Honning best mot hoste!

Publiserer her utdrag av en artikkel fra NHI (Norsk helseinformatikk- legers mest brukte oppslagsverk på nett) og poster en link til den opprinnelige artikkelen. Man har ved forskning funnet ut at honning er det beste middelet ved (noen typer) hoste!

Honning best på å lindre hoste

Britiske retningslinjer for hvordan hoste helst bør behandles, blir endret: Etter en gjennomgang av tilgjengelig forskning mener National Institute for Health and Care Excellence (NICE) at leger skal fremme honning som førstevalg når akutt hoste skal behandles.

National Institute for Health and Care Excellence (NICE) og Public Health England (PHE) har laget nye retningslinjer for hvordan leger bør behandle hoste.

Les mer i dette dokumentet fra NICE

Etter å ha gjennomgått tilgjengelig forskning på området, er konklusjonen at honning er effektivt for å redusere symptomene på akutt hoste som følge av øvre luftveisinfeksjoner.

Rådene gjelder for voksne og barn over 5 år. Honning bør ikke brukes til barn under 1 år.

Bør unngå antibiotika

National Health Service (NHS) skriver at den nye retningslinjen for akutt hoste er fortsatt i konsultasjonsfasen, noe som betyr at anbefalingene kan endres basert på tilbakemeldinger fra spesialister. Trolig vil det ikke bli betydelige endringer. 

NHS skriver at de fleste tilfeller av akutt hoste skyldes virusinfeksjoner, som går over av seg selv. De understreker at antibiotika er ineffektiv som behandling av virusinfeksjoner og kan forårsake ubehagelige bivirkninger.

"Antibiotika bør kun brukes dersom pasienten er svært dårlig eller har økt risiko for komplikasjoner på grunn av en underliggende helsetilstand som cystisk fibrose", skriver NHS.

Fant gode bevis for at honning virker

Med akutt hoste menes hoste som varer i kort tid (dager eller uker). De nye retningslinjene er ment for akutt hoste relatert til infeksjoner i øvre luftveier (for eksempel forkjølelse eller influensa), akutt bronkitt og andre nedre luftveis- eller brystinfeksjoner (unntatt lungebetennelse).

NICE og PHE fant bevis fra tre randomiserte kontrollerte studier, som alle undersøkte bruk av honning hos barn og unge.

Disse forskningsresultatene førte til at NICE og PHE foreslår at honning kan brukes til å lindre hostesymptomer, men bare hos personer over 1 år. Antibiotika bør vanligvis ikke benyttes. Retningslinjen bemerker også at honning kan utgjøre en risiko for tannråte.

Hvordan bruke honning

Det er mange hostemidler som inneholder honning, men du kan gjerne lage det selv og få samme effekt.

NHS foreslår følgende: 

  • Klem en halv sitron i et krus med kokende vann
  • Tilsett 1 til 2 ts honning
  • Drikk mens det fortsatt er varmt (ikke gi varme drikker til små barn)

Link til artikkel: "Honning best på å lindre hoste":  http://nhi.no/livsstil/egenomsorg/Honning-best-pa-a-lindre-hoste/

Og en artikkel til:

Honning - effektivt mot hoste

En enkel dose med honning før leggetid til et barn med hoste kan gjøre hosten mindre plagsom: http://nhi.no/forskning-og-intervju/honning-mot-hoste/

 

Generelt om honning, artikkel på NHI`s nettsider:

Honning

Mange forhold gjør at de fleste plantebaserte produkter ikke er etterprøvd etter høyeste vitenskaplige standard. Her følger en vurdering basert på de mest anerkjente kildene: http://nhi.no/livsstil/alternativ-medisin/naturpreparat/honning/

MER OM HONNING, NÆRINGSINNHOLD OG HELSEFORDELER PÅ HONNINGSENTRALENS SIDER:

Et naturprodukt

Honning er et rent naturprodukt, helt uten tilsetningsstoffer. Den har ulik smak, farge og konsistens avhengig av hvilke planter nektaren er hentet fra.

Antioksidanter er stoffer som kan redusere oksidasjon og/eller nøytralisere de skadelige effektene av frie radikaler. Oksidativt stress er sett på som en av årsakene til den økende forekomsten av bla. hjerte- og karsykdommer og kreft. Nyere forskning tyder på at honning inneholder både fenoliske og ikke-fenoliske antioksidanter. Mengden og typen varierer noe i forhold til hvilke blomster nektaren er samlet fra. Mørke honningtyper har generelt høyere antioksidantinnhold enn lys honning.

