Stavanger. Snapshots!

Urban måke som stjal pizza fra tallerken min på Egon ute, mot at jeg fikk det Nærmeste bildet jeg noen ganger har tatt av en måke. Den var Veldig tett på! ;-)

Bare noen bilder i tatt i forbifarten en vanlig dag i Stavanger på vei gjennom sentrum. Kjøpte disse morsomme glassene etter å ha surra litt rundt på Kilden uten at jeg egentlig skulle ha noe. De blir fine til sommer cocktails. Pina Colada? You`re welcome! Stavanger kan by på det meste; masse kultur med noe for enhver smak, og fin natur tett på! Ta deg en tur til Stavanger, her er det full vår, og snart er det Maijazz! ;-)

April 2017. En smakebit fra Krosshagen

Etter en uvanlig kald mars kom våren eksplosivt litt uti april. Så her er det full våronn både i egen hage og hos naboen hvor jeg driver med nyanlegg. Fine dager! Fuglene kvitrer og det dufter sterkt av hyasinter og overalt spirer det fram nytt liv. Pusi svinser i hælene mens mor jobber, og legger seg i armen når jeg tar kaffepause i godstolen, da bare nyter vi vårsola sammen. Her er mine aprilhagebilder så langt, og alt er mitt verk ;-) Vår Herre som har designa naturen er imidlertid den største kunstneren, eg bare komponere og arrangere skaperverket i min egen lille komposisjon med levende planter på paletten.

 

Her (over) har jeg prøvd å så i "wig-wam" mønster. Prøver å matche indianergrafittien. Dette bildet er det eneste av de i innlegget her som er tatt i naboens hage som jeg har gått i gang å opparbeide med full kreativ frihet.

"SJEFEN MIN!"- Pusi.

 

Vekt og naturlige sykluser.

For de mange som har vært opptatt av vektnedgang og lest seg opp på den ene etter den andre dietten og allslags kosthold og helseråd som ofte spriker i alle retninger og for hver ny trend som kommer bare gjør folk mer forvirrede, både når det gjelder vektnedgang og hva som egentlig er et sunt kosthold, er "jo-jo" slankebegrepet kjent der det iallfall i teorien er slik at om man kjører for hardt ut med ekstremdietter vil kroppen holde igjen og skru ned forbrenningen, slik at man etter endt kur må spise mindre enn man kunne gjøre med stabil vekt og derfor vil kunne ha enda lettere for å legge på seg enda mer om man ikke endrer kostholdet varig og tenker over hva og hvor mye man spiser etterpå. Fra medisinsk hold mener man likevel at det er en myte at det er best å gå langsomt ned i vekt, der det særlig for mennesker med medisinsk fedme (stor overvekt) er flere fordeler med lavkalorikurer som "Knekkebrøddietten" som er den som anbefales før fedmeoperasjon og raskt vekttap, ikke minst for motivasjonens del.

Uavhengig av Hva man spiser er det uansett slik at dersom man skal gå ned i vekt må man være i kaloriunderskudd, altså innta mindre energi enn man forbruker, og med mindre man trener kardio som løping veldig hardt og ofte er det å redusere mengden og energi-inntaket gjennom mat og drikke av mye større betydning for vektnedgang enn trening og aktivitet. (Likedan er det umulig å øke i masse om man ønsker å bygge muskler uten å innta mer energi (som måles i kalorier og Kilojule) fra mat og drikke, og i en slik oppbygningsfase (bulkefase) vil man i tillegg til muskler også legge på seg endel (underhuds-) fett som bodybuildere i generasjoner har slanket vekk med lavkarbodiett som primært består av proteiner/fett og mindre og mindre karbohydrater frem mot konkurranse, noe man kaller en deff, for da slanker man bort underhudsfettet slik at musklene trer frem med mest mulig tydelig definisjon. Kostholdet og kroppen til en profesjonell bodybuilder er med andre ord ulik med klar forskjell avhengig om man er off- eller on season. Så det var altså bodybuilderne og ikke Fedon Lindberg som var først ute med "lavkarbodietten". Lavkarbodietten gir i midlertid heller ikke vektnedgang dersom man stadig er i klart kalorioverskudd, dvs spiser for mye. En av grunnene til at den funker for endel "vanlige" mennesker er at fett og proteiner gir større metthetsfølelse og at det for endel mennesker som er veldig glad i fet mat, kjøtt og bacon i mindre grad oppleves som å være på en slankekur, der de på denne dietten slipper å fyse på det man har mest lyst på- om det skulle være kjøtt og fett, egg og bacon stekt i meierismør, mens man prøver å spise gulrot og klibrød.

Selv om det har vært delte oppfatninger har man også jamt over konkludert med at lavkarbo med høyt inntak av animalsk fett ikke er sunt og øker risikoen for hjerte og karsykdommer, selv om det nok kanskje nettopp er menn i risikosonen for slikt som ønsker å bli kvitt det farlige magefettet, som har størst sukess med vektnedgang på en slik diett, fordi de kan spise nettopp den maten de liker best og i utgangspunktet har fått "en hjertefarlig vom" av, forskjellen er bare at brød poteter og det meste av karbohydrater kuttes ut. Om det funker som kur en periode er det uansett ikke heldig med et høyt inntak av animalsk fett over tid, mens en diett med lite og sunt fett som olivenolje, lite sukker og raske karbohydrater, mye grønnsaker og mindre av frukt og jucie som inneholder mye sukker.

Frisk frukt inneholder både vitaminer, antioksidanter og fiber som er sunt men er likevel ikke så bra i store mengder om man ønsker å gå ned i vekt, eller har diabetes/metabolsk syndrom/problemer med insulinfølsomhet og blodsukkerregulering dersom man spiser for mye frukt, og det på grunn av sukkerinnholdet, selv om det er noen frukter som gir en langsommere blodsukkerstigning enn andre. For sukkerinnholdets og kalorienes del er det bedre å spise bær! Kroppen skiller ikke mellom fruktsukker og og andre typer sukker, alt omdannes til glukose i kroppen og påvirker blodsukkeret, men om man spiser frukt i steden for sjokolade og andre søtsaker, og bytter colaen ut med fruktjucie vinner man jo på tross av at det faktisk er like mye sukker i et glass appelsinjucie som i et glass cola likevel endel på det, ettersom frukt inneholder sunne stoffer og vitaminer man ikke finner i brus og slikkerier). Men altså, sunn eller usunn diett, for vektnedgangen er det kaloriunderskudd der man inntar mindre energi enn man forbrenner som er avgjørende. Sånn sett kan man om man vil, selv om det er usunt, også slanke seg mens man ligger på sofaen, på en diett bestående av potetgull, is og cola, så lenge man bare spiser så lite av det at man kalorimessig er i underskudd ifht egen hvileforbrenning, som for en voksen normalvektig person gjennomsnittlig ligger på 1800-2500 Kcalorier, avhengig av kjønn. En stor person med mye masse, enten det dreier seg om store muskler eller fett forbrenner naturlig nok også vesentlig mer, også i hvile uten aktivitet enn en liten sped person, og deretter er det jo også store variasjoner ifht hvor mye mat man trenger for å holde stabil vekt, og "drive maskineriet" i en henholdsvis liten og tynn vs en stor tung kropp. Noen mennesker har aldri problemer med overvekt, ikke bare for de de holder seg mer i aktivitet enn mer flegmatiske personligheter men også fordi de genetisk sett har et apetittsenter som fungerer utmerket og regulerer sult og apetitt etter kroppens behov, mens andre er arvelig belastet med et apetittsenter som "aldri blir mett"- Fra naturens side, rent evolusjonsmessig var det jo også de individene som hadde størst evne til å lagre fett som overlevde perioder med lite mat, sånn sett er det vel ikke rart at menneskene i moderne tid som hele tiden har tilgang på mat og særlig kaloririk apetittvekkende mat som er fet, søt og salt, som vi fra naturen er programert til å like, ettersom både fett, sukker og salt er helt nødvendig for kroppsfunksjonene og det var lite av slikt mange steder i naturen under menneskets evolusjon. Så verken fett, sukker eller salt er farlig men tvert om nødvendig for kroppen. Det er når det blir for mye av det at det blir helseproblemer ut av det.

Selv om sivilisasjonen har utviklet seg med endret og mange raffinerte produkter som vanlig hvitt sukker, som i naturen ikke finnes i en slik konsentrert form, er menneskene bilologisk sett stadig styrt av vår genetiske arv fra en tid der tilgangen på mat varierte under primitive forhold der man var prisgitt det man fant å spise i naturen. Rent evolusjonsmessig er det jo sånn sett heller ikke unaturlig, men tvert imot meget naturlig, endel av vår utviklingshistorie som ligger nedfelt i oss genetisk, med "jo-jo"-slanking som man idag kaller det, ettersom det den tid vi var helt prisgitt vill natur, var naturlig store variasjoner, perioder med overflod og perioder med sult avhengig av vekslende klima, årstidsvariasjoner, regn og tørke og i det store og hele.

I vår moderne verden er det mye som er anderledes, og i dagens Norge er det ved tekniske nyvinninger og samfunnsutvikling som har bragt store endringer bare siden jeg var barn, er det jo ikke lenger så mange som trenger å utføre så mye fysisk arbeid som våre foreldre, besteforeldre og oldeforeldre, den gang der selv allminnelig nødvendig husarbeid var en tung jobb i seg selv. Det var ikke før utover 50-tallet at vaskemaskiner begynte å bli allemannseie, før det gnurte man i vei med vaskebrett. "Bondekosten" var næringsrik som bare det og full av fett, men for hardt arbeidende bønder som gjorde det aller meste med handmakt uten dagens traktorer, maskiner og smarte enkle tekniske hjelpemidler var det fysisk arbeid fra morgen til kveld, og da trengte de også slik kraftkost, mens det for det moderne mennesket ville være mye mer usunt å leve på samme diett og fort føre til mye sykelig overvekt.

Når det gjelder slanking for moderne nordmenn er det en helt annen totalsituasjon. Vi har generelt mer fritid, er mer fysisk inaktive i vårt arbeid og de arbeidsoppgavene vi har i hjemmet er færre, tar mindre tid og er vesentlig mindre fysisk krevende enn slik ting var tilbake på 50-60 tallet. Mens barn enda i min oppvekst på 70-tallet iallfall ute på bygdene var mer fysisk aktive i lek og på fritiden og i større grad måtte aktivisere oss selv og finne på ting sammen med andre barn, der slikt for det meste skjedde utendørs, er det idag selv om flere idag er med på organiserte aktiviteter og driver med forskjellige former for idrett, jevnt over et lavere fysisk aktivitetsnivå hos barn idag, der nettaktiviteter og spill og andre mer stillesittende aktiviteter har inntatt en dominerende plass i barnekulturen. Leker barn i norge fortsatt sisten? Slår de ball? Leker de gjemsel og boksen går i flokk? Går de på epleslang og løper som faen når de blir oppdaget for etterpå å le og knaske på fangsten for sportens og spenningens skyld? Hopper de paradis om våren? At det enda finnes barn i Norge som løper rundt og leker Cowboy og indianer tviler jeg sterkt på, men denslags gikk ganske fysisk for seg i min barndom.

Jeg var et aktivt men stadig overvektig barn frem til jeg selv slanket meg for første gang i 9års alderen. Derfra hadde jeg stadig litt ekstra underhudsfett, men var egentlig helt innenfor normalvektområdet, selv om jeg selv stadig trodde jeg var tykk, og jeg har alltid hatt lett for å legge på meg, selv om jeg med diett og høyt aktivitetsnivå lenge klarte å holde meg slank som voksen. Da jeg på et tidspunkt etter førti ga fullstendig blaffen og dertil en periode pga sykdom ble liggende et år på sofaen og ete (all den maten jeg før hadde latt være å spise noe særlig av fordi den var for usunn, fet og søt) bikket jeg imidlertid på et tidspunkt 125 kg før jeg fant ut på at det var på tide å gjøre noe med det. Siden den slankekuren som var av den langsomme typen med veldig mye trening og veldig mye sunn mat har jeg holdt meg under 100 kg uten å drive med noen form for trening, der jeg før har vært ganske så atletisk og drevet med både aktivt friluftsliv, løping/jogging sånn ca 3 mil i uka til gjentagende beinhinnebetennelse ble et problem, kickboksing, svømming, styrketrening, sykling o.a på mosjonistnivå men jeg likte å trene skikkelig hardt! Og på den tiden jeg løp så mye kunne jeg faktisk spise hva og hvor mye jeg ville av alt jeg lystet og stadig holde meg slank så lenge jeg løp så mye.

Man kan ellers være en veldig aktiv person som trener variert flere ganger i uken med flere harde økter som jevnt over velger mat man vet er klassifisert som sunn mat og stadig opprettholde overvekt om man spiser for mye, eller kun ha en langsom vektnedgang, der det ikke kun er økt muskelmasse som er årsak til liten vektnedgang. Det er jo som min lege også sier ikke nødvendigvis den sunne maten man går fortest og lettest ned i vekt av, og for vektnedgangs del har maten generelt større betydning enn aktivitetsnivå. Variabler som "lav forbrenning"/ "kraftig beinbygning" og slikt mange skylder på når vekta viser for mye og de blir fete har for de flestes del lite å si.

Det dummeste jeg hører er virkelig sykelig medisinsk overvektig som sier at "de spiser ikke så mye" eller "har spist normalt akkurat som andre som ikke er overvektige", for det er simpelthen ikke bare hva mennesker og dyrs kropper angår men dertil hva fysikkens lover angår umulig å vokse i masse av "luft". Det er bare en sannsynlig og mulig årsak til enorm overvekt og det er at man over lengre tid har spist mye mer enn man trenger for å opprettholde normalvekt ifht eget energibehov, og gått med skikkelig kalorioverskudd. Ellers legger man nemlig ikke på seg, iht til fysikkens lover er det umulig, så om en ekstremt overvektig person påstår at han eller hun har "spist normalt og ikke mer enn andre" er det tull og tøys og psykologisk selvforsvar. Da jeg ble smellfeit 125 kg tung skyldtes det at jeg i tillegg til å være veldig innaktiv og sløv på den tiden for en gangs skyld uten å legge noen begrensninger på meg selv og ved å la være å spise med hodet det ene året la i meg uhorvelige mengder fet, søt og usunn mat, av typen 1 liter sjokoladepudding med en hel pakke vaniljesaus til frokost og for det meste med frittert mat til middag. DA blir man feit! Og det er man selv skyld i for da har man ikke "spist normalt som andre som ikke er overvektige", da har man spist mye mer og mye mer usunt en andre og dertil vært for makelig og lat hva fysisk aktivitet angår. Jeg lot det skje helt bevisst, og hadde få komplekser, en tid nøt jeg faktisk å være så fet, men det var ikke en tilstand jeg ønsket å bli permanent i, for når man blir så tung får man lett helseplager i tillegg til at det blir tungt og strabasiøst å bevege seg rundt, så man lite kan utrette. Så da gikk jeg bare ned i vekt igjen ;-)

For mitt vedkommendes del er det selv uten at det trenger være bevisst fra min side verken den ene eller andre veien vektmessig ikke unormalt å svinge 10 kilo opp og ned i løpet av kort tid, alt etter årstid, form og aktivitetsnivå. Jeg går alltid litt i dvale energi og aktivitetsmessig uti november, og får lyst på en kraftigere, fetere og "varmere" type mat (og sjokolade som jeg stort sett kun spiser i advents og juletiden) i den mørkeste kaldeste årstiden. Når så våren kommer for full fart her i Rogaland i april stiger mitt energi og aktivitetsnivå samtidig med at det som spirer og gror i naturen skyter frem, og da er jeg som er en hagebruker av hjerte straks i full vigør og våronn okke som. Det pussige er at i de periodene jeg jobber mest spiser jeg også mindre og har liten apetitt, og har da nokså naturlig mer lyst på raske karbohydrater enn noe fett og tungt. Salater smaker også så mye bedre i vår og sommerhalvåret. Men det er nå likevel litt rart at high-carb-diett som jeg "setter meg selv på" simpelthen fordi det er det kroppen selv vil ha, der jeg kan gå mange timer på en sukkerrik energidrikk som trengs for musklene og hodets del blodsukkermessig uten å kjenne meg sulten og uten å få noen "sugarblues" heller når sukkeret er forbrent ved høy aktivitet så jeg kjenner meg litt småsulten etter endel timer uten at jeg kjenner meg så enormt sulten, som jeg derimot ofte gjør ikke lenge etter å ha spist i de periodene jeg spiser mest og kraftigst mat. I disse høyaktive high-carb periodene har jeg simpelthen ikke noen voldsom apetitt, men spiser når jeg kjenner meg sulten, uten at jeg trenger spise så mye på en dag i det hele, selv om jeg passer på å få i meg det jeg trenger for kroppens og helsas del. Nå er jeg inne i en slik fase, der jeg uten at jeg "slanker meg" bevisst eller går på noen bestemt diett har rast ned i vekt og nok stadig vil gå mer ned i vekt før sommeren. Det er liksom bare en del av min naturlige årsyklus. Jeg skulle jo ideelt sett alltid holdt meg slik jeg er på det slankeste, men jeg er simpelthen ikke så ekstremt opptatt av vekta så lenge jeg ikke blir så tykk igjen at det blir ubehagelig og hemmende. Kroppskompleksenes tid hørte ungdommen til, jeg vet det er helt andre ting det kommer an på her i verden enn om man er tykk, slank eller sånn midt i mellom, og at det for livskvalitetens del er like mulig å ha "en syk sjel i et kjernesunt veltrent ungt legeme" som "en sunnere og mer veltilpass sjel i en tykk og trinn gammel skrott". En kropp er uansett noe som forandrer seg med årene, så å legge all sin sjel og hele selvbildet i det som har med kropp og utseende å gjøre er ikke særlig smart i det lange løp.

Hvor interessant synes egentlig andre et menneske som er så selvopptatt og oppheng i formen på egen nese og egen smekre livvidde og sminke-maske og egne grønnkål-smoothier er? Noen lager bare problemer for seg selv med sin narcissisme, der de etter først og ha vært den fremste påvirker av andre ungjenter med sine neseoperasjoner og fremstilling av eget perfekte ytre i blogg og media, for deretter å begynne å sutre om at de egentlig ikke har det så bra og at "det er for mye fokus på kropp og utseende" i samfunnet og media- Ja men så ikke driv og fokuser så jævlig på det sjøl da!

"Folk liker meg liksom bare fordi jeg er pen". Ja om en selv, ens egen lille navle, eget utseende og skjønnhet og at andre skal digge en selv er alt man er opphengt i og konsentrert om, er det ikke rart at det kun er "skallet" som gir en verdi, for det er jo så tomt inni! Om slike heller begynte å tenke litt mindre på seg selv og sin egen person og isteden vendte blikket og hjertet utover mot andre og noe utenfor seg selv så var det nok flere som kunne begynne og like og verdsette en slik jente for mer enn utseende. Hvor mange gutter orker å bli værende med en jente om hun er aldri så pen og smekker om det hun alltid først og fremst er opptatt av i tillegg til å være pen og slank er Me, Myself I og hva andre synes om Meg. Det kalles narcissisme og prisen er indre tomhet! Nei jeg er ikke misunnelig! Jeg har vært både ung pen og veldreid, og ser fortsatt bra nok ut. Opp og ned i vekt har jeg også gått mange ganger, og jeg er trygg i og bekvem med min egen kropp og er ikke redd for å vise meg i bikini, min selvfølelse svinger heller ikke avhengig av om vekta går opp eller ned eller hva folk der ute som jeg ikke kjenner måtte synes og mene om meg. Sånn er det å være en moden kvinne i sitt 50ende år, og tro meg!

Jeg ville ikke vært 25 år igjen om jeg kunne valgt det. Jeg har det mye bedre enn den slanke, veltrente, pene 25 åringen jeg en gang var idag og ser svært så lyst fremover mot 60, og er ikke redd for rynker som viser at jeg har levd! Personlig finner jeg et modent mannsansikt med litt rynker og karakter om det er en slik god sjarmerende mann som jeg liker best, mye mer attraktivt enn et ungt glatt fotomodellansikt, og slik tror jeg jammen mange menn også tenker. Å ha et bra utseende og en kropp som både fungerer som den skal og er til å kjennes ved uten skam er jo vel og bra, men om det ikke er noe på innsiden av den kroppen man kan anse av større betydning og verdi enn selve kroppen er ikke skjønnhet i seg selv mye å være stolt av eller ettertrakte. Det finnes masse pene mennesker og mange unge, flotte veltrente kropper, som det jo er mange som gjerne vil ha en bit av rent seksuelt. Personligheter og gode mennesker med karakter og spesielle indre kvaliteter og verdier går det imidlertid ikke 13 på dusinet av. Å være ung slank og pen er ingen prestasjon og betyr i seg selv ingenting for verden og samfunnets vedkommende, slikt går også fort ut på holdbarhetsdato, så her finnes viktigere ting og bedre mer varige verdier å investere i! Men for all del; Be young and beautyful og nyt det mens du kan, for det vil ikke vare! ;-)

SUNN MIDDAG

Jeg er ganske glad i mat, har nordnorsk gjestfrihet i kulturbagasjen med mange gode husmødre, amtørkokker og to profesjonelle kokker i familien og så mange profesjonelle yrkesfiskere gjennom slektenes gang at familens kunnskaper hva fisk og foredling og fisk faglig må kunne sies å være "på professorstadiet". Jeg liker også godt å be venner og kjente på middag, og kokekunstene mine blir verdsatt. I tillegg har jeg lest meg godt opp gjennom livet på helse/ernæring/medisinske kostholdsråd, og har dertil gode råvarekunnskaper (kjøtt/kjøttvarer/blodmat, melk og melkeprodukter, frukt og grønnsaker, urter, bær mm) med bakgrunn og agronomutdanning i det økologiske landbruksmiljøet i Norge som ung voksen. Jeg har også litt erfaring fra kantine/storkjøkken/kafe og leverte en kort periode kaker og lapskaus til en liten tradisjonsrik delkatessebutikk i Stavanger (med fiskekaker som spesialitet). Jeg har erfaring med å lage mat til mange, lager og anretter lett smørbrød og fingermat til 80, og har ingen problemer med å lage mat til mange. Da jeg var yngre hadde jeg ofte større privatfester med varm/kald mat, hvor vi på det meste har vært 25 stykker inne i min lille stue, i en leilighet på totalt 49kvm. Ved en anledning laget jeg en fin 6-retters middag til 13 gjester en kveld. De siste årene har jeg stort sett kun hatt mindre vennemiddager og noen mindre fester, man blir jo litt sløvere med årene ;-)

Som singel eneboer uten barn (m/katt) har jeg i årevis satt en lavere status når det bare er meg selv jeg har å lage mat til enn når jeg lager mat for andre. Og enda så mye jeg vet om mat og sunn ernæring har jeg aldri praktisert mer enn en brøkdel av det i kortere perioder på meg selv i det daglige. Men med økende alder og en mer sedat livsstil de senere år, der hun som i ungdommen var friluftsentusiast og i perioder fra jeg var 20 fram til 2008 trente veldig hard og på mosjonsnivå har drevet med både jogging/løping/hard styrketrening/sykling/spinning/kickboksing i tillegg til at jeg gikk veldig mye og lange turer det siste året alt for ofte har befunnet seg liggende i sofaen foran tv og ført en nokså usunn og inaktiv livsstil, så det har blitt litt overvekt og denslags utav det, og selv om jeg utenom hud/allergi og astmaplager er velsigna med sterke fiskergener, god fysisk helse og en sterk grunnfysikk og dertil innehaver av et så godt immunforsvar at jeg utover litt snue om vinteren og astmahoste pga røyking så og si aldri pleier å få det som går rundt av influensa, omgangssyke og denslags virusinfeksjoner, aldri har fått betennelse i noe sår og har kommet uskadd fra allslags kræsj bom bang i livet med flere liv en den mest seigliva bakgårdskatt. Vekta har ellers gått opp og ned fra jeg var barn avhengig av hvor aktiv/inaktiv jeg har vært og hvilke vekslende livs og arbeidssituasjoner jeg har vært i gjennom årene, så jeg kan uten at slankekur er involvert lett svinge 10-kilo opp eller ned i løpet av en kort periode alt etter hvordan livet til enhver tid er. Har jeg latt meg selv bli for alt for tung har det alltid stoppet naturlig på et punkt hvor jeg en dag bare har sagt at "nei nå orker jeg ikke være feit lenger" og så har jeg strammet inn dietten og lagt meg i hardtrening. Jeg merker imidlertid at jeg ikke lenger er så flink til å disiplinere, motivere og pushe meg selv på egenhånd som da jeg var yngre, og selv om det har kommet noen kilo på magen har jeg ingen store komplekser for det og har stadig generelt god fysisk helse og har beholdt mye av muskelmassen fra jeg drev med hard styrketrening selv om jeg ikke lenger er så sterk som jeg var da jeg var yngre.

Jeg sliter imidlertid med en alvorlig posttraumatisk lidelse som også gir seg en del nokså sterke fysiske/psykosomatiske/nevrologiske/muskulære plager i perioder og da er det, særlig når man er i sitt femtiende år antagelig på tide å begynne å anstrenge seg litt for å komme seg i litt mer veltrent fysisk form igjen, prøve å redusere vekta litt og investere litt mer tid i å lage god sunn mat til meg selv i hverdagen, selv om motivasjonen veksler.

De som har fulgt bloggen min har nok lagt merke til vekslingen mellom gode tantetips m tema helse/livsstil/ernæringsstoff og lange "tematisk tunge" personlige blogginlegg. Nå prøver jeg igjen på en ny intervall m sunn ernæring og har satt meg fore at jeg vil prøve å lage god sunn, mat til meg selv nå fremover og se om jeg kan få det til å funke og innarbeide det som en god varig vane. Kan ellers skryte av at selv om jeg ikke har drevet med noen form for mosjonstrening siden 2008/2009 da jeg møtte veggen etter overtrening, har jeg iflg legen min stadig "blodtrykk og puls som en idrettsungdom". Jeg har da heller ikke bare sittet "på rævva" i senere år heller, selv om jeg ikke har mosjonertdog har hatt endel hardt fysisk arbeid som profesjonell renholder, hagearbeid hvor jeg i fjor vår høymotivert nesten slet meg helt ut i våronna ved anlegg av en sansehage for et eldresenter etter frivillig engasjement. I tillegg til å prøve å legge meg litt i selen for å spise sunnere vil jeg også be min fastlege om å henvise meg for til en lungetreningsgruppe ettersom astmaen har begynt å hemme meg endel.

IDAG HAR JEG DERMED LAGET EN GOD SUNN MIDDAG TIL MEG SELV:

Torsk med chilli og chorizosmør, søtpotetmos, råkost  av broccoli/sukkerert/hodekål/gulrot/purre/rød paprika og mintomater i flere kulører. Det smakte ikke så verst og var enkelt og kjapt å lage:

INGREDIENSER TIL MORGENDAGENS MIDDAG ER OGSÅ INNKJØPT:

Da blir det kyllingklubber krydret med basilikum, hvitløk, oregano og rosmarin med grønnsakspasta garnert med litt parmesan og en liten salat fra kjøleskapsbeholdningen på siden. Det kan være jeg attpåtil går så langt at jeg varmer opp en halv liten hvitløksbaguett ved siden av. Det skulle bli en fullverdig, sunn, velsmakende, enkel, og rimelig hvedagsmiddag som kan lages på 1-2-3, men jeg syns det er kjipt at det er så utrolig lite og finne i en-personspakninger, så d blir mye rester selv om man kjøper de minste pakningene av det som er, som i denne middagsmenyen. Det er jo egentlig mat til 2 voksne-minst! Parmesanen er imidlertid basisvare her i huset, så den plasseres på "parmesanstedet" i kjøleskapet.

Håper middagsmenyene kan være til inspirasjon for flere, som måtte stille seg et av livets store eksistensielle spørsmål i hverdagen: "Hva skal vi ha til middag i morgen...?" ;-)

ÆRLIG TALT!

Big is NOT beautiful!  Og ikke bra for helsa heller, så nå er det tid å gjøre noe med det. Ikke har jeg trent aktivt på flere år, og astma og røyking går ikke så godt sammen, så det siste året har jeg ligget for mye på sofaen (og røyket! ;-) og blir ikke bedre av det. So lets face it: Jeg er feit, og nesten sykelig glad i god mat, spiser sunt og trener hardt en tid og så er det på an igjen, og sånn har det gått gjennom livet, fra superfit til superfeit og tilbake omatt og omatt og det med kun et år eller to års mellomrom, ti-tyve kilo opp eller ned i løpet av et drøyt år har ikke vært uvanlig for meg, så kanskje har jeg en slags spiseforstyrrelse (Jeg har ingen store komplekser eller sykelig opptatthet av kropp og utseende i det hele, men slet med overvekt fra tidlig barndom og som tenåring var jeg langt i retning av anorexia før jeg trente og slanket på meg bulimi i en forelskelse i gymlæreren på gymnaset) Regner meg som frisk av det nå men er så glad i mat og i perioder virkelig eter jeg mer en det normale. Det er antagelig ikke sånn helt normalt og som det skal være, men vår Statsminister og Siri Grande lider visst av det samme, og de permanent, ikke som meg som svinger pendelen tilbake når jeg har spist meg for stor. Og tar tak, går ned og kommer i form for så å spise det på meg igjen i inaktive perioder.

Et år slanket jeg primært gjennom beinhard trening og sunn- men mye mat, langsomt bort 16 kg fra februar til november, men i konfekt og likør sessongen fra slutten av november til nyttår la jeg på meg 9kg. Og det var ikke måte på hvor mye jeg trente, for når jeg først trener skal det liksom være "på militært combatnivå" ;-) Jeg trente både kickboksing, spinning, svømming, løp, gikk og gikk og løftet så tunge vekter at noen av gutta på gymen ble mobbet fordi de måtte ta av vekt på apperatene når de kom etter meg.

For bare to år siden var jeg slank og superfit med puls og blodtrykk som en idrettsungdom etter kjærlighetssorg som jeg tok ut i hardt arbeid, med naturlig redusert apetitt og høy forbrenning, hvor jeg levde på high carb-low fat med energidrikker som viktigste næringskilde og eller spiste litt, men bare litt av det meste. Når jeg er fysisk aktiv reguleres apetitten naturlig ned samtidig som jeg forbrenner mer og får mer lyst på sukker, pussig det der, men da pleier jeg rase ned i vekt, så det første jeg har tenkt å gå i gang med nå er trening og kanskje be legen min om en superdiett, slik de bruker før slankeoperasjoner og slikt for her må noe skje, så jeg tar opp kampen! Men denne gangen skal jeg prøve å ta det mer rolig og jevnt, med de største ambisjonene på dietten, det blir tøft nok. Og så til å starte med bare å begynne å trene lungegruppe for astmatikere og undesøke om det finnes noen lokalt som har kurser i livsstilsendring o.l

HADDE DET BARE VÆRT SÅ ENKELT! (lol) :

Å FÅ TIL VARIGE LIVSSTILSENDRINGER ER NOK DET VANSKELIGSTE AV ALT, MEN DET ER NÅ BEDRE Å TA TAK INNIMELLOM ENN Å BARE GI OPP OG SLUTTE Å BRY SEG. BLE FRISTA TIL DET EN PERIODE RUNDT DE 30 OG DA VEIDE JEG PLUTTSELIG 125KG, OG SLANKEOPERASJON BLE VURDERT, FØR JEG TOK TIL VETT OG SLANKET OG TRENTE MEG SLANK OG FIT IGJEN, SÅ JEG KAN NÅR JEG VIL. DEN GANG SYNS JEG FAKTISK ETTER EN BURNOUT HVOR JEG BRØT EN LANGVARIG KREVENDE OG ANDRE TAPPENDE RELASJONER TIL MENNESKER SOM BARE KREVDE UTEN Å GI NOE TILBAKE AT DET VAR HELT DEILIG Å OGSÅ LEGGE AV ALLE KRAV JEG STILTE TIL MEG SELV OG FOR FØRSTE GANG I LIVET BARE UHEMMET SPISE ALL DEN USUNNE MATEN JEG HADDE LYST PÅ UTEN Å TENKE VEKT OG HELSE, OG ISTEDEN FOR Å HA KOMPLEKSER OG LAV SELVFØLELSE PGA VEKTA LIKTE JEG I DEN PERIODEN FAKTISK Å VÆRE SUPERFEIT! MEN SÅ BLE DET JO TUNGT Å BEVEGE SEG OG JEG BLE SYK AV FEDMEN, SÅ DA FANT JEG EN DAG UT AT NÅ ER DET NOK!

Når det gjelder forholdet til det motsatte kjønn må imidlertid unge jenter slutte å tenke at vekt og antall kilo har så mye å si. Det er ikke det det kommer an på og gutter/menn vil da heller ikke ha en jente/kvinne som bare er opptatt av egen kropp og utseende og har sitt hovedfokus der. La meg si at det aldri har vært såå mange menn som aktivt prøvde å sjekke meg opp, på gata, i butikker og allslags steder som nettopp da jeg var på mitt tykkeste og sykelig overvektig, så det er åpenbart mange menn som ikke bare liker former og bryster men virkelig Store damer. Da er det viktigere hva man selv syns. Akkurat nå er jeg ikke supertilfreds med egen kropp og vekt, det er mer estetisk, føles bedre og er lettere å kjøpe klær når jeg er slank og fit for fight. Og når man ikke lenger føler seg vel Da er det tid å gjøre noe med det. Men endel folk har det sikkert "helt fett" som feite og har Ikke tenkt å gjøre noe med det, selv om de nok må regne med fedmerelaterte sykdomer etterhvert. For selv om noen trives med seg selv som tykke og endel menn syns det er sexy er det ingen som kan påstå at det er sunt for helsa å være overvektig.

Det dummeste jeg hører er ellers når smellfeite folk sier at de har spist "normalt"/spiser lite/like lite som andre og er like aktive fysisk. Det er en umulighet selv med lavt stoffskifte for man trenger bare videregående for å vite at fysisk masse ikke kan oppstå av luft. Det finnes bare en måte å bli smellfeit på: Det er å spise mye og usunn mat og gjerne også være lite fysisk aktiv, selv om maten er den viktigste faktoren. Likeledes finnes det- uansett hvilken diett man velger, omså "sjokoladedietten" bare en eneste måte å tape masse på, dvs å gå ned i vekt og det er å innta mindre energi enn man forbrenner. Det skjer enklest ved å justere kaloriinntaket ned- uavhengig av Hva du spiser, dernest ved å være mer fysisk aktiv, og der er kardio med relativ høy/moderat intensitet av en viss varighet, f.eks jogging (så du blir varm, svett og andpusten) det mest effektive. I den tiden jeg løp/jogget 3 mil i uka kunne jeg stort sett spise hva jeg ville uten å legge på meg, men man skal trene ganske så mye og hardt uten å måtte justere dietten om man vil ned i vekt. Såkalt jojo-slanking er nok forøvrig ikke så usunt som man vil ha det til, for evolusjonsmessig var det jo slik i naturen at det var noen perioder med rik tilgang på føde og andre perioder med sult, så det er vi skapt for. Evolusjonsmessig var det ellers de individene med størst evne til å lagre fett i perioder med mye mat som overlevde sulteperiodene med for lite mat, sånn sett kan du si at de genene som engang gjorde oss som har tendens til å legge på oss til evolusjonens vinnere idag, i et samfunn hvor vi har overflod av allslags mat, fett, sukker og andre lettfordøyelige karbohydrater er "evolusjonens omkostning" i møte med moderne vestlig livsstil, overvekt og livsstilssykdommer. Med alltid "stående" buffet Må vi bruke hodet om vi ikke skal bli tykke og syke.

NÅR MAN HAR HOLDT PÅ Å SLANKE SEG SÅNN HELE LIVET OG OGSÅ ER SÅ GLAD I MAT, SAMT INTERESSERT I HELSESTOFF SITTER MAN JO TIL SIST OGSÅ DER MED MER KUNNSKAP OG INNSIKT I GOD OG SUNN ERNÆRING ENN MAN ORKER LEVE ETTER. OM JEG BARE VISSTE HVA "LITT" ELLER REGELRETT MÅTEHOLD VAR OG IKKE ALLTID ENTEN MÅTTE GI JERNET 100% TRENE, JOBBE OG KLARE MER ENN DE FLESTE ,ELLER DET STIKK MOTSATTE. HER ER DET LIKSOM ENTEN ELLER, LIV OG DØD OG BENPIPENS PLYSTRING ELLER HELT SEDAT- I DET MESTE! HAR ET KLART FORBEDRINGSPOTENSIALE NÅR DET KOMMER TIL Å FINNE THE GOLDEN MIDDEL, FOR IKKE Å SNAKKE OM DISCRETIO IN ALL MANNERS, SELV OM JEG VET SÅ GODT AT FOR MYE OG FOR LITE ER LIKE GALT.

HAVE PATIENS WITH ME, JESUS HASNT FINNISHED ME YET, OG DEN ÅNDELIGE UTVIKLING OG TENDENS GÅR OFTE HÅND I HÅND MED LIVET OG HVORDAN MAN ER OG LEVER FORØVRIG. STABILITET OG TILFREDSHET DET ER HVA JEG LENGTER ETTER, MEN DET ER VEL KANSKJE SÅNN AT DEN MATEN OGSÅ FYLLER NOEN EMOSJONELLE SAVN. HJERTETS SAVN, KROPPENS SUG. NÅ HAR JEG F.EKS LEVD SOM KATOLSK SØLIBATÆR SIDEN 2009! MEN DRØMMER ALTSÅ ENDA I EN ALDER AV 49 OM Å FINNE DEN STORE GJENSIDIGE KJÆRLIGHETEN SOM ER SÅ SJELDEN, MEN ALTSÅ ALDRI HAR VÆRT INNEN REKKEVIDDE. USERIØST OG UFORPLIKTENDE TØYS NÅR DET KOMMER TIL MENN ER JEG UANSETT FERDIG MED, SÅ DER MÅ DET NESTEN VÆRE ENTEN ELLER. GODE VENNER HAR JEG IMIDLERTID NOK AV, SÅ DET ER IKKE SÅNN AT JEG ER ENSOM, SAVNER BARE DEN ENE SPESIELLE MANNEN- VELDIG, MEN KAN JO IKKE SETTE LIVET PÅ VENT. MAN FÅR GJØRE DET BESTE UTAV DET OG VÆRE GLAD I OG TA VARE PÅ SEG SELV UANSETT, SELV OM DET KAN VÆRE FRISTENDE Å HENFALLE TIL Å BARE LABBE RUNDT I EN ASEKSUELL FLANELLNATTKJOLE OG SPISE KONFEKT SOM BARBARA GARTLAND OG HELT GI OPP DET ROMANTISKE OG EROTISKE PROSJEKTET. JEG ER IKKE HELT DER ENDA ;-) Men "ALT HENGER SAMMEN MED ALT".

Ellers syns jeg det må være lov å være åpen ærlig, frittalende, original og spesiell. Gud har ikke skapt oss for at vi skulle ende som masseproduserte blåkopier og om noen velger å leve med en kropp med mye fett på må de også få lov til det. Selv om det er noe som heter både grenser og sunn fornuft. Men man er nå den man er, og i en alder av snart 50 er det på tide å akseptere og anerkjenne seg selv som den man er på godt og ondt, uten at man må stoppe i utviklinga og gi opp ethvert forsøk på forbedring, endring og utvikling i hva det måtte være, og ikke bare kropp, helse og utseende. Man må bevare noen drømmer og noen må være mer bohemsk og fargerike enn andre. Sånn skal det være. Lek og moro må heller ikke stivne i konformitet. Og selv om man er snart 50 kan man da vel fortsatt få være litt "pøpel"...? ;-) Å ta seg selv For alvorlig er ikke av det gode nemlig uten at man med det fremstår KUN som Klovn! De største narrene er de som alltid tar seg selv pinn alvorlig og aldri tør slippe en fis av frykt for hva "folk skal tro". For er kjedelig liv de må ha! Jeg vil ikke leve mitt i ei tvangstrøye av sosial kontroll. Never done that, but been everywhere else! Her i Hardanger sammen med en kristen Diakon med "streng bedehusbakgrunn". Hun "løste og opp litt" etterhver kan du si, hehe :

Jeg kan kle meg pent (liker klassisk og casual stil) og fremstå som den modne fornuftige, siviliserte kvinnen jeg Også er. Men det er vel med meg som med Løven Aslan i Narnja-legenden: "Aslan er snill, men han er ikke tam". Og min Herre brøt da også med endel sosiale konvensjoner og tradisjoner under sitt jordeliv og provoserte noen høye, prektige herrer så til de grader at de fikk ham snekret opp på et kors, så jeg er i så måte i godt selskap med ham og andre "røvere"! Men just i denne fasen er en kamp over for ei tid, etter å ha tapt litt og vunnet litt og kommet et stykke videre, er det nå Krig mot fettet mitt som er under planlegging :-)))

 

Inspirasjon. KICKSTART 2018! ;-)

LÅN ELLER KJØP NOEN INSPIRERENDE BØKER/MAGASINER

LAG DIN EGEN SUPERFOOD-MÜSLI (BLAND OG MIX)

EN ENKEL SALAT KAN OGSÅ FUNGERE SOM EN LETT MIDDAG:

"KNEKKEBRØDDIETTEN" HAR IKKE GÅTT AV MOTEN:

EKSPERIMENTER MED INTERNASJONALE RETTER MED GRØNNSAKER OG KRYDDER. RETTEN UNDER HETER KARNYARIK, FYLT AUBERGINE:

BRUK DET DU HAR I SKAPENE. HER ER GRILLET KYLLING MED SAFRANRIS, LITT MOJO VERDE FRA TENERIFE BLANDET MED YOGHURT, LITT ROTGRØNNSAKER GRILLET SAMMEN MED KYLLINGEN, PICKELED PEPPERS OG TOMAT (MELKESYREGJÆRET- BRA FOR MAGEN).

BRUK HODET NÅR DU HANDLER! TENK GJERNE PRIS, MEN TENK OGSÅ GRØNT. VELG ØKOLOGISKE PRODUKTER OM DU KAN, DE KOSTER OFTE BARE ET PAR KRONER MER, MEN SIKRER GOD DYREVELFERD. SLIK KAN EN SUNN HANDLEKURV SE UT:

OG HVEM SIER AT SUNN MAT MÅ VÆRE DØLL OG KJEDELIG? VÆR KREATIV! SPIS REGNBUEN ;-)

TA EN DETOX-KUR INNIMELLOM, BÅDE I KROPP, HJEM OG LIV! :

JEG ER IGANG MED Å SHINE HELE HUSET, VASKE UT OG RYDDE SKAP FOR SKAP, ROM FOR ROM GRUNDIG:

DET MAN VIL KVITTE SEG MED BØR MAN GI BORT/RESIRKULERE OM DET ER FINE TING ANDRE KAN BRUKE. HER BLIR VENNER SPURT FØRST, RESTEN GÅR TIL FRETEX SOM KAN SELGE DET VIDERE FOR EN BILLIG PENGE MENS OVERSKUDDET GÅR TIL GODE FORMÅL. HER ER LITT AV DET JEG SKAL KVITTE MEG MED:

NÅR MAN HAR FÅTT UT ET LASS ELLER TO ER DET TID FOR Å OPPGRADERE TIL LITT BEDRE STANDARD TILPASSET PERSONLIGE BEHOV. ER I STARTGROPA, BL.A FÅTT KJØPT NYE STOLER TIL SPISEBORDET, OG HOLDER PÅ Å SETTE OPP NOEN HYLLER. HAR MAN LITEN PLASS BØR MAN UTNYTTE DEN PLASSEN MAN HAR BEST MULIG, OG TENKE BÅDE PRAKTISK OG ESTETISK:

 

Sunt&billig. Dagens handlekurv

DAGENS HANDLEKURV OG DAGENS MIDDAG:

Ingredienser middag. Sunn spaghetti med mager tomatisert og mildt krydret kjøttsaus med løk(+ 1ss olivenolje til steking ellers det du ser på følgende tre bilder), sidesalat og parmesandryss. (Bilde av ferdig rett under)

Ferdig Middagsrett:

DAGENS HANDLEKURV:

MAGERT KJØTT: (Proteiner, jern og magnesium)

Karbonadedeig (25.00kr/pk) til dagens middag

Strimlet svinekjøtt (15kr/pk) til souvlaki/kebab. Billig så jeg kjøpte flere pakker

Kyllinglever (49.90kr/pk) til mine franske oksekjøttgryter. Putt i frysen! ;-)

FET FISK:

Makrell i tomat, hakket (16.90kr/eske). Proteiner og god Omega 3-kilde

FRUKT OG GRØNT, NØTTER, BELGFRUKTER OG CARBS:

Fersk grønnsakspasta med 40% broccoli og erter (26.40kr/stor pakke, rekker til 2. - lavkarbo- mer proteiner, Fe, Mg

Økologisk babyleaf salat (19,00kr/65g- liten pakke som rekker for en person i 2-3 dager avhengig av meny), Fe, Mg

Hakkede økologiske tomater. (10,60kr/pk)

Tomat (6,67kr for en stor klasetomat/bifftomat)

*Lykopen som finnes i både friske tomater og konsentrert/prosseserte/varmebandlede tomatprodukter som purè har vist å ha en forebyggende effekt ved noen kreftformer.

Appelsin (8,15kr/1 stk a 0,332 kg)- C vitaminer og fibe

Grønne linser (7,20kr/pk)

Store hvite bønner (8,00/pk- hermetisert i vann)- Karbs, fiber og proteiner

Salte røstede mandler (10kr/pose)

1 lite fint rundstykke av hvete (2,20kr/stk)

MEIERIPRODUKTER:

Økologisk yoghurt naturell (19.90kr/stort beger)- Kilde til proteiner, kalsium og jod, mens syrnet kultur er godt for magen.

Sauser og dressinger:

Hvitløksdressing (19,10kr/stor flaske som varer lenge til kebab o.l)

Sriracha chillisaus (26,90kr/flaske som som varer lenge og kan brukes til mange ulike retter)

 

Midtlivskrise. ET NIVÅ OPP!

Enhver krise bærer i seg muligheter til vekst og å ta det til et nytt og høyere nivå i livet, men også en fare for destruksjon og resignert stagnasjon. Noen ganger ser man at hendelser og relasjoner som førte en inn i en alvorlig krise og prosesser, som for meg innebar en lang bearbeidningsfase av ting som har vært vanskelig i mitt liv med mye uforløst sorg og også sinne, som nå er ved sitt utløp til noe nytt og bedre i mitt liv. Derfor ser de som har fulgt meg en stund også at jeg har tatt en grundig opprydning på bloggen, en liten detox av kroppen og jeg er nå også i gang med en grundig "house-detox" med opprydning og rundvask i alle rom og skap, der det overflødige blir kastet, gitt bort eller kjørt til Fretex og litt nytt og bedre kommer til også i heimens inventar hvor det nå har blitt bedre plass.

Jeg går inn i det nye året med et lyst fremadrettet blikk og tro på livet og alle de mulighetene det bærer i seg. Noen vil ikke være enig, for jeg har tråkket hardt på noen tær i denne prosessen og vel så det, men jeg sier til meg selv : Godt jobba!!! Du har grunn til å ha tro på deg selv, for det er mange som har tro på deg og er glad i deg. Og sammen med dem, og mennesker som har vært en viktig del av mitt liv nå og i ulike perioder og miljøer jeg har vandret gjennom ønsker jeg til høsten å for en gangs skyld feire min egen bursdag med brask og bram og en større fest. For da fyller Bårdsen 50! Og det var ikke sagt at jeg skulle bli så gammel. Jeg slo oddsene og er enda innstilt på å kunne "hente flere og større seire hjem"! Det kalles Livskraft og Livsmot, men det tar eg ikke all ære for sjøl. At jeg har kommet så langt som hit i livet skal både livskraftige fiskergener fra min far, Gud, Ei god gammel nonne, en gammel prest (eller to eller tre, Gud vet! Man skal ikke kimse av gode, gamle, livskloke prester selv om det også finnes de som verken er "heilt goe" eller riktig kloke i den standen) gode venner og andre støttespillere og "gode hjelpere" underveis ha sin del av æra. Og de som ikke blir nevt er ikke glemt! Graditude is the additude! Men mye kommer selvfølgelig også an på en selv og egen innsats, selv om vilje i seg selv og egen kraft ikke alltid er nok.

"Den som lever får se" sa min gamle kloke farmor som var min første veileder, og mye kan endre seg gjennom et liv, så hang in there! Det finnes som regel alltid flere muligheter og alternativer enn man tror når ting ser svart ut, om man bare holder ut et stykke til, og klarer å løfte blikket. Etter å ha vandret i en mørk skog i tjukk tåke kan man pluttselig oppleve at sola bryter gjennom og at det åpner seg en vid slette foran en man ikke visste fantes. Når Gud er med, og når man ikke slutter å tro på kjærligheten og det gode i mennesker og livet selv. Så gi ikke opp før reisen er over av seg selv. Når man er 20 kan man synes livet er uendelig langt om det er trått å gå, men når man har det meste og den verste og tyngste biten bak seg i en alder av 50 ser man anderledes på det og da er det ikke lenger så vanskelig, man kan glede seg over det livet man har og det man har klart å bygge opp og oppnå, og også over den biten og de mulighetene som ligger foran en, den biten av det som er igjen, og om man møter ny motgang vet man at det er forbigående og kan snu rundt neste sving om man jobber litt og gjør kloke valg ved den korsveien og er tro mot seg selv og ikke som Peer Gynt, som hoppet fra det ene til det andre og stadig bøyde av mot den samme bøygen, aldri var tro i noe- heller ikke seg selv, men bare valgte korteste motstands vei, alltid på vei et annet sted, og lot seg drive hit og dit for så å kle av seg roller og lag underveis fordi han var uten kjerne og alltid måtte søke bekreftelse utenfra og i grandiose selvforestillinger og livsløgn. Det er narcissmens tomhet.

Å være tro mot seg selv og ikke redd for å ta en tyngre vei med mer motstand og konfrontasjon som koster uten alltid å tenke så mye på hva andre tror og hva det koster, krever mer og innebærer større risiko, men man har så mye mer å vinne ved det og ved å stå i det som er vanskelig en tid og også våge å se og ta et oppgjør med seg selv, heller enn å flykte. Når man har konfrontert sine egne demoner, tatt et oppgjør med "Fanden" og sett døden i kvitøyet og båret skammen ved å stå ved sitt eget, er det ikke lenger så mye igjen å være redd for. Og når man ikke er redd og har tillit til både Gud og livet selv, så man kan åpne seg for det som er positivt og våge ta det imot som "god nok" og med anerkjennelse av seg selv og sitt egenverd er "ALT" mulig, og dører som tidligere var stengt for en åpne. Innimellom ber jeg faktisk Gud åpne og lukke de rette "dørene for meg", så om noen "closes the door on me" er det til mitt eget og kanskje også andres beste, og som det skal være. Noen broer Skal man brenne, for selv å slippe fri. Gammelt hat og bitterhet skal man også prøve å fri seg fra og gi slipp på og la fare, selv om det kan være vanskelig. For elles påvirker det som har vært ondt deg destruktivt, og de som har gjort deg vondt har fortsatt makt over sinnet ditt. Og sånn vil vi ikke ha det, så la dem fare! De er ikke verdt at du skal ha det vondt! Noen skal man forlate, noen dører skal man lukke bak seg, noen grenser skal man sette!

Noen ganger kan det ikke være både og, ingen evig vaklevoren tvil og Ole Brum mentalitet, men enten eller, ja eller nei, ikke både og. Det kan være brutalt og vondt men det må til selv om det sårer noen. Vil man videre må man sparke ifra! Men gode venner, de som gjør deg godt, vil deg vel, er verdt det og har fortjent det skal du stå trofast ved! Ikke de som i gold grådighet henger ved dine hender og eter hjertet ditt tomt og ulykkelig. Få fokus vekk fra de som krevde deg som er fullstendig i egomørket, som sorte hull med et indre vakum med et eneste blytungt ego uten kjærlighet i sentrum, som vil Ha alt godt men ikke slipper lys fra seg, og bare formørker ditt sin og gjør ditt hjerte også sort om du lar dem. Si dem av, ikke snu deg tilbake og se på dem engang! Jobb deg ut av offerollen en gang for alle og bli en vinner. Det Er mulig! Det er de som gjorde deg vondt og utnyttet deg som er noen store tapere, ikke du. Du har mer å fare med en dem, større indre rikdom.

Det gror blomster på min vei! Her er det frodig og livskraftig. Her er det rom for andre mennesker og jeg bryr meg, jeg ser andre mennesker, og ikke bare meg selv i et fortryllet forskjønnende speil der jeg fremstår uten feil, men speiler meg heller ikke i de som under og nedvurderer meg. Dem om det! Jeg er den jeg er og det rekker i massevis, men jeg har aldri vært den som har hvilt for lenge på mine laurbær, og fyker ikke til himmels av anerkjennelse og ros. Jeg har livserfaring og ballast i livet, så jeg driver ikke av med vær og vind og mitt liv er her og nå. Det er Godt! Å gjøre seg for høye tanker om seg selv er ikke godt. Jeg har beina på jorda og stiler mot Himmelen ;-) Da er man på rett kurs i livet. Og selv om jeg vandrer litt ut på siden, dras jeg tilbake på rett spor, for i troen har jeg et anker for min sjel. Og jeg har tro, jeg har kjærlighet- og da er det alltid håp! Hendene mine er fulle og jeg gir med glede og gjør gjerne noe for andre, holder av og holder om, viser omsorg, og tar gjerne i et tak om jeg får litt ærlig skitt på hendene og jord under neglene, og jeg er alltid gjestfri og har stadig plass til flere. Derfor er jeg "rik" og lever i Herrens Velsignelse og er aldri ensom blant mennesker! Det eneste jeg mangler er den Ene å dele livet med, men han kan jo for alt jeg vet vente rundt neste sving ;-)

Ingenting er umulig, umulig tar bare litt lengre tid

Ingenting er umulig, umulig er bare litt vanskeligere

Men man kan og skal ikke forandre andre, og kan og skal heller ikke prøve å overstyre andres egenvilje og bør respektere andres (vei-) valg.

Men man kan "hjelpe litt til" i forhold til hva man selv ønsker, vil og drømmer om i eget liv. Man kan ikke bare be, vi må gjøre litt sjøl også ;-)

 
 
Og VENNER. HVA HADDE LIVET VÆRT. HVA SKULLE MAN HA GJORT- UTEN GODE VENNER!!! Så her er En til alle dere og en for gamle drømmer vi delte. Man modnes, men noe forblir det samme og noen bånd er helt spesielle og går over avstand på et annet og dypere nivå. Til sist en for mennesker som kjemper for rettferdighet og mennesker som utrettelig holder fast ved sine idealer og drømmer som setter mot i andre. TAKK!
 

Never ever give up. Livet er mye arbeid og et forsknings og utviklingsprosjekt i seg selv, men ikke bare. Det må også være rom for å bare ha det godt, nyte, elske, tulle, leke og le. Og av og til Skal man gå på trynet! Ellers har man ikke levd til fulle og tatt for få sjanser. Ha livsmot folkens. Lev!

OG EN FOR ALLE SOM SØKER DET GODE, FORSTÅR HVA SOM ER VIKTIGST. TIL ALLE SOM BER FOR VERDEN, OG FOR MENNESKENE, ENTEN DE ER JØDER, KRISTNE, MUSLIMER ELLER HINDUER. VI ER ALLE BARE MENNESKER, OG DOWN TO BASIC ER ALLE MENNESKER SÅ GRUNNLEGGENDE LIKE OG HAR DE SAMME BASALE BEHOVENE OG DET SAMME GRUNNLEGGENDE MENNESKEVERDET, OG VI ER ALLE FØDT FRIE, MED EN GUDEGITT FRI VILJE, OG MED DE VALG VI GJØR KAN VI AVGJØRE IKKE BARE VÅR EGEN SKJEBNE, MEN OGSÅ ANDRES, SÅ DET GJELDER Å VELGE GODT. GUD HAR GITT OSS NOEN BUD OG LEVEREGLER TIL VEILEDNING SÅ VI KAN GJØRE GODE, KLOKE VALG TIL VÅRT OG ANDRES VEL, SKJØNT ALLE MENNESKER FEILER FRA TID TIL ANNEN, OG I REALITETEN ER VI OFTE IKKE HELT FRIE I VÅRE VALG. DET VI IKKE KLARER SELV OG DER VI SELV KOMMER TIL KORT FINNES DET HELDIGVIS HJELP OG EN UUTØMMELIG KILDE AV KRAFT OG KJÆRLIGHET I GUD, SOM VED KRISTUS ER GJORT TILGJENGELIG FOR DEN SOM TROR. HER ER HANS EGEN BØNN :



 



 
 
 


 
 
 
 


 

 

Chili er sunt for deg!

FOTO: frukt.no

Jo rødere, jo sunnere

Chilipepper er blant annet en kilde til antioksidantene karotenoider og flavonoider, og  det er herfra den får sin sterke røde farge.? Jo rødere chilien er, jo mer fargestoffer inneholder den. Chili inneholder A, B og C-vitaminer, kalium og kopper og er verdens mest brukte krydder. Chili inneholder store mengder capsaisin. Det er dette kjemiske stoffet som gjør at chili er sterkt og gir en brennende smak i munnen. Capsaicin er svært irriterende på slimhinner og hud, og det binder seg til smertereseptorer som normalt reagerer på varme. Iht til studier er det knyttet helsefordeler til dette stoffet.

Blant annet kan det påvirke forbrenningen ved at det fører til økt adrenalinutskillelse slik at fett brytes raskere ned i kroppen. Chili kan også redusere apetitten og dermed får man lavere energiinntak. Chili er en kilde til B6 som bidrar til normal energiomsetning og er viktig for nervesystemet.

? Chilien aktiverer smertenerver og temperaturfølsomme nerver i munnen, og lurer hjernen til å tro at temperaturen er høyere enn den er. Det får kroppen til å svette for å prøve å regulere temperaturen tilbake til normalen. 

Og det er nettopp på grunn av disse faktorene at chili også kan øke forbrenningen din.Derfor kan et moderat inntak av chili daglig gi en positiv effekt når man ønsker å gå ned i vekt. Chili har både lavt energi og fettinnhold.

Videre er chili godt for hjertet og blodsukkeret. Økt forbrenning ved inntak av chili stimulerer også blodsirkulasjonen, som igjen blant annet kan motvirke dannelsen av blodpropp. Rent kroppslig er det mye som skjer i kroppen når vi spiser chili. ? Chili kan både redusere blodkolesterolet,  og triglyseridnivået (høyt kolesterol).

Chili er proppfull av antioksidanter som beskytter oss mot frie radikaler som kan skade celler, protein, arvestoff og annet vev. Radikalene dannes naturlig i kroppen hele tiden, men mye dannes når du er ute i solen, røyker eller puster i forurenset luft. Antioksidanter er også nødvendig for et sterkt bindevev i hud, brusk, bein og tenner. Chili inneholder også mye vitamin C, en kraftig antioksidant som bekjemper frie radikaler i kroppen og dermed kan redusere tegn på aldring av huden. ? Vitamin C fornyer vitamin E og fremmer jernopptaket. Det er også nødvendig for et sterkt bindevev i hud, brusk, bein og tenner.

Sterkt krydret mat er i flere mindre studier satt i sammenheng med lang levetid, kan bidra til å forebygge tidlig død og minske risikoen for kreft, hjertesykdom og luftveissykdommer. Studiene spriker dog litt. ? Når det gjelder kreft, er det studier som har vist at chili kan ha en beskyttende effekt for enkelte kreftformer, mens andre studier har vist at chili også kan øke risiko for kreft. Det samme gjelder for gastrointesinale sykdommer og hudsykdommer, studier viser både gunstige og mindre gunstige effekter av chili. Det beste er å velge økologisk chili, så får du iallfall ikke i deg sprøytemidler/miljøgifter. Denne økte risikoen kan derimot være knyttet til at de som spiser store mengder chili i land som for eksempel Thailand og Mexico også kan ha fått i seg miljøgifter fra chilifruktene. Foreløpig er det ikke gjort omfattende nok studier for å grunngi entydig vitenskapelig dokumentasjon til å kunne anbefale å spise chili for å oppnå helsemessige effekter. Chilien har uansett flere gode helsefordeler, så det er ingen grunn til å ikke inkludere denne grønnsaken i matlagingen din. Brukt som et naturlig krydder i matlagning for å fremme smaken i enkelte retter er det imidlertid fritt fram.

Den gode effekten av krydder med capsaisin er uansett dokumentert i flere studier. chili øker blant annet kroppens evne til å oppløse et stoff som heter fibrin, og som er avgjørende I dannelsen av blodpropp. I kulturer der man spiser mye chili, har de tradisjonelt en mye lavere forekomst av hjerteinfarkt, slag og blodpropp i lungene enn vi har. Og Enkeltstudier har påvist at forekomsten av kreft er lavere i populasjoner med høyt forbruk av krydder.

Chili ser også ut til å kunne ha en positiv effekt ved Diabetes type 2. Det er vist at chili i et måltid senker kroppens behov for insulin etter måltidet (helt ned mot en halv mengde), fordi cellene svarer bedre på det insulinet som lages. Når det gjelder insulinfølsomhet er det likevel slik at de fleste studier er gjennomført på mus, og disse resultatene kan man ikke overføre til mennesker. Det samme gjelder også for vektreduksjon ? likevel kan chili ha en liten effekt her.

Salt er ikke som noen kan ynde å tro farlig, men en essensiell del av et sunt kosthold. Kroppen og hjernen kan ikke fungere uten salter. Det er bare ikke bra å spise For mye salt. For de som pga høyt blodtrykk og annet må følge en saltfattig diett øker chilli, andre krydder og urter smakeligheten på maten så man trenger mindre salt for en god smaksopplevelse. Chili er en kilde til kalium som bidrar til normalt blodtrykk.

Chilli er også på Lav FODMAP, og kan trygt spises av mennesker med inflamatorisk tarmsykdom, og bidra til å lindre symptomene. Chili virker også konserverende/hemmer skadelige bakterier. (Før man begynner å sjekke ut om man er intolerant mot matvarer, må man få avkrefte annen alvorlig tarmsykdom, som Chrons sykdom, cøliaki eller ulcerøs colitt.)

Siden chili er så sterkt svarer hjernen med å utløse endorfiner. "Kroppens egen morfin". De virker smertestillende og kan gi en vedvarende gledesfølelse (som ved trening). ? Endorfinene får oss også til å slappe av, noe som igjen betyr at musklene rundt blodårene slapper av, og vi får et lavere blodtrykk.

? Generelt er det slik at skal man ha effekt må man spise en viss dose rutinemessig over lengre tid, men vi vet ikke om det finnes noen optimal dose. Dessuten kan man jo dra nytte av chilliens varmende egenskaper i den kalde årstiden, tilsatt i en kopp varm kakao, gjerne laget på mørk sjokolade så den blir ekstra sunn ;-)

MAKE IT HOT BABY!

Kilder: Jo du har rett. Jeg har vært på tjuvtokt ;-)  Satte meg ned og googlet det jeg kunne finne av seriøs informasjon om helsegevinster av chilli, og har blant annet klippet, limt og omskrevet fra http://bama.no

NORSK HELSEINFORMATIKK SOM HAR EN REKKE MEDISINFAGLIGE ARTIKLER OM KOSTHOLD OG HELSE BLIR OGSÅ SIKKERT BARE GLAD FOR LITT EKSTRA REKLAME, SÅ JEG TROR JEG ER HELT INNAFOR HER. https://nhi.no/

 

DETOX!

Kjører på med en hjemmelaget detox her (forenlig med lavkarbodiett)

ANITAS DETOX:

1 hel rød chilli med frø kuttet i store biter

1 hel liten hvitløk, hele fedd uten skall

1 stilk stangselleri i store biter

1 stykke fersk ingefær i biter (ca 1X4cm)

saften av en hel sitron

ca 1 ts balasamicoeddik

en god klype urtesalt (ca.1/2 ts, +/-)

1/2-1 ts gurkemeie

6-8 dråper balsamico

ca 1 glass (2,5-3 dl) tomatjucie

litt pepper (bare litt, mest for smakens del)

Alt kjøres jevnt i blender.

Får fart på forbrenningen og gir økt utskillelse av giftstoffer i urinen (mørk urin). Smaker faktisk ikke så verst (omtrent som en god bloody Mary)