som ofte spriker i alle retninger og for hver ny trend som kommer bare gjør folk mer forvirrede, både når det gjelder vektnedgang og hva som egentlig er et sunt kosthold, er "jo-jo" slankebegrepet kjent der det iallfall i teorien er slik at om man kjører for hardt ut med ekstremdietter vil kroppen holde igjen og skru ned forbrenningen, slik at man etter endt kur må spise mindre enn man kunne gjøre med stabil vekt og derfor vil kunne ha enda lettere for å legge på seg enda mer om man ikke endrer kostholdet varig og tenker over hva og hvor mye man spiser etterpå. Fra medisinsk hold mener man likevel at det er en myte at det er best å gå langsomt ned i vekt, der det særlig for mennesker med medisinsk fedme (stor overvekt) er flere fordeler med lavkalorikurer som "Knekkebrøddietten" som er den som anbefales før fedmeoperasjon og raskt vekttap, ikke minst for motivasjonens del.

Uavhengig av Hva man spiser er det uansett slik at dersom man skal gå ned i vekt må man være i kaloriunderskudd, altså innta mindre energi enn man forbruker, og med mindre man trener kardio som løping veldig hardt og ofte er det å redusere mengden og energi-inntaket gjennom mat og drikke av mye større betydning for vektnedgang enn trening og aktivitet. (Likedan er det umulig å øke i masse om man ønsker å bygge muskler uten å innta mer energi (som måles i kalorier og Kilojule) fra mat og drikke, og i en slik oppbygningsfase (bulkefase) vil man i tillegg til muskler også legge på seg endel (underhuds-) fett som bodybuildere i generasjoner har slanket vekk med lavkarbodiett som primært består av proteiner/fett og mindre og mindre karbohydrater frem mot konkurranse, noe man kaller en deff, for da slanker man bort underhudsfettet slik at musklene trer frem med mest mulig tydelig definisjon. Kostholdet og kroppen til en profesjonell bodybuilder er med andre ord ulik med klar forskjell avhengig om man er off- eller on season. Så det var altså bodybuilderne og ikke Fedon Lindberg som var først ute med "lavkarbodietten". Lavkarbodietten gir i midlertid heller ikke vektnedgang dersom man stadig er i klart kalorioverskudd, dvs spiser for mye. En av grunnene til at den funker for endel "vanlige" mennesker er at fett og proteiner gir større metthetsfølelse og at det for endel mennesker som er veldig glad i fet mat, kjøtt og bacon i mindre grad oppleves som å være på en slankekur, der de på denne dietten slipper å fyse på det man har mest lyst på- om det skulle være kjøtt og fett, egg og bacon stekt i meierismør, mens man prøver å spise gulrot og klibrød.

Selv om det har vært delte oppfatninger har man også jamt over konkludert med at lavkarbo med høyt inntak av animalsk fett ikke er sunt og øker risikoen for hjerte og karsykdommer, selv om det nok kanskje nettopp er menn i risikosonen for slikt som ønsker å bli kvitt det farlige magefettet, som har størst sukess med vektnedgang på en slik diett, fordi de kan spise nettopp den maten de liker best og i utgangspunktet har fått "en hjertefarlig vom" av, forskjellen er bare at brød poteter og det meste av karbohydrater kuttes ut. Om det funker som kur en periode er det uansett ikke heldig med et høyt inntak av animalsk fett over tid, mens en diett med lite og sunt fett som olivenolje, lite sukker og raske karbohydrater, mye grønnsaker og mindre av frukt og jucie som inneholder mye sukker.

Frisk frukt inneholder både vitaminer, antioksidanter og fiber som er sunt men er likevel ikke så bra i store mengder om man ønsker å gå ned i vekt, eller har diabetes/metabolsk syndrom/problemer med insulinfølsomhet og blodsukkerregulering dersom man spiser for mye frukt, og det på grunn av sukkerinnholdet, selv om det er noen frukter som gir en langsommere blodsukkerstigning enn andre. For sukkerinnholdets og kalorienes del er det bedre å spise bær! Kroppen skiller ikke mellom fruktsukker og og andre typer sukker, alt omdannes til glukose i kroppen og påvirker blodsukkeret, men om man spiser frukt i steden for sjokolade og andre søtsaker, og bytter colaen ut med fruktjucie vinner man jo på tross av at det faktisk er like mye sukker i et glass appelsinjucie som i et glass cola likevel endel på det, ettersom frukt inneholder sunne stoffer og vitaminer man ikke finner i brus og slikkerier). Men altså, sunn eller usunn diett, for vektnedgangen er det kaloriunderskudd der man inntar mindre energi enn man forbrenner som er avgjørende. Sånn sett kan man om man vil, selv om det er usunt, også slanke seg mens man ligger på sofaen, på en diett bestående av potetgull, is og cola, så lenge man bare spiser så lite av det at man kalorimessig er i underskudd ifht egen hvileforbrenning, som for en voksen normalvektig person gjennomsnittlig ligger på 1800-2500 Kcalorier, avhengig av kjønn. En stor person med mye masse, enten det dreier seg om store muskler eller fett forbrenner naturlig nok også vesentlig mer, også i hvile uten aktivitet enn en liten sped person, og deretter er det jo også store variasjoner ifht hvor mye mat man trenger for å holde stabil vekt, og "drive maskineriet" i en henholdsvis liten og tynn vs en stor tung kropp. Noen mennesker har aldri problemer med overvekt, ikke bare for de de holder seg mer i aktivitet enn mer flegmatiske personligheter men også fordi de genetisk sett har et apetittsenter som fungerer utmerket og regulerer sult og apetitt etter kroppens behov, mens andre er arvelig belastet med et apetittsenter som "aldri blir mett"- Fra naturens side, rent evolusjonsmessig var det jo også de individene som hadde størst evne til å lagre fett som overlevde perioder med lite mat, sånn sett er det vel ikke rart at menneskene i moderne tid som hele tiden har tilgang på mat og særlig kaloririk apetittvekkende mat som er fet, søt og salt, som vi fra naturen er programert til å like, ettersom både fett, sukker og salt er helt nødvendig for kroppsfunksjonene og det var lite av slikt mange steder i naturen under menneskets evolusjon. Så verken fett, sukker eller salt er farlig men tvert om nødvendig for kroppen. Det er når det blir for mye av det at det blir helseproblemer ut av det.

Selv om sivilisasjonen har utviklet seg med endret og mange raffinerte produkter som vanlig hvitt sukker, som i naturen ikke finnes i en slik konsentrert form, er menneskene bilologisk sett stadig styrt av vår genetiske arv fra en tid der tilgangen på mat varierte under primitive forhold der man var prisgitt det man fant å spise i naturen. Rent evolusjonsmessig er det jo sånn sett heller ikke unaturlig, men tvert imot meget naturlig, endel av vår utviklingshistorie som ligger nedfelt i oss genetisk, med "jo-jo"-slanking som man idag kaller det, ettersom det den tid vi var helt prisgitt vill natur, var naturlig store variasjoner, perioder med overflod og perioder med sult avhengig av vekslende klima, årstidsvariasjoner, regn og tørke og i det store og hele.

I vår moderne verden er det mye som er anderledes, og i dagens Norge er det ved tekniske nyvinninger og samfunnsutvikling som har bragt store endringer bare siden jeg var barn, er det jo ikke lenger så mange som trenger å utføre så mye fysisk arbeid som våre foreldre, besteforeldre og oldeforeldre, den gang der selv allminnelig nødvendig husarbeid var en tung jobb i seg selv. Det var ikke før utover 50-tallet at vaskemaskiner begynte å bli allemannseie, før det gnurte man i vei med vaskebrett. "Bondekosten" var næringsrik som bare det og full av fett, men for hardt arbeidende bønder som gjorde det aller meste med handmakt uten dagens traktorer, maskiner og smarte enkle tekniske hjelpemidler var det fysisk arbeid fra morgen til kveld, og da trengte de også slik kraftkost, mens det for det moderne mennesket ville være mye mer usunt å leve på samme diett og fort føre til mye sykelig overvekt.

Når det gjelder slanking for moderne nordmenn er det en helt annen totalsituasjon. Vi har generelt mer fritid, er mer fysisk inaktive i vårt arbeid og de arbeidsoppgavene vi har i hjemmet er færre, tar mindre tid og er vesentlig mindre fysisk krevende enn slik ting var tilbake på 50-60 tallet. Mens barn enda i min oppvekst på 70-tallet iallfall ute på bygdene var mer fysisk aktive i lek og på fritiden og i større grad måtte aktivisere oss selv og finne på ting sammen med andre barn, der slikt for det meste skjedde utendørs, er det idag selv om flere idag er med på organiserte aktiviteter og driver med forskjellige former for idrett, jevnt over et lavere fysisk aktivitetsnivå hos barn idag, der nettaktiviteter og spill og andre mer stillesittende aktiviteter har inntatt en dominerende plass i barnekulturen. Leker barn i norge fortsatt sisten? Slår de ball? Leker de gjemsel og boksen går i flokk? Går de på epleslang og løper som faen når de blir oppdaget for etterpå å le og knaske på fangsten for sportens og spenningens skyld? Hopper de paradis om våren? At det enda finnes barn i Norge som løper rundt og leker Cowboy og indianer tviler jeg sterkt på, men denslags gikk ganske fysisk for seg i min barndom.

Jeg var et aktivt men stadig overvektig barn frem til jeg selv slanket meg for første gang i 9års alderen. Derfra hadde jeg stadig litt ekstra underhudsfett, men var egentlig helt innenfor normalvektområdet, selv om jeg selv stadig trodde jeg var tykk, og jeg har alltid hatt lett for å legge på meg, selv om jeg med diett og høyt aktivitetsnivå lenge klarte å holde meg slank som voksen. Da jeg på et tidspunkt etter førti ga fullstendig blaffen og dertil en periode pga sykdom ble liggende et år på sofaen og ete (all den maten jeg før hadde latt være å spise noe særlig av fordi den var for usunn, fet og søt) bikket jeg imidlertid på et tidspunkt 125 kg før jeg fant ut på at det var på tide å gjøre noe med det. Siden den slankekuren som var av den langsomme typen med veldig mye trening og veldig mye sunn mat har jeg holdt meg under 100 kg uten å drive med noen form for trening, der jeg før har vært ganske så atletisk og drevet med både aktivt friluftsliv, løping/jogging sånn ca 3 mil i uka til gjentagende beinhinnebetennelse ble et problem, kickboksing, svømming, styrketrening, sykling o.a på mosjonistnivå men jeg likte å trene skikkelig hardt! Og på den tiden jeg løp så mye kunne jeg faktisk spise hva og hvor mye jeg ville av alt jeg lystet og stadig holde meg slank så lenge jeg løp så mye.

Man kan ellers være en veldig aktiv person som trener variert flere ganger i uken med flere harde økter som jevnt over velger mat man vet er klassifisert som sunn mat og stadig opprettholde overvekt om man spiser for mye, eller kun ha en langsom vektnedgang, der det ikke kun er økt muskelmasse som er årsak til liten vektnedgang. Det er jo som min lege også sier ikke nødvendigvis den sunne maten man går fortest og lettest ned i vekt av, og for vektnedgangs del har maten generelt større betydning enn aktivitetsnivå. Variabler som "lav forbrenning"/ "kraftig beinbygning" og slikt mange skylder på når vekta viser for mye og de blir fete har for de flestes del lite å si.

Det dummeste jeg hører er virkelig sykelig medisinsk overvektig som sier at "de spiser ikke så mye" eller "har spist normalt akkurat som andre som ikke er overvektige", for det er simpelthen ikke bare hva mennesker og dyrs kropper angår men dertil hva fysikkens lover angår umulig å vokse i masse av "luft". Det er bare en sannsynlig og mulig årsak til enorm overvekt og det er at man over lengre tid har spist mye mer enn man trenger for å opprettholde normalvekt ifht eget energibehov, og gått med skikkelig kalorioverskudd. Ellers legger man nemlig ikke på seg, iht til fysikkens lover er det umulig, så om en ekstremt overvektig person påstår at han eller hun har "spist normalt og ikke mer enn andre" er det tull og tøys og psykologisk selvforsvar. Da jeg ble smellfeit 125 kg tung skyldtes det at jeg i tillegg til å være veldig innaktiv og sløv på den tiden for en gangs skyld uten å legge noen begrensninger på meg selv og ved å la være å spise med hodet det ene året la i meg uhorvelige mengder fet, søt og usunn mat, av typen 1 liter sjokoladepudding med en hel pakke vaniljesaus til frokost og for det meste med frittert mat til middag. DA blir man feit! Og det er man selv skyld i for da har man ikke "spist normalt som andre som ikke er overvektige", da har man spist mye mer og mye mer usunt en andre og dertil vært for makelig og lat hva fysisk aktivitet angår. Jeg lot det skje helt bevisst, og hadde få komplekser, en tid nøt jeg faktisk å være så fet, men det var ikke en tilstand jeg ønsket å bli permanent i, for når man blir så tung får man lett helseplager i tillegg til at det blir tungt og strabasiøst å bevege seg rundt, så man lite kan utrette. Så da gikk jeg bare ned i vekt igjen ;-)

For mitt vedkommendes del er det selv uten at det trenger være bevisst fra min side verken den ene eller andre veien vektmessig ikke unormalt å svinge 10 kilo opp og ned i løpet av kort tid, alt etter årstid, form og aktivitetsnivå. Jeg går alltid litt i dvale energi og aktivitetsmessig uti november, og får lyst på en kraftigere, fetere og "varmere" type mat (og sjokolade som jeg stort sett kun spiser i advents og juletiden) i den mørkeste kaldeste årstiden. Når så våren kommer for full fart her i Rogaland i april stiger mitt energi og aktivitetsnivå samtidig med at det som spirer og gror i naturen skyter frem, og da er jeg som er en hagebruker av hjerte straks i full vigør og våronn okke som. Det pussige er at i de periodene jeg jobber mest spiser jeg også mindre og har liten apetitt, og har da nokså naturlig mer lyst på raske karbohydrater enn noe fett og tungt. Salater smaker også så mye bedre i vår og sommerhalvåret. Men det er nå likevel litt rart at high-carb-diett som jeg "setter meg selv på" simpelthen fordi det er det kroppen selv vil ha, der jeg kan gå mange timer på en sukkerrik energidrikk som trengs for musklene og hodets del blodsukkermessig uten å kjenne meg sulten og uten å få noen "sugarblues" heller når sukkeret er forbrent ved høy aktivitet så jeg kjenner meg litt småsulten etter endel timer uten at jeg kjenner meg så enormt sulten, som jeg derimot ofte gjør ikke lenge etter å ha spist i de periodene jeg spiser mest og kraftigst mat. I disse høyaktive high-carb periodene har jeg simpelthen ikke noen voldsom apetitt, men spiser når jeg kjenner meg sulten, uten at jeg trenger spise så mye på en dag i det hele, selv om jeg passer på å få i meg det jeg trenger for kroppens og helsas del. Nå er jeg inne i en slik fase, der jeg uten at jeg "slanker meg" bevisst eller går på noen bestemt diett har rast ned i vekt og nok stadig vil gå mer ned i vekt før sommeren. Det er liksom bare en del av min naturlige årsyklus. Jeg skulle jo ideelt sett alltid holdt meg slik jeg er på det slankeste, men jeg er simpelthen ikke så ekstremt opptatt av vekta så lenge jeg ikke blir så tykk igjen at det blir ubehagelig og hemmende. Kroppskompleksenes tid hørte ungdommen til, jeg vet det er helt andre ting det kommer an på her i verden enn om man er tykk, slank eller sånn midt i mellom, og at det for livskvalitetens del er like mulig å ha "en syk sjel i et kjernesunt veltrent ungt legeme" som "en sunnere og mer veltilpass sjel i en tykk og trinn gammel skrott". En kropp er uansett noe som forandrer seg med årene, så å legge all sin sjel og hele selvbildet i det som har med kropp og utseende å gjøre er ikke særlig smart i det lange løp.

Hvor interessant synes egentlig andre et menneske som er så selvopptatt og oppheng i formen på egen nese og egen smekre livvidde og sminke-maske og egne grønnkål-smoothier er? Noen lager bare problemer for seg selv med sin narcissisme, der de etter først og ha vært den fremste påvirker av andre ungjenter med sine neseoperasjoner og fremstilling av eget perfekte ytre i blogg og media, for deretter å begynne å sutre om at de egentlig ikke har det så bra og at "det er for mye fokus på kropp og utseende" i samfunnet og media- Ja men så ikke driv og fokuser så jævlig på det sjøl da!

"Folk liker meg liksom bare fordi jeg er pen". Ja om en selv, ens egen lille navle, eget utseende og skjønnhet og at andre skal digge en selv er alt man er opphengt i og konsentrert om, er det ikke rart at det kun er "skallet" som gir en verdi, for det er jo så tomt inni! Om slike heller begynte å tenke litt mindre på seg selv og sin egen person og isteden vendte blikket og hjertet utover mot andre og noe utenfor seg selv så var det nok flere som kunne begynne og like og verdsette en slik jente for mer enn utseende. Hvor mange gutter orker å bli værende med en jente om hun er aldri så pen og smekker om det hun alltid først og fremst er opptatt av i tillegg til å være pen og slank er Me, Myself I og hva andre synes om Meg. Det kalles narcissisme og prisen er indre tomhet! Nei jeg er ikke misunnelig! Jeg har vært både ung pen og veldreid, og ser fortsatt bra nok ut. Opp og ned i vekt har jeg også gått mange ganger, og jeg er trygg i og bekvem med min egen kropp og er ikke redd for å vise meg i bikini, min selvfølelse svinger heller ikke avhengig av om vekta går opp eller ned eller hva folk der ute som jeg ikke kjenner måtte synes og mene om meg. Sånn er det å være en moden kvinne i sitt 50ende år, og tro meg!

Jeg ville ikke vært 25 år igjen om jeg kunne valgt det. Jeg har det mye bedre enn den slanke, veltrente, pene 25 åringen jeg en gang var idag og ser svært så lyst fremover mot 60, og er ikke redd for rynker som viser at jeg har levd! Personlig finner jeg et modent mannsansikt med litt rynker og karakter om det er en slik god sjarmerende mann som jeg liker best, mye mer attraktivt enn et ungt glatt fotomodellansikt, og slik tror jeg jammen mange menn også tenker. Å ha et bra utseende og en kropp som både fungerer som den skal og er til å kjennes ved uten skam er jo vel og bra, men om det ikke er noe på innsiden av den kroppen man kan anse av større betydning og verdi enn selve kroppen er ikke skjønnhet i seg selv mye å være stolt av eller ettertrakte. Det finnes masse pene mennesker og mange unge, flotte veltrente kropper, som det jo er mange som gjerne vil ha en bit av rent seksuelt. Personligheter og gode mennesker med karakter og spesielle indre kvaliteter og verdier går det imidlertid ikke 13 på dusinet av. Å være ung slank og pen er ingen prestasjon og betyr i seg selv ingenting for verden og samfunnets vedkommende, slikt går også fort ut på holdbarhetsdato, så her finnes viktigere ting og bedre mer varige verdier å investere i! Men for all del; Be young and beautyful og nyt det mens du kan, for det vil ikke vare! ;-)

0

Skriv en ny kommentar