I en studie med 25 friske voksne, viste Gross og hennes kolleger at honning kan øke nivåene av antioksidanter. I 29 dager spiste 25 friske voksne 1,5 gram honning pr kilo kroppsvekt hver dag i tillegg til det vanlige kostholdet. Blodprøver tatt på begynnelsen og slutten av studien viste at nivået av antioksidanter økte. Gross presenterte resultatene på et møte arrangert av American Chemical Society i Anaheim, California i mars 2004.

Honning og kalsiumopptak

For å redusere risikoen for å utvikle osteoporose (benskjørhet) er det viktig å få i seg nok kalsium. Følgelig er det også viktig at det man får i seg av kalsium faktisk blir tatt opp av kroppen.
Forskere ved Purdue University i USA har i dyreforsøk vist at honning øker opptaket av kalsium. Faktisk fant de at kalsiumopptaket økte når honninginntaket økte. Selv om disse forskningsresultatene må bekreftes gjennom testing på mennesker, er de foreløpige resultatene oppløftende.

Honning og melkesyrebakterier

Det er velkjent at en del melkesyrebakterier er viktige for å opprettholde en sunn og balansert fordøyelsesfunksjon.
En av de viktigste bakteriene i denne sammenheng kalles Bifidobacterium (finnes bla. i Biola og Cultura fra TINE).

En måte å øke mengden bifidobacterium i fordøyelsen på er å spise prebiotika; mat som inneholder stoffer som øker veksten og aktiviteten til disse positive bakteriene. Honning inneholder flere stoffer som kan fungere som prebiotika. Forskning utført ved Michigan State University har vist at man kan øke veksten, aktiviteten og overlevelsen til Bifidobacterium ved å spise honning sammen med meieriprodukter som inneholder disse bakteriene.

Infoartikkelen fra honningsentralen i sin helhet med henvisning til forskningsstudier:

http://www.honning.no/et-naturprodukt

SØT LITEN SAK ;-)

SAVE THE HONEY BEE!

 

DEFF- Dietter

Mest for meg selv for å huske dietter (deff= definisjon ved å slanke/trene vekk underhudsfett). Tenker litt på å slanke meg og komme i bedre form igjen. Lavkaloridietter med mye protein og grønnsaker er effektive, særlig sammen med styrketrening og kardio, og dietten er på mosjonsnivå viktigere enn trening om man vil ned i vekt. Å bare legge inn mye mer grønnsaker i det daglige kostholdet kan også utgjøre en stor forskjell. Husk ellers at kroppen trenger noe (sunt) fett for fettforbrenningens del! Og pass på å få i deg nok vitaminer/mineraler særlig ved ensidige lavkaloridietter.

Her er et program som brukes av fitness utøvere (kvinner) og flere andre dietter

Hver 3-5 vekttreningsdag

  • Før morgenkardio / evt med en gang du vokner opp: 2.5g BCAA, 5g glutamin
  • Frokost: 30g havregryn, 30g whey protein i vann
  • Mellomåltid: 120g karbonadedeig, 30g ris eller 120g søtpotet, 150g grønnsaker
  • Lunsj: 120g karbonadedeig, 30g ris eller 120g søtpotet, 150g grønnsaker
  • Middag: 120g kyllingfilet, 30g ris eller 120g søtpotet, 150g grønnsaker
  • Kveldsmat: 300g mager kesam, 120g jordbær
  • Før vekttrening: 2.5g bcaa, 15g whey protein i vann, 100g gulrot
  • Etter vekttrening: 2.5g bcaa, 5g glutamin, 30g whey protein i vann, 32g riskaker, 1 liten eske rosiner (42g)

Øvrige treningsdager

  • Før morgen kardio / evt med en gang du vokner opp: 2,5g BCAA, 5g glutamin
  • Frokost: 30g havregryn, 30g myseprotein i vann
  • Mellomåltid: 100g kyllingfilet, 150g grønnsaker
  • Lunsj: 100g kyllingfilet, 20g ris, 150g grønnsaker
  • Middag: 100g kyllingfilet, 20g ris, 150g grønnsaker
  • Kveldsmat: 2/3 boks cottage cheese (med kanel f.eks)
  • Før vekttrening: 2,5g BCAA, 15g myseprotein i vann, 1 gulrot
  • Etter vekttrening: 2,5g BCAA, 5g glutamin, 30g myseprotein i vann, 4 riskaker (32g)

Dager uten vekttrening (3 pr uke)

  • Før morgenkardio: 2,5g BCAA
  • Før kveldskardio: 2,5g BCAA
  • Frokost: 2 kokte egg (cirka 100g), 30g myseprotein i vann
  • Mellomåltid: 2/3 boks cottage cheese (200g), 5g mandler (1/4 neve)
  • Lunsj: 120g karbonadedeig, 150g grønnsaker
  • Snack: 1 liten skyr
  • Middag: 120g karobadedeig, 150g grønnsaker
  • Kveldsmat: 150g laks, 150g grønnsaker

En annen diett her: http://www.iform.no/prov-disse-diett-tipsene/

NOK EN DIETT MED FLERE ALTERNATIVER:

Følgende måltider er inkludert:
- Frokost
- Mellommåltid
- Lunsj
- Mellommåltid
- Middag
- Kveldsmat


Frokost

 

Frokostalternativ 1: ca 330kcal

Mengde

Ingrediens

Kcal

40g
1 dl
2 dl

Havregrøt
Vann
Ekstra lett melk

145

75

1 spiseskje

Lettsyltetøy eller
Nøtter

25
30

 

Svart Kaffe

 

1 stk

Frukt

50


 

Frokostalternativ 2: ca 325kcal

Mengde

Ingrediens

Kcal

1,5 skive

Grovt brød med tynt
lag margarin

145

3 skiver

Skinke

45

 

Løk, agurk, tomat, salat

 

1 glass (2dl)

Ekstra lett melk

75

 

Svart Kaffe

 

1 stk

Frukt

50


 

Frokostalternativ 3: 260kcal

Mengde

Ingrediens

Kcal

2 stk

Knekkebrød

130

1/2 boks

Grovhakket makrell i tomat

130



 

Pålegg alternativer

Kokt skinke / kalkun

Hamburgerrygg

Lettere gulost

Salatblader, agurk, tomat

Cottage cheese

Philadelphia ost

1 Egg

Makrell i tomat

Husk at mengden pålegg er vel så viktig som typen pålegg.

Lunsjalternativ, salat : ca 325kcal

Mengde

Ingrediens

Kcal

Rikelig

Grønnsaker

25

3 skiver

Lett gulost

105

4 skiver

Kokt skinke

62

1 teskje

Dressing eller olivenolje

35

1 skive
1/2

Grovt brød eller
grovt rundstykke

97
75

 

Vann

 

 

Svart kaffe

 


 

Lunsjalternativ, omelett: ca 375

Mengde

Ingrediens

Kcal


2 egg
3 skiver

Omelett
Skinke
1/2 Paprika, Rødløk

190
47
 

1 skive

Grovt brød, eller

97

1/2

Grovt rundstykke

75

 

Grønnsaker

25

 

Svart kaffe

 


 

Mellommåltid
 

Velg et alternativ av følgende alternativer:

Mengde

Ingrediens

Kcal

2 stk

Gulrøtter

40

1 stk

Pære

60

1 stk

Appelsin

40

1 stk

Lettyoghurt

86

1 stk

Banan

100

100g
2 teskjeer

Cottage cheese med
lett syltetøy

95
50

Middag

Per 100g

80  kcal Potet (to middels store)                                  
362kcal Pasta, fullkorn, tørr
354kcal Ris, jasmin, tørr
33  kcal Wokblanding, rå

1 porsjon fisk, fugl eller

magert kjøtt.

Gram

Kcal

Kyllingbryst, u/skinn - stekt

150

190

Indrefile av svin

150

175

Elgstek

150

150

Laks i skiver, stekt i fett

150

426

Laks i skiver, kokt

150

353

Ørret, kokt

150

283

Storfe, ytrefilet stekt i fett

150

209

And, uten skinn, ovnsstekt

150

276

Gås, uten skinn, ovnsstekt

150

321


Middagseksempel 1
75g ris
150g kyllingbryst
150g wok
1 spiseskje mager kesam


ca 525kcal

Middagseksempel 2
150g potet
150g laks (kokt)
150g wok
1 spiseskje mager kesam

ca 550kcal

Kveldsmat

Velg en av følgende alternativer (150-200kcal):

- 2 wasa Husmann knekkebrød (45kcal per knekkebrød)
med magert pålegg + lettmelk

- 1 yoghurt naturell,
eller en lett yoghurt med 1 ss kornblanding

- Fruktsalat med vaniljekesam

- Brødskive med 1 egg

- Frukt
 

1500 KCAL DAGEN DIETT:

FROKOST: Jordbærsoll

Smak sollen til med sitronsaft. Bruk bringebær i stedet for jordbær.

Dette trenger du:

¼ dl skummet kulturmelk

½ dl naturell yoghurt

¼-½ ts stevia eller

tilsvarende søtstoff

½ ts vaniljesukker

150 g jordbær

Slik gjør du:

Visp sammen kulturmelk, yoghurt, søtstoff og vaniljesukker. Mos halvparten av jordbærene med gaffel, og rør dem i melken. Hell det i en dyp tallerken. Skjær resten av jordbærene i skiver, og dryss dem over sollen.

LUNSJ: Pastasalat med fennikel:

Dette trenger du:

120 g stekt kjøtt, f.eks. biff, kalkun eller kylling

50 g fennikel eller stilkselleri

50 g paprika

1 tomat

50 g vårløk

30 g soltørkede tomater

10 g (1 ss) pinjekjerner

75 g kokt pasta

1 porsjon olje-eddikdressing

frisk basilikum

Olje-eddikdressing:

1 ts sennep

15 g (1 ss) olivenolje

2 ss hvitvins- eller balsamicoeddik

½ hvitløkbåt, presset (kan sløyfes)

salt, pepper

Slik gjør du:

Skjær kjøttet i pene, små stykker. Skjær fennikel og paprika i tynne strimler. Del tomaten i to, ta ut frøene og skjær fruktkjøttet i små strimler. Skjær vårløken i tynne ringer, soltørkede tomater i små terninger. Rist pinjekjernene i tørr stekepanne. Bland alle ingrediensene. Rør sammen dressingen, og hell den over salaten. Bland den godt, og pynt med basilikum.

Mellommåltid (100 kcal):

80 g skyr eller mager kesam og 1 appelsin.

MIDDAG: Sprø lakseruller med papayasalat

Varier laksen, gi den nytt tilbehør og ny, pikant smak.

Dette trenger du til papayasalat:

½ umoden papaya

saft av 1 lime

3-4 dråper fishsauce eller en anelse salt

20 g (1 god ss) saltede peanøtter

frisk koriander

ev. en liten, rød chili

Dette trenger du til laks:

40 g rispapir

120 g fersk laks

½ avokado

25 g agurk

25 g salat

blad av thaibasilikum (fra innvandrerbutikk, kan sløyfes)

blad av vanlig basilikum

10 g (2 ts) olje til steking

15 g (1 ss) søt chilisaus

Slik gjør du:

Start med salaten. Skrell papayaen, skrap ut de svarte kjernene og skjær fruktkjøttet i tynne, små strimler. Bland dem med limesaft, fishsauce, hakkede peanøtter, hakket koriander og hakket chili. Legg rispapir i bløt i kaldt vann så det blir mykt, og flytt det forsiktig over på en fjøl. Skjær laksen i skiver, avokado, agurk og salat i strimler. Legg alt på rispapir, og rull fast sammen. La rullen hvile i ca. 15 minutter. Varm olje i stekepannen, og stek rullen gyllen og sprø. Skjær rullen i ca. 3 cm brede skiver, og server dem med papayasalaten og chilisaus.

FLERE DIETTER MED 1500 KALORIER DAGEN HER:

http://www.klikk.no/helse/kosthold/slank/dagsmeny-under-1500-kcal-3545827

 

"ROM-PROBLEMATIKKEN"

I min oppvekst kom det fra tid til annen caravaner med "tatere" trekkende opp fra Trønderlag som reiste rundt og tilbudte tepper og lignende på dørene, og min mor som ellers som de fleste i bygda pleide å la dørene stå ulåste var omhyggelig med å låse når "taterne" var i området, selv om jeg aldri hørte et ord om at disse taterne hadde stjålet noe som helst fra noen i distriktet i min levetid iallfall. Og alle kjenner jo den mørke historien med diskrimineringen av "tatere" i Norge, der både Tvangssterilisering og forsøk på tvangsassimilering med å ta fra dem barna og sette dem på barnehjem hvor forholdene ikke var egnet for barn og således bare sosialiserte de som havnet der enda mer ut på marginalen som utstøtte "lonere" med alt det innebar og ledet til og denne historien vil vi jo idag i så liten grad være bekjent av at det kan ses ut som det foregår litt forskjellsbehandling og snillisme andre veien idag når det gjelder norske sigøynere som ikke sender sine barn, særlig jentene på skolen av frykt for "flere overgrep mot sigøynerne" mens taterjentene blir de store taperne. "Romfolkproblemene" handler om mer enn bare fattigdom og diskriminering! Men vi skal ikke fordømme, vi skal prøve å forstå og ikke gå i den fella at vi ikke ser enkeltmenneskene og bare sauser det hele sammen til en smørjete negativ generalisert forestilling om at rom og romtiggere bare er noe fantepakk vi bør sparke på dør så fort rå er. "IKKE LÅS DØRA DI"!

Når man kommer tett på og går ting litt etter i sømmene også tett på sosialt og relasjonelt på individuelt plan i møte med Tiggerne som pluttselig kom i mengder til Norge, der selv de av oss med gode hjerter og sosialt engasjement har fått alle vakre sigøyner-romantikk illusjoner feid bort i møte med realitetene. Som for mange andre nordmenn vekker tiggerne og tiggerne motstridende følelser og moralske konfliktspørsmål i meg selv. For på den ene siden har jeg knyttet bånd, bryr meg om og ser den vanskelige situasjonen enkeltkvinner jeg har blitt godt kjent med er i, mens man på den andre siden kunne fristes til å si at siden saken er at det faktisk finnes såpass mange fattige nordmenn skjult blandt oss som uansett aldri ville satt seg ned for å tigge i sin nød fordi det er utenfor sosial aksept i vår kultur der de fleste heller ville gått sultne enn å sette seg ned å tigge om de ikke alt var så stigmatisert og nedkjørt som de narkomane som er de eneste norske tiggerne man ser, særlig når denne tiggerkulturen har dratt med seg så mye kriminalitet, vinningsforbrytelser, prostitusjon, narkotikasalg og endel av de som har utgitt seg for å være fattige som har blitt innlosjert hos godtroende godhjerta nordmenn som enda til talte varmt for deres sak som fattige rom som ikke må diskrimineres har enda til når journalister fulgte dem tilbake til Romania vist seg å være styrtrike.

Disse styrtrike kriminelle rom lever i luksushus få nordmenn hadde hatt råd til å bygge og de begår kun litt småkriminalitet i hjemlandet der det i romkulturen åpenbart har så høy status å være rik at det spiller mindre rolle hvordan man blir det så de poster prangende skrytebilder av hvor mye de har rana disse dumme nordmennene for, mens den lave moralen hos de fattigste ifht til dette nok bunner i at de ser de som en slags "Robin Hood" selv om de ikke akkurat er kjent for å dele med de fattigste rom nok kan ligge i at de har en forestilling om at alle nordmenn er styrtrike og når de kommer hit som eneste tiggerne som er å se på gata kan de jo lett få en forestilling om at det ikke finnes fattige nordmenn. Jeg har fått en vennskapelig relasjon til en ung romkvinne hvor tillit er bygd opp over tid og hun er veldig lydhør og lærevillig når jeg forteller henne hvordan ting egentlig er og at nordmenn flest ikke er styrtrike selv om de mange uansett må kalles ganske rike i internasjonal målestokk, men at den eneste måten å bli rik på i norge krever en lengre utdanning og så at man står jevnt og trutt i en god jobb og jobber hardt, hvor begge foreldrene som regel Må jobbe dersom de skal klare med huslån og kunne holde en høy levestandard, mens de som av ulike grunner ikke fullfører et godt og fullverdig utdanningsløp som blit syke eller på grunn av andre problemer blir stående utenfor arbeidslivet eller kun kan få de dårligst betalte jobbene spesielt om det dreier seg om en eneforsørger med familie havner blandt de fattige i norge, hvor de aller fattigste i Norge virkelig Er fattige, selv om ingen sulter ihjel her. Noe Rom-tiggerne nok kanskje vil begynne å forstå om de tar turen til frelsesarmeens matutdeling som stadig flere nordmenn blir avhengig av her i Norges rikeste by hvor de sosiale forskjellene er større enn de fleste andre steder i landet og man faktisk kan snakke om et klassesamfunn der ulikheten mellom topp og bunn er fundamental både økonomisk og sosialt og enkelte grupper/sosioøkonomiske skjikt knapt er i berøring med hverandre. Men tiggerne Gjør noe med oss, gir oss en wake-up call om enn ubehagelig, for de SER vi så tydelig der de sitter i motsetning til våre egne fattige som helst vil hjemme seg bort.

For i vårt rike samfunn skammer de fattige seg, det er vårt samfunns skam- og så kommer liksom disse tiggerne så freidig her og vekker vår moralske samvittighet samtidig som de fører med seg en masse problemer og ubehag som vel egentlig også bare sier høyt til oss at fattigdom, negativ sosial arv hvor det for Rom/Sigøyneres også er kulturelle årsaker til manglende utdanning henger sammen og genererer og viderefører en masse utvidet problematikk som nedarves og videreføres til neste generasjon så lenge man ikke fokuserer på barna mens de er små og at alle får skolegang og utdanning. Skal man gjøre noe for Rom nytter det likevel ikke å trampe rett inn i deres kultur med en pengesekk fra politikerne og misjonærimperialisme som tråkker flatt rett inn i deres kultur og sier "her kommer vi som vet best og alt dere gjør er galt så nå må dere bare gjøre som vi sier så løser vi alle problemene deres vi som er så flinke og overlegne". De kulturelle holdingene som også finnes blandt norske sigøynere som ikke ser og verdsetter betydningen av skolegang og utdanning der det ikke er lenge siden det ble avisoppslag ut av første norske sigøynerjente som hadde fullført videregående. Da handler det ikke bare om fattigdom, da handler fattigdommen også om deres egen kultur. Men om holdningene skal endres i en kultur er det noe som tar tid og det skjer best ved brobygging, sosial kontakt, knytting av relasjonsbånd til rom og krever både at man virkelig bryr seg og har omtanke, forståelse, omsorg og respekt. Jeg gjør mitt på mikronivå fra kvinne til kvinne, menneske til menneske, hjerte til hjerte så gjør jeg iallfall litt isteden for å bare klage på hva andre ikke gjør, men om noen skal nå frem i et slikt større arbeid blandt rom der de er vil det være krevende, kreve menneskelig emosjonelt relasjonelt engasjement og det vil bli noen trøkk i trynet underveis. Men jeg VET at det nytter! Uten kjærlighet til mennesker nytter det imidlertid ikke.

Ikke alle rom er uærlige og kriminelle, noen er gode mennesker i en vanskelig situasjon, kanskje ikke av de mest lutfattige men virkelig ikke rike i det hele selv om de ikke lever på sultegrensen i hjemlandet og de gjør det de kan for å skaffe litt mer til seg selv og sine barn og man kan ikke dømme dem for det. Likevel er det dette kulturelle tiggeraspektet nordmannen i meg har problemer med. Det finnes da vitterlig mange andre fattige enn bare rom nedover i europa men de kommer ikke hit for å tigge, for de har ikke en slik kultur. De fleste folk har en stolthet i å klare seg selv og ser en større verdighet i om så å ha en veldig tung strevsom og dårlig betalt jobb de akkurat klarer å brødfø seg og sine på heller enn å skulle sette seg ned å tigge eller stjele som ikke synes å finnes på samme måte i romkulturen. I Polen og litauen er det også stor arbeidsledighet, lave lønninger og mange fattige men disse kommer ikke hit for å tigge, isteden klarer mange av de å søke seg til de jobbene de kan få i norge selv om de verken har høy utdanning eller språkkunnskaper i norsk eller engelsk der endel rom har svært mye bedre språkkunnskaper- reisende gatefolk som de er- enten det er som ufaglærte renholdere, om de har investert i et bussertifikat eller hva de ellers måtte kunne av håndtverk og manuelt arbeid med eller uten utdannelse, og jeg har også truffet vanlige rumenere som er her for å jobbe, så hva er det da som setter rom/sigøynere i en slik særstilling? Det går ikke an å skylde alt på fattigdom og diskriminering, det er noe i deres egen kultur som medvirker og bidrar til å opprettholde den utvidede fattigdomsproblematikken og dette løses ikke blot ved noen økonomiske bevilgninger fra norske politikere til romfolk i romania og bulgaria.

Og folk kan si hva de vil, men jeg tror vi nordmenn "trengte" å se disse tiggerne og romfolkets problematikk om enn det var ubehagelig! For det som er i vårt eget samfunn av fattigdom og sosial elendighet er så skjult og bortgjemt fra allminnelige "gode mette tilfredse nordmenn flest" at de slipper å se det og forholde seg til det i det daglige for "vi tigger ikke i norge": "Vi holder kjeft og klarer oss sjøl og håper de andre ikke ser at vi er fattige og ikke har det så bra så det gode selskap ikke skal se ned på oss".

"De er så irriterende synlige"! :-) Men noen av dem er egentlig ganske så like deg og meg skal jeg si deg om man først kommer litt tettere på og blir kjent med dem. De er forskjellige på individnivå som alle oss andre, det er ingen "stereotyp" av rom-tiggerne, det er et stort spekter av ulike mennesker, ulike familier, ulike klaner, noen gode noen dårlige, noen ærlige andre kriminelle og en del av dem er troende kristne, enkelte har vievann med på sine reiser til beskyttelse. Slikt er ikke "trollpakk" kjent for. Å være ung kvinne er vanskelig for noen og enhver også i Norge, å være en ung rom-kvinne fra Romania er særlig vanskelig. De er bare mennesker de også uansett hvordan man vrir og vender på det og mennesker finnes i alle varianter, noen bedre noen verre en andre også blandt rom som i menneskeheten forøvrig. Noen ønsker kanskje å bryte ut av sin kultur og gå sine egne veier om de bare kunne men for en ung romjente i romania er det nesten umulig uansettt hvor ressursterk hun er, så ikke vær for naiv men gi dem en sjans!

Og om man virkelig ønsker å gjøre noe for å avhjelpe fattigdomsproblematikken blandt romfolk/sigøynere er det de unge kvinnene og mødrene man må fokusere på. Disse som er glad i sine barn og ønsker noe bedre for dem enn de fikk muligheten til selv i sin kultur- å sende barna på skolen og sørge for at de får seg en utdannelse er det ENE området som er viktigere og av større betydning enn alt annet. Med en særlig omtanke for jentene!

 

August i hagen

Fra Krosshagen og lille Hiawatas hage. Har ei lita høstonn også på gang, ting som skal skjæres ned, bindes opp osv.

Tistler har også sin skjønnhet. Så mange ulike former, farger, teksturer på de ulike planteslagene og de er ulike slagene krever ulikt stell/gjødsling og trives i ulik jord. Noen vil ha mye gjødsel og næringsrik torvjord andre vil heller ha lite gjødsel og skrinn sannjord og de ulike planteslagene vil ha ulik sammensetning av gjødselen også- noen mye nitrogen andre mer kalium og fosfor, noen trenger mye vann, andre drukner og råtner om de blir stående for fuktige "på bena", noen Må ha mye sol andre trives best i skyggen og visner bort i sola. Noen tåler godt å bli flyttet, andre bør få stå ifred der de ble plantet når de har etablert seg ellers mister de blomsterprakten. Jeg kjører primært økologisk/integrert og bruker både kukompost, hønsegjødsel, blandingsgjødsel natur/mineral, langtidsvirkende gjødsel granulat økologisk/mineral og økologisk flytende gjødsel av marine alger men også vanlig flytende substral avhengig av hva og når jeg gjødsler. For grønnsakenes del har jeg vært litt slapp med overgjødslingen i sessongen, men ser de har "spist opp" det jeg ga dem som grunnlag i vår så selv om det nok var i seneste laget har jeg overgjødslet slikt som gulrot, rødbete, squash mm godt med substral nå. Ellers er "mitt hemmelige remedia" mot mangelsykdommer tangmel som inneholder det meste av mikronæring og spormineraler plantene kun trenger bittelitt av men Obs på planter som er ømfindtlige for klor/salt ved bruk av tangmel og særlig fersk tang som iallfall må ligge og renne av seg saltet fra sjøen over vinteren før det muldes ned som gjødsel til f.eks rødbete og potet om våren. Jeg høster ikke tang selv men for de som har mulighet nærmer tida for høsting av tang seg når en liten høststorm eller to skyller opp store tang og tarevaser i fjæra-  bre dem ut og la det renne av seg over vinteren på et annet sted enn der du har tenkt å bruke det som gjødsel til våren og husk at mange planter ikke tåler salt.

Jeg er "øko-agronom" (men ikke "100% ortodoxt troende barfotøkolog";-)  så generelt dyrker jeg jorda vel så mye som bare plantene så det meste trives hos meg der hvor jorda er oppkultivert og balansert gjødslet over år i et stort artsmangfold med rikt mikroliv- som et lite økosystem i seg selv som også fuglene og insektsfaunaen i nærområdet nyter godt av. Kalk har jeg vært forsiktig med men satser på endel mer av det i grønnsakshagen til neste år. I Krosshagen har jeg også mye surjordsplanter som ikke skal ha kalk, men rosene kan ha godt av litt innimellom. Det jeg ikke rakk å kjøpe før jeg sådde rotgrønnsaker var Borax- i Norge er det svært lite Bor i jorda så for å unngå vattersott (vasne områder som flg av bor mangel) i grønnsaker som neper, gulrot, kålrot, potet bør man ha ut et lite melissdryss med Borax ved grunnarbeidet før planting/såing/setting. Jeg har ikke dratt opp noe og sjekket så er spent på hvordan det står til med gulrota, pastinakkene og potetene under jorda. Dekket ikke med vekstduk under gulrotfluesvermingen som normalt skjer i juni heller så vi får se....

Sneglene var hissige før siste ferramolbehandling, men har høstet endel squash i sommer og det er stadig flere på gang så jeg har nettopp overgjødslet litt for å hjelpe på modningen

Sådde litt ulike eterneller på et lite felt i vår som nå litt etter litt kan høstes inn til tørkning. De står fint og holder fargen over vinteren.

Høststråblom

CALENDULA, RINGBLOMST, MORGENFRUE- Kjært barn har mange navn. Kronblader kan drysses over salaten. Mye brukt i hudkremer og kan lindre eksem.

Hortensiaene mine trives uallminnelig godt i Krosshagen. De største er over 2 meter høye!

Jeg har en god del planter i hagen jeg ikke husker navnet på- som denne:

Nå er det høstanemonenes tid:

Sen modning på tomatene betyr syltede grønne tomater etterhvert (bilder, oppskrift/fremgangsmåte kommer i eget innlegg)

Victoria-plommer:

Gressløk, paprika og oregano/merian fra hagen

Sene roser kommer enda i  blomst framover

Og dette var...?_

Det blir en god del fine store epler på mitt lille familetre med flere ulike sorter podet inn i år, men de må enda modne litt til før de er spiseklare

Blomkarse i ulike farger er en god dekkplante for større flater og både blomstene- som ikke smaker så mye, og blader- som smaker litt reddik/pepperaktig kn brukes i salaten

Ikke så veldig stor plommehøst i år men de plommene som er er uallminnelig store etter den varme sommeren. Nå henger de og modner forhåpentlig hjulpet av litt høstsol.

Godt å bare kunne plukke inn "en kopp syltetøy" fra hagen:

Ferramol! Tid for det nå for nå starter snart iberiasneglenes eggleggingstid (Ferromol er biologisk nedbrytbar og tillatt i øko-hagen) Den er ikke farlig for andre dyr og småkryp enn sneglene. Det er et jernsulfat som fungerer slik at sneglene får falsk metthetsfølelse, går i dvale og sulter til døde uten å kjenne det på en flekk):

 

Gartneren...Og hjelperen min:

Mitt eget Urtesalt!

DA HAR JEG GITT MEG URTESALT PRODUKSJONEN I VOLD! SUPER MÅTE Å NYTTE URTENE PÅ!

Eg har alt laga to ulike varianter, og en tredje variant med meir grønnsaker og mindre salt står til tørk i ovnen. Fremgangsmåten er å kjøre urter, grønnsaker og salt sammen til ei grønn grøppe, for deretter å smøre det tynt ut på et stekebrett og tørke på 50 grader varmluft til det hele er tørt og sprøtt som knekkebrød. Deretter har eg knust saltet i morter og hatt på glass. Veldig godt, billig og fint å gi vekk i gave. For de som skal ha saltfattig kost smaker urtesaltet så aromatisk at man trenger mindre salt i maten.

 

Eg har laga en variant med mye oregano, løpstikke, gul løk, salvie, rød, gul og orange paprika, litt hvitløk og rød chilli. En annen variant med mye løpstikke, fersk jalapeno, broccoli, sjalottløk, oregano og litt pul bieber oppi. Til disse blandingene brukte jeg ganske mye fint havsalt. Den ene blandingene ble grønnere og mer finstøvet enn den andre, så jeg tenker den går best i supper og gryteretter, mens det andre kan brukes som bordsalt.

 

Nå står det en tredje blanding i ovnen som inneholder disse ingridiensene fra hagen (gressløk, løpstikke, salvie, merian, blomkarse, støvbærere av calendula og grønn paprika- bildet) og i tillegg følgende fra butikken (koreander, broccoli, rød spisspaprika/søtpaprika, noen hvitløkkløfter)  pluss 4-5 ss maldonsalt:

 

Føles deilig å videreforedle og "distribuere" egne hageprodukter til venner og kjente!

Kreativ lek! 21.08.18

Hvem har sagt at voksne ikke kan leke?! Her har jeg lekt meg litt med fotoeffekter. De fleste bildene er av meg, og med unntak av engelen har jeg tatt alle bildene selv- hjemme/i hagen.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

SHELTER FROM EVIL

....

 
Lost in a little room
One with white-out windows where no one goes
Lost in an empty space
Where no one else can reach me or hear me cry
But The Shepherd never sleeps
Nor leaves the searching for His sheep
So how can I be afraid?
For You will find my heart again
You can warm my fears away
And I wont be alone
For You will bring me home again
Safe into the shadow of Your hand
 
I was an only one
seperate and different and so aware
That I was a lonely one
without a friend to call me to say 'Hi'
But The Shepherd knows His sheep
He alone will meet their needs
 
So how can I be afraid?
For You laid down Your life for me
You became the living door
And I wont be alone
I can hear You calling me
Safe into the shadow of Your hand
Here there is life for me
Life in such abundance from You
Here there is sanctuary
And entering through You I find Your peace
For The Shepherd knows His sheep
His, the only voice they heed
 
So how can I be afraid?
Now that You have found my heart again
You have warmed my fears away
And I wont be alone
Now that You have brought me home again
Safe into the shadow of Your hand
 
 
(FOTO: FRA "PASSION OF THE CHRIST